1. Innledning

Kjære alle sammen,

Nortib har kalt sitt seminar "Nye muligheter med IP". I morgen skal jeg delta på et seminar som heter "Bredbånd – luftslott eller mulighetenes marked". Nå håper jeg ikke situasjonen er så "svart-hvitt" at vi må velge enten mellom "luftslott eller mulighetenes marked". Bredbånd er i alle fall en problemstilling som tas med i mange sammenhenger om dagen. Og det er viktig – fordi bredbånd er et område som kan gi muligheter, tjenester og anvendelser som styrker Norges verdiskapning og vårt velferdsgrunnlag.

Som alle vet er det ingen gitt å bare "vedta" en politikk; for eksempel at bredbånd skal dekke hele landet eller at Norge skal bli et ledende informasjons- og kunnskapssamfunn. Riktignok mener jeg at Norge har et godt utgangspunkt for å gjøre nettopp det. For eksempel er Norge i følge World Times Information Society Index (ISI), en av de ledende nasjonene i informasjonsøkonomien. Norge har nå rykket opp fra 4. til 2. plass, bare forbigått av Sverige, i denne rangeringen som er basert på landenes evne til å ta i bruk IT. Samtidig har OECD nylig publisert rapporter som viser at Norge i mindre grad enn andre er i stand til å utnytte ny teknologi, og at våre priser for aksess til Internett ikke er blant de laveste.

Det er uansett en stor utfordring å stake ut den kursen som skal utvikle Norge som et informasjons- og kunnskapssamfunn. Rundt oss kan vi nå oppleve en rask teknologisk utvikling og pågående sammensmelting av markedene for kringkasting, tele og IT. Det jeg tror vi kan være enig om er at:

• Det er en utfordring for både privat og offentlig sektor å til enhver tid ha den kompetanse som kan møte disse utfordringene.
• utviklingen gir oss mange varierte og spennende oppgaver, men det kreves vilje til omstilling for å kunne få gevinster av mulighetene som vi vet finnes.
• For å realisere gevinstene er de viktigste ressursene menneskers skaperevne, trygghet og livskvalitet. Teknologien i seg selv skaper ikke et bedre samfunn.

For å finne nøkkelen til økt verdiskapning, vekst og velferd trenger vi engasjement og handlekraft og vi må ikke minst ha samhandling mellom det offentlige, næringsliv og arbeidstakere i privat og offentlig sektor. Dessuten er vi avhengig av at vi kan møte i fora som dette for å drøfte de felles og krevende muligheter og utfordringer som IKT-utviklingen gir, og hvordan vi kan bruke teknologien til å nå de samfunnsmål vi har satt for fellesskapets utvikling.

2. Betydningen av telepolitikk

Det er nå over 3 år siden de siste enerettene ble avviklet i Norge og EU. Liberalisering av telemarkedet har ført til en positiv utvikling med etablering av flere aktører, et økende tilbud av tjenester og fallende priser. Dette er en utvikling myndighetene ønsker å styrke. Norge har tradisjonelt sett i internasjonal sammenheng hatt lave priser på telekommunikasjonstjenester i 1990-årene. De siste tallene fra OECD viser som nevnt at Norge ikke ligger i tet når det gjelder lave priser for aksess til Internett. Telemyndighetene vil jobbe hardt for å legge rammebetingelsene til rette for å bedre dette. Det er viktig for Norges konkurranseevne å kunne sikre en posisjon med fortsatt lave priser på telekommunikasjonstjenester. Som et ledd i dette arbeidet settes det nå i gang en utredning som skal gi oss oversikt over det norske Internettmarkedet. I den forbindelse vil vi også se nærmere på ordninger som innebærer bruksuavhengig prising av tilgang til Internett.

Et marked som foreløpig kun er i en tidlig fase, men som ventes å bli en viktig drivkraft i økonomien i tiden framover – er markedet for bredbånd.

3. Bredbåndsutbygging for hele landet!

3.1 Hva er bredbånd?

Bredbånd sier noe om overføringskapasiteten i telenett. Vi er nå vitne til en utvikling som åpner for nye typer tjenester og anvendelser som kombinerer elementer fra tradisjonelle tele-, IT- og kringkastingstjenester. Disse tjenestene er interaktive og gir økte valgmuligheter for brukerne. Slike tjenester og produkter krever høy overføringshastighet. Overføringskapasiteten som er tilgjengelig avgjør hvilke typer tjenester den enkelte bruker har mulighet til å utnytte og hvor mange tjenester man kan benytte samtidig. Et utvikling med økt bruk av video og multimedia og flere samtidige brukere vil føre til betydelig økt trafikkvolum og krever økt båndbredde dersom det ikke skal oppstå flaskehalser.

Sett fra myndighetenes side ønsker vi ikke å avgrense konkret hvilken type kapasitet (og dermed teknologi) som ér bredbånd – men vi sier at bredbånd må være en overføringskapasitet som gir den enkelte bruker mulighet til å benytte moderne multimedietjenester.

3.2 Markedstilbudet

Per i dag er utviklingen av markeder for tilbud om tilgang til bredbåndsnett og -tjenester i en tidlig fase over hele Europa. OECD har nylig gjort en kartlegging av den tidlige fasen av bredbåndstilknytning i ulike land, og kommet til at Norge er et av de landene der utbyggingen har kommet kortest. Her har vi en utfordring. For å si det ganske direkte – vi er ikke der vi ønsker å være. Vår målsetning er å stimulere til rask utbygging og tilgang til bredbåndsnett og -tjenester i hele landet.

Utviklingen i markedet er dynamisk, og markedsaktørene foretar store investeringer både i oppgradering av eksisterende infrastruktur/bygging av ny infrastruktur og utvikling av kapasitetskrevende tjenester basert på multimedia og levende bilder.

Først om fremst er det aksessnettene som vil være en flaskehals for utviklingen. Transportnettene har allerede betydelig kapasitet. Kostnadene ved bygging/oppgradering av aksessnett er vesentlig høyere enn ved utbygging av transportnett. Det tilbys i dag en rekke tilknytningsformer over aksessnettene. Tilbyderne benytter ulike teknologier – kopper, fiber, koaksialkabel, radiolinjer og satellitt. Digital TV vil eventuelt også bli et alternativ. Markedsføringen mot kundene er aktiv – og mange av tilbyderne hevder å "ha akkurat det du som kunde har behov for" og videre at det er "kun vår løsning som er bredbånd".

I bedriftsmarkedet baserer man seg oftest på leide samband eller egne nett med høy kapasitet. I husstandsmarkedet er tilbudene, med få unntak, begrenset oppad til maksimalt 2 Mbit/s (og de fleste tilbudene ligger også under dette).

Prisene for høyhastighetsaksess har falt når det gjelder bedriftsmarkedet, men anses av mange fremdeles for å være for høye. Dette begrenser også bruken av tjenestene.

3.3 Nytte av og behov for bredbånd

Infrastruktur er en viktig forutsetning, men like viktig er det at "nettene" fylles med anvendelser, tjenester og produkter. De internasjonale IKT-markedene preges av at det blir foretatt store investeringer for å utvikle nye tjenester og innholdsprodukter. Mobilkommunikasjon, Internett og elektronisk handel er vekstområder. Vi ser også at aktørene tilpasser seg nye markedsmessige omgivelser (sammensmelting tele, IT og kringkasting) for å nå ut til kundene med et bredt tilbud.

Det er vanskelig i dag å forutsi framtidens tjenesteutvikling, men her ligger alle mulighetene åpne! Den generelle utvikling vi ser i dag, og som trolig vil forsterkes, er overgangen fra talekommunikasjon til data- og multimedieanvendelser. Utviklingen vil også forutsette tilgang på høyere overføringshastighet i telenettene.

Når det gjelder nytte og behov synes det å være veldig mange uutnyttede muligheter og gevinster ved å ta i bruk bredbåndstjenester, både innenfor husstander, næringslivet, offentlig forvaltning og utdannings-, helse-, medie- og kultursektoren. Det allmenne bildet som tegner seg er at ulike brukerkategoriers kapasitetsbehov vil øke betydelig framover, men etterspørselen vil være avhengig av pris.

3.4 Bredbånd til hele landet

I november 1999 ble det satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som fikk i oppgave å vurdere behovet for en nasjonal satsing på bredbånd. Arbeidsgruppen la i april 2000 fram sin rapport "Bredbånd til hele landet – forslag til nasjonal satsing". Arbeidsgruppen anbefalte en nasjonal satsing for å stimulere til utvikling av bredbåndskommunikasjon bygd på 4 tiltaksområder: a) tiltak for styrke konkurransen i telemarkedet, b) etterspørselsstimulerende tiltak overfor offentlig sektor, c) tiltak for å sikre tilgjengelighet for alle og d) koordinerings-, utviklings- og tilretteleggingsaktiviteter.

Arbeidsgruppens rapport dannet grunnlag for Regjeringens handlingsplan for bredbånd, som ble lagt fram oktober 2000. Handlingsplanen inneholder 35 tiltak som har som hensikt å bidra til en rask og bred geografisk utbygging av bredbåndsnett i Norge. Regjeringen mener bredbåndspolitikken skal baseres på to typer tiltak:

1. På tilbudsiden er myndighetenes rolle i første omgang å stimulere til
   konkurranse (også når det gjelder dekningsområde). Planen bygger på forutsetningen om at markedsaktørene skal stå for utbygging og utvikling innenfor et konkurranseorientert marked.
2. Styrking av offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og -tjenester. Ved at offentlig sektor tar i bruk bredbåndsnett og -tjenester kan tjenestene til næringsliv og publikum forbedres, men minst like viktig - statlig innsats vil kunne virke utløsende på markedets investeringer ved at markedet får en "kritisk masse" av brukere.

For å sikre tilgjengelighet for alle i hele landet kan det i tillegg bli nødvendig med særskilte statlige tiltak for å sikre tilgang til bredbåndskommunikasjon i områder og overfor grupper det er usikkerhet om markedet vil dekke på kommersiell basis til rimelige priser.

Regjeringen har som mål at styrking av konkurransen og styrking av offentlig etterspørsel skal bidra til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002.
• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Dette er krevende målsetninger. Skal vi nå det første målet ved utgangen av 2002, er det behov for felles anstrengelser fra offentlige virksomheter, næringsliv og ulike interesseorganisasjoner.

I statsbudsjettet for 2001 ligger det inne i størrelsesorden 300-350 mill kr til tiltak relatert til bredbåndsutviklingen. Hovedutfordringen for Regjeringen framover er å sikre bredbånd til skole, bibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner. Dette følges opp gjennom følgende:

• UNINETT veileder og stimulerer utbygging av bredbåndsnett til skolene (KUF),
• igangsetting av en plan for bredbånd til bibliotekene (KD),
• lansering av tiltaksplanen "Si @!", en plan for elektronisk samhandling (SHD),
• Fylkeskommunene er gitt signal om å prioritere tiltak innenfor IKT og lokal IKT- infrastruktur (KRD) og
• en rekke eksisterende tiltak som helsenett, HØYKOM, gjennomgang av regelverk for telesektoren, eNorge etc.

Nærings- og handelsdepartementet vil legge inn statusrapportering på oppfølging av tiltakene i forbindelse med lanseringen av eNorge 3.0 i juni, og planlegger ellers en egen statusrapportering om bredbånd. For å styrke oppfølgingen av ambisjonene i handlingsplanen ytterligere har NHD (som koordinerer oppfølgingen av planen) etablert et partnerskap (i form av etablering av et prosjekt) mellom offentlig og privat sektor.

Jeg vil nevne noen klare utfordringer vi står overfor i bredbåndsarbeidet:

1. Skjer utbyggingen raskt nok?
Det foretas store investeringer i bredbåndsutbygging, men skjer det raskt nok – og hvor store deler av landet vil markedet dekke på kommersielle vilkår? Er konkurransen sterk nok? Regjeringen ønsker å stimulere til rask utbygging over hele landet. I samspill med de private aktørene er det viktig at vi nå framover:

• følger nøye med i markedets utbyggingstakt av bredbåndsnett,
• identifiserer evt. flaskehalser/barrierer for utbyggingen.

2. Mobilisere kommunene
Kommunene har en meget viktig rolle i bredbåndsutbyggingen, og er en viktig bidragsyter til gjennomføring av tiltakene i både i handlingsplanen for bredbånd og i eNorge-planen. Det finnes mange eksempler på kommuner og regioner som arbeider godt og kreativt med bredbåndsanvendelser og utbygging. Kommuner som bl.a. Gloppen, Ryfylke-kommunene, Bø i Telemark og Haram har vært tatt frem som gode eksempler. Disse har valgt ulike modeller for selve utbyggingen – mht. at kommunen selv foretar en utbygging, samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner/privat sektor. Noen kommuner er i ferd med å komme etter, mens mange ikke har tatt tak i utfordringen i det hele tatt. Kommunal rapport fra 10. mai viser til at to av tre kommuner bidrar med penger til å skaffe bredbånd til lokalsamfunnet.

3. Det synes å være et stort behov for informasjon og veiledning overfor kommunesektoren og deler av næringslivet når det gjelder planlegging, anskaffelse, nytte og bruk av bredbånd.

I første fase må kommunene se nærmere på hvilke muligheter som finnes for hva bredbånd kan benyttes til, og definere sitt behov. I denne fasen er det mange som ønsker seg tilgang til kompetanse på bredbånd, og som oppgir at kompetanse og ressurser er en knapphetsfaktor.

Det er nå i ferd med å bli tatt flere initiativ som har med veiledningstjenester for bredbånd å gjøre. Det er bl.a. viktig å få spredd de (gode) erfaringene som nå gjøres i ulike kommuner. For å oppnå dette har NHD tatt initiativ til å bringe bl.a. Høykom og AAD sammen for å identifisere og dra nytte av synergier i de satsinger de planlegger.

4. Fokuset på innhold og anvendelser må økes.

5. Sikre felles utnyttelse av eksisterende og nye framføringsveier for telenett.
Vi ser nå en utvikling der teletilbyderne anlegger nye kabeltraseer på "kryss og tvers". Inntrykket fra media er at tilbyderne hittil i liten grad har samarbeidet om framføringsveier, og at ulike tilbydere har gravet opp den samme gaten "flere ganger på rad". Samtidig utgjør framføringsveiene en stor kostnadskomponent ved å bygge ny infrastruktur. Som oppfølging av handlingsplanen for bredbånd har Samferdselsdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe der alle relevante parter er med for å vurdere tiltak som kan bedre denne situasjonen. Arbeidsgruppen skal etter planen levere en rapport i juni 2001.

4. Konklusjon

Bredbåndsutviklingen gir mange muligheter for næringsutvikling. For å få etablert mer næringsvirksomhet er vi sett fra myndighetenes side helt avhengig av at det tas lokale initiativ og at det finnes kreative mennesker som satser på det de tror på. Myndighetenes jobb er å legge rammebetingelsene til rette for satsing – og det skal vi gjøre så godt vi kan.

Lykke til med resten av arrangementet!