-Akuttmedisinsk beredskap dreier seg om kvaliteten på den delen av helsetjenesten som ofte møter pasient først, sier helseminister Tore Tønne.

Kvaliteten på norsk akuttmedisin er god. Men det er rom for forbedringer. Styrking av akuttmedisinsk beredskap er et ledd i regjeringens arbeid for å bedre landets helsetjeneste. Kravet til de akuttmedisinske tjenestene må være at den har høy faglig standard og gir et likeverdig tilbud til hele befolkningen, sier helseministeren.

Ambulansebiler
Det er i dag ikke spesifiserte krav til bemanning, kompetanse eller responstid for ambulansetjenesten. Regjeringen setter i meldingen en norm for responstid, det vil si tiden det tar fra en melding er mottatt til en ambulanse er fremme hos pasienten. Ved akuttoppdrag i byer og tettsteder skal 90 prosent av befolkningen nås på 12 minutter, i grisgrendte strøk skal 90 prosent av befolkningen nås på 25 minutter. Ved hasteoppdrag er normen satt til henholdsvis 30 og 40 minutter. Det foreslås også et krav om at ambulansebiler i hovedsak skal være tomannsbetjente og at minst en av personellet har fagkompetanse på nivå med fagbrev.

Luftambulanse
I tidligere utredninger har det vært forslag om å endre basestrukturen for luftambulansetjenesten. Regjeringen mener at basemønsteret skal opprettholdes med 11 helikopterbaser og 6 flybaser som i dag. Hvis det skal etableres nye baser i fremtiden må det skje ut fra behov for økt beredskap og etter disse prinsippene: nærhet til sykehus, likeverdighet, dekningsgrad og helseøkonomi.

Blant de viktigste forslagene for øvrig:
Etablering av et nasjonalt kompetansesenter for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Kompetansesenteret skal ha som en av sine hovedoppgaver å utvikle nasjonale retningslinjer og standarder for de berørte tjenestene.

• Utarbeidelse av en felles forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som skal bidra til samordning av regelverk og retningslinjer.

• Det er gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten i Statens luftambulansetjeneste. Meldingen fastslår at tjenesten minst skal basere seg på luftfartsmyndighetenes krav til sikkerhet. I visse sammenhenger skal tjenesten definere egne høyere standarder for bedre sikkerhet.

• Luftambulansetjenesten skal inntil videre være et statlig ansvar.

• Rasjonalisering av akuttberedskap i spesialisthelsetjenesten, særlig når det gjelder kirurgisk beredskap i sykehus. Der forholdene ligger til rette for det, oppfordres de regionale helseutvalgene til å skille mellom indremedisinske og kirurgiske beredskapsfunksjoner. Det oppfordres også til mer oppgavefordeling mellom sykehus når det gjelder større planlagte inngrep, samt sentralisering av visse prosedyrer til enkelte sykehus.

• Etablering av et statlig luftambulansekontor i Rikstrygdeverket med ansvar for både helse- og transportdelen av tjenesten, for bedre integrering i den øvrige ambulanse- og helsetjenesten.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Gerd Vandeskog, 22 24 87 06