- Erfaringene viser at handlingsplanen er en vellykket statlig satsing, sier sosialminister Guri Ingebrigtsen. Handlingsplanen har vært nødvendig for å bygge opp kommunenes pleie- og omsorgstjenester, og jeg er fornøyd med kommunenes innsats de to første årene av planen. Selv om det fortsatt vil være utfordringer i denne sektoren, mener Regjeringen at det er naturlig at handlingsplanen avsluttes etter at den vedtatte planperioden er over, og at det kommunale selvstyret igjen tar over, sier Ingebrigtsen.

Erfaringer så langt

De to første årene har planen ført til i overkant av 6 000 nye årsverk og tilsagn fra Husbanken om bygging av 11 700 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette er helt i samsvar med de vedtatte målsettingene.

Målet for hele perioden 1998-2001 var 12 000 årsverk, kommunenes planer så langt viser 11 500 årsverk. I samme fireårsperiode var målet 24 400 boenheter, kommunene planlegger 26 000 sykehjemsplasser/omsorgsboliger.

- Det viktigste med denne planen er at det er en omsorgsreform, og ikke bare en boligreform. Det betyr at rom skal følges opp med personell, sier sosialministeren.

Behovet for tjenester

Nye befolkningsprognoser viser at økning i tallet på eldre over 80 år er lavere enn tidligere anslått, og veksten i neste 5 årsperiode er lavere enn i den perioden vi nå er inne i. I tillegg er tallet på personer i aldersgruppen 67-79 år synkende. Nyere forskning viser at eldres helsetilstand kan være i ferd med å bedre seg, og at den husholdsbaserte omsorgen er mer stabil enn tidligere antatt. Dette er faktorer som tilsier at behovet for tjenester er lavere enn tidligere antatt. Dette må imidlertid vurderes opp mot en fortsatt sterk vekst i antall eldre over 90 år, og også i oppgavefordelingen mellom sykehusene og den kommunale helse- og sosialtjenesten.

Regjeringen har foretatt en samlet vurdering av disse forholdene, og finner ikke at det er grunnlag for å endre målsettingen om 24 400 bygningsmessige enheter og 12 000 årsverk i den vedtatte planperioden. For perioden 2002-2007 kan det være behov for anslagsvis 5 000 bygningsmessige enheter og 5 500 nye årsverk. Regjeringen vil komme tilbake til utviklingen i tjenestebehovet i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Frie inntekter og boligtilskudd fra 2002

Staten har tatt i bruk sterke statlige virkemidler for å gjennomføre handlingsplanen for eldreomsorgen. Øremerkede tilskudd til drift og investeringer , plan- og resultatkrav og tett oppfølging fra fylkesmennene og fylkeslegene har ført til resultater, men dette vil over tid begrense kommunenes handlefrihet og mulighet til lokale tilpasninger. Etter at handlingsplanperioden utløper i 2001, mener Regjeringen derfor at det er fornuftig å gå tilbake til de ordinære systemene, bl.a. gjennom finansiering av tiltak gjennom inntektssystemet. Regjeringen mener at det likevel kan være behov for en fortsatt stimulering av investeringssiden, og vil arbeide for at finansieringen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger skjer innenfor den generelle boligtilskuddsordningen i Husbanken. Man vil komme tilbake til nivået på og innretningen av tilskuddet i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Krav til særskilt planlegging og rapportering fjernes etter planperioden, og kommunene forutsettes i stedet å planlegge en videreutbygging av tjenestene gjennom de ordinære kommuneplaner, økonomiplaner og årsbudsjetter.

Fortsatt opptrapping i 2001

Regjeringen vil følge opp handlingsplanen som forutsatt i 2001. I statsbudsjettet foreslås tilskuddet til drift økt med 800 mill kroner, til 3,5 mrd. kroner. Oppstartingstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger videreføres med 5 800 enheter, tilsvarende 1,5 mrd. kroner.

Omsorgsreform, ikke boligreform

Kommunens planer kan tyde på en økning i tallet på søknader om investeringstilskudd både i 2000 og 2001 som overskrider de vedtatte rammene. For å få til en god prioritering mellom søknader er kommunenes frist for å søke om tilskudd satt til 30.juni 2001. Utbyggingsplaner som evt. ikke kan realiseres innenfor den vedtatte rammen vil senere kunne vurderes i forhold til boligtilskuddsordningen. For å sikre kommuner med svakt utgangspunkt og kommuner som har behov for noe lenger tid til planlegging, vil staten allerede i juni i år fordele den gjenstående investeringsrammen på kommunene. Til grunn for fordelingen ligger en helhetlig vurdering av kommunenes situasjon. Sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer med behov for omfattende pleie- og omsorgstjeneste prioriteres foran generell omsorgsboligbygging, det samme gjelder for eneromssatsing og utskifting av uhensiktsmessig bygningsmasse. Sosialministeren sier at målet med dette opplegget er å sikre forutsigbarhet for kommunene i forhold til videre planlegging. Videre vil dette opplegget sikre en best mulig fordeling og utjevning av tilskudd kommunene i mellom.

Inntil viktige juridiske problemstillinger knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i utlandet er avklart, vil Regjeringen ikke anbefale investeringstilskudd til slike formål.

Utviklingen i byggekostnader

Kostnadene ved bygging av omsorgsboliger og sykehjem har økt siden handlingsplanen ble vedtatt. Dette skyldes flere faktorer i tillegg til den generelle prisutviklingen, for eksempel valg av komplekse løsninger med store service- eller fellesarealer, bruk av fordyrende kostnadselementer i bygningene, m.v. I tillegg kommer trekk ved selv ordningen. Det er også store kostnadsvariasjoner fra prosjekt til prosjekt, og det er geografiske variasjoner. Regjeringen finner det på denne bakgrunn lite tjenlig å heve satsene nå, men heller satse på styrket veiledning fra Husbanken og strengere kostnadsvurdering.