Satsingene innenfor eldreomsorgen, psykisk helse, kreftomsorg og sykehusutstyr føres videre i 2001. I budsjettforslaget for 2001 følger regjeringen opp tidenes mest omfattende utbygging av eldreomsorgen, en økning på om lag 1,2 milliarder kroner fra i år. Sykehusenes behandlingskapasitet skal økes gjennom blant annet 950 millioner kroner mer til innsatsstyrt finansiering i forhold til saldert budsjett for 2000. Staten viderefører bevilgningen til kjøp av sykehusutstyr med 795 millioner kroner. Opptrappingsplanen for psykisk helse skal økes med 365 millioner kroner. Kreftplanen økes med 40 millioner kroner til 325 millioner kroner.

Utvidet skjerming mot høye egenandeler, tolking for hørselshemmede studenter, kjøp av helsetjenester for sykmeldte, luftambulanse, forskning og helsenett på bredbånd er andre viktige satsninger i neste års budsjett.

Helseministerens kommentar:

- Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en styrking av viktige områder som behandling av kreftsykdom, innkjøp av sykehusutstyr og forbedringer i det psykiske helsevern, sier helseminister Tore Tønne i en kommentar. Sykehusenes økonomi styrkes slik at de kan behandle enda flere pasienter neste år, sier han.

- Samtidig får vi en styrking av primærhelsetjenesten blant annet gjennom fastlegereformen. Kostnadene for innføring av reformen vil bli lagt fram for Stortinget som en egen sak.

- Regjeringen vil skjerme pasientgrupper som i dag har store utgifter utover det såkalte egenandelstaket (som i år er 1370 kr) til blant annet fysioterapi. Samtidig setter vi av midler slik at ingen skal betale mer enn 190 kroner i egenandel per døgn ved opphold på opptreningsinstitusjoner.

- Deler av helsevesenet har hatt sterk økning i ressurstilgangen (penger og personell) de siste årene. Men likevel ser vi mangler på flere felter. Det er en oppgave for hele helseforvaltningen å bruke de betydelige midlene som stilles til disposisjon slik at pasientene får best mulig nytte av dem, sier helseministeren.

Sosialministerens kommentar:

- Jeg er fornøyd med at vi innenfor budsjettopplegget har klart å hegne om alle de viktige velferdsordningene innenfor trygdeområdet. Samtidig stiller den kraftige veksten innenfor trygdebudsjettet oss overfor store utfordringer som vi må finne nye løsninger på. Sandman-utvalget har levert ett viktig innspill. Jeg tar sikte på å legge frem en sak om dette for Stortinget i vårsesjonen, sier sosialminister Guri Ingebrigtsen.

- Regjeringen følger opp handlingsplanen for eldreomsorgen til punkt og prikke. I tillegg gjør vi det klart allerede nå at planen skal følges opp i 2002 med tilsagn til bygging av ytterligere 5000 boenheter etter dagens tilskuddsordninger og satser. Dermed sikrer vi en utjevning av forskjeller mellom kommunene, og kommer opp i et utbyggingsnivå som er i samsvar med de behovene vi ser.

950 mill. kroner mer til innsatsstyrt finansiering i sykehus (ISF)

Regjeringen legger til rette for at flere kan få behandling ved sykehusene neste år. Innsatsstyrt finansiering av sykehusene styrkes med 950 millioner kroner i budsjettforslaget for 2001 sammenlignet med saldert budsjett for 2000. Det settes av 12,5 milliarder kroner til innsatsstyrt finansiering (ISF).

ISF skal dekke ca. 50 prosent av utgiftene til sykehusdriften. Det resterende finansieres over fylkeskommunenes budsjetter og polikliniske refusjoner. Sykehussatsningen vil kreve ca 300 millioner kroner i fylkeskommunal medfinansiering. Styrkingen i fylkeskommunenes frie inntekter på 750 millioner kroner gir rom for dette.

Enhetsprisen er foreslått økt med 3,7 prosent fra 28 324 kroner til 29 383 kroner. Til sammenlikning er den generelle pris- og kostnadsveksten anslått til 4,3 prosent medregnet konjunkturavgift. Kompensasjon for økte kostnader knyttet til utvidet ferie og læreroppgjøret er i sin helhet lagt på de frie inntektene. Det er foreslått lagt inn et effektiviseringskrav på enhetsprisen på 0,9 prosent eller 100 millioner kroner.

Det er foreslått å gi økonomisk uttelling for en økning i registrert "pasienttyngde" på fire prosent i forhold til 1998-nivå. Dette har som effekt at utbetalingene til fylkeskommunene isolert sett øker med 100 millioner kroner.

Det særskilte tilskuddet regionsykehusene får som kompensasjon for "tunge" oppgaver øker til 1 885 millioner kroner. Målt mot det justerte budsjettet (etter ekstraordinære bevilgninger i juni i år), er dette en økning på 104 millioner kroner. Dette innebærer at tilskuddet er prisregulert.

Flere pasienter skal behandles

Norske sykehus har omtrent 4 millioner pasientkontakter i løpet av ett år; om lag 700.000 pasienter legges inn for behandling, mens 3,4 millioner behandlinger utføres poliklinisk (1999-tall). Det var sterk vekst i pasientbehandlingen i 1999 på om lag 4 prosent. Veksten har fortsatt i år. For år 2001 legges det opp til 2 prosent vekst for innleggelser. Refusjoner for poliklinisk behandling anslås å øke med 4 prosent.

Utstyr til sykehusene

Planen for innkjøp av medisinsk-teknisk utstyr ved sykehusene har en ramme på 2 960 millioner kroner og går over perioden 1998 til 2002. Denne bevilgningen dekker statens andel av innkjøpskostnaden, som er satt til 60 prosent, mens fylkeskommunen finansierer 40 prosent. Medregnet fylkeskommunal medfinansiering legges det opp til en opprustning av sykehusutstyr for 5,3 mrd kroner. For 2001 er det satt av 795 millioner kroner for å dekke statens utgifter. Medregnet fylkeskommunens medfinansiering gir dette om lag 1,3 mrd kroner til nytt sykehusutstyr. Planen er dermed i rute.

Tiltak for sykestuer i Finnmark

Regjeringen foreslår 6 millioner kroner for å sikre driften av sykestuene i Finnmark, som er en viktig del av helsetjenesten i fylket. Dette er en midlertidig økonomisk finansiering. Departementet har vurdert å innlemme sykestuevirksomheten i ISF, men av praktiske årsaker kan dette tidligst skje fra år 2002.

Rekruttering av helsepersonell

Det er fortsatt mangel på personell i helse- og omsorgssektoren. Det foreslås en styrking på 12 millioner kroner til helsepersonelltiltak. Samlet er det foreslått avsatt vel 417 millioner kroner til personelltiltak neste år.

Styrkingen på personellfeltet skjer bl.a. innen psykiatri, kreftomsorgen, rekruttering av personell fra utlandet og en rekrutteringskampanje rettet mot ungdom.

Størrelsen på satsningen i 2001 må ses i sammenheng med resultatene av den økte utdanningskapasiteten innenlands i løpet av siste del av 90-tallet og økningen i antall nordmenn som studerer i utlandet. Disse forhold tilsier en betydelig økt tilgang på personell de nærmeste årene.

En rekke stimuleringstiltak videreføres i 2001, spesielt for å rekruttere leger til allmennlegetjenesten i forbindelse med innføringen av fastlegeordningen.

Kreftplanen videreføres

Utbyggingen av strålebehandling og utvidelsen av mammografiscreeningen fortsetter. Over en femårsperiode (fra 1999-2003) skal forebyggende og kurativ kreftbehandling løftes med 2 050 millioner kroner.

Det foreslås bevilget 325 millioner kroner i 2001, hvilket utgjør en økning på 40 millioner kroner. Kreftplanen er dermed i rute

Mammografi i alle fylker

Planleggingen av mammografiscreening kan starte i Vestfold, Hedmark og Sogn og Fjordane. Dermed er det bevilget penger til oppstart av mammografi i alle fylker.

Mammomgrafiscreening er et forebyggende tiltak for å oppdage tegn på brystkreft på et tidlig stadium. Undersøkelsene tilbys aldersgruppen 50 til 69 år. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner og den viktigste årsaken til tapte leveår hos kvinner under 65 år. Over 2000 kvinner rammes hvert år. Målet er å redusere dødligheten som en følge av brystkreft med 30 prosent, og de evalueringer som er gjort, tyder på at målet vil bli nådd.

Nye strålemaskiner

Tilbudet til stråleterapi i kreftbehandlingen styrkes. Innenfor norsk kreftplan er det lagt opp til å øke antallet strålemaskiner fra 22 til 36 innen 2003. Med to nye maskiner ved Sentralsykehuset i Vest-Agder i 2001, vil antallet maskiner ha kommet opp i 28.

Strålebehandling kan ha helbredende virkning i et tidlig stadium for mange kreftformer og kan redusere størrelsen på det kirurgiske inngrepet. Hos pasienter med langtkommende og uhelbredelig kreft, kan strålebehandling gi god lindring.

Lindrende behandling

50 mill. kr er satt av til å utvikle kompetansesentre for lindrende medisin innen rammen av kreftplanen. Omtrent halvparten av midlene er fordelt på regionsykehus. Bevilgningen for 2001 foreslås satt til 8 millioner kroner.

Kompetansesentrene skal fremme samarbeid mellom primærhelsetjenesten og sykehus og ellers kunne tilby besøk og bistand av spesialister til andre sykehus i regionen i kortere eller lengre tid.

Det er satt av 4 mill. kr spesielt for å finansiere at sykehuspersonell kan gi kreftpasienter lindrende behandling i hjemmet.

Radiografer og stråleterapeuter

Radiografutdanningen øker fra 80 til 120 plasser i 2001 og skal ytterligere styrkes til 2003. Utdanningskapasiteten for stråleterapeuter økes med 15 fra høsten 2001. Antall plasser ved denne utdanningen vil dermed være økt fra 10 i 1996 til 54 i 2001.

Bedre psykiske helsevern

Det avsettes 365 millioner kroner i økte driftsmidler til psykisk helsevernarbeid i 2001. Ved en omdisponering fra investeringer til drift, trappes driftsbevilgningen opp med 419 millioner kroner. Det bevilges tilstrekkelig midler til å sikre den fremdrift i investeringsprosjekter som kommunesektoren selv legger opp til. De øremerkede tilskuddene til drift i kommunesektoren øker dermed med 27 prosent i forhold til inneværende år.

Til sammenligning var økningen henholdsvis 262 millioner kroner og 365 millioner kroner de to foregående årene. Opptrappingsplanen går til 2006.

De samlede øremerkede tilskuddene til kommuner og fylkeskommuner i 2001 blir 2 038 millioner kroner.

Ved inngangen til 2001 har opptrappingsplanen virket i to år. Psykisk helsearbeid har nå kommet høyt på kommunenes dagsorden og fylkeskommunene er godt i gang med utbygging av tjenestetilbudet.

Det var ved utgangen av 1999 16 160 årsverk i det psykiske helsevern, som var en økning på 2,2 prosent fra året før. Antall årsverk har økt mest i psykisk helsevern for barn og ungdom med 6 prosent. De ansatte i det psykiske helsevern er stadig bedre utdannet.

I voksenpsykiatrien økte polikliniske konsultasjoner fra 476 200 til 517 000 fra 1998 til 1999. I barne- og ungdomspsykiatrien økte tallet på konsultasjoner fra 148.000 til 158.000.

Fastlegeordningen innføres fra 1. juni 2001

Partene har forhandlet fram avtaleverk for fastlegeordningen. I løpet av februar 2001 vil innbyggerne bli invitert til å bli knyttet til ordningen og til å velge fastlege. Fastlegeordningen planlegges å være i drift fra 1. juni 2001. Den skal bidra til trygghet og tilgjengelighet til allmennlegetjenesten. Reformen vil også bidra til en bedre ressursutnyttelse i den samlede helsetjeneste, og vil bedre samarbeidet om medisinsk oppfølging av pasienter med behov for dette.

Kiropraktorer får skrive sykmeldinger

Neste år starter en prøveordning som innebærer at kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi får skrive sykemeldinger og henvise pasientene til spesialister. Prøveordningen skal gå over to år i et representativt utvalg fylker.

Målet for prosjektet er raskere behandling av pasienter, kortere sykemeldingsperioder og bedre bruk av personellgrupper i helsevesenet.

Mer forskning på medisin og helse

Regjeringen foreslår 45 millioner kroner mer til forskning på området medisin og helse. Dette er i tråd med stortingsmeldingen Forskning ved et veiskille og regjeringens opptrappingsplan for forskningen. Midlene skal i hovedsak gå til å styrke forskningen ved regionsykehusene og viktige programmer i regi av Norges forskningsråd. Midlene vil også tilgodese viktige helseundersøkelser som helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og programmet "Bedre helse for mor og barn".

Nasjonalt helsenett basert på bredbånd

Sosial- og helsedepartementet vil legge vekt på tiltak som kan bidra til bred spredning og gjennomføring av elektronisk samhandling i helsesektoren. Som en del av regjeringens satsing på utbygging og anvendelse av bredbånd i Norge, er det bevilget 15 millioner kroner til bredbåndsatsing i et Nasjonalt helsenett. Helsenett vil være en felles og sikker kommunikasjonskanal for en rekke ulike anvendelser som telemedisin, e-post og meldingsutveksling samt tilgang til informasjonstjenester i nettet.

Verner om folketrygden

Regjeringen sikrer folk økonomisk og sosial trygghet ved å verne om ordningene i folketrygden. Ca. 1,4 millioner nordmenn får stønader fra folketrygden. Det er omlag 630 000 alderspensjonister og vel 290 000 uførepensjonister.

I budsjettet er det lagt inn som forutsetning at det blir om lag 32 millioner sykepengedager og 293 000 uførepensjonister neste år. Sykepengeutbetalingene og uføretrygden øker samlet med 4,4 milliarder kroner neste år sammenlignet med anslag på regnskap for 2000, til i overkant av 60 milliarder kroner.

De samlede utgiftene til folketrygden foreslås til 185 milliarder kroner i 2001. Av dette dekkes 130 milliarder kroner av arbeidstaker- og arbeidsgiveravgifter, mens 55 milliarder kroner dekkes ved statstilskudd.

Sandman-utvalget

Sandman-utvalget har levert et viktig bidrag til en nødvendig gjennomgang av og diskusjon om tiltak for å redusere sykefravær og tilgang av nye uførepensjonister. Utredningen sendes på høring, og regjeringen tar sikte på å legge frem en sak for Stortinget om disse spørsmålene våren 2001.

Eldreplanen utvides

Regjeringen vil utvide handlingsplanen for eldreomsorg med ytterligere 5.000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette krever nye 3,9 milliarder kroner. Investeringstakten holdes stabil i 2001 med nye 5 800 enheter og økes til 6.200 i 2002. Samlet betyr dette at eldreplanen i perioden 1998-2002 sikrer utbygging av 29 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

5,5 milliarder i 2001

Regjeringen prioriterer fortsatt styrking av eldreomsorgen og foreslår at det totalt bevilges 5,5 milliarder kroner til eldreplanen i 2001. Tilskudd til styrket bemanning i omsorgstjenesten økes med nye 800 millioner kroner til sammen 3,2 milliarder kroner. Stortingets vedtak om opptrapping av driftstilskuddet i planperioden er dermed oppfylt. Kommunene har etter to år økt bemanningen med om lag 6 000 årsverk i omsorgstjenesten.

I neste års budsjett videreføres investeringstakten for omsorgsboliger og sykehjem med 5 800 enheter. Samlet bevilges det om lag 2,3 milliarder kroner til investeringer i 2001.

5 000 nye

Utvidelsen av eldreplanen med ytterligere 5.000 nye plasser og boliger betyr at det samlet kan bygges 29.400 nye plasser og boliger innenfor planen. Allerede før planenperioden var det godkjent en del prosjekter som nå tas i bruk og i tillegg gir opptrappingsplanen for psykisk helse også tilskudd til omsorgsboliger. Samlet betyr dette at det finnes dekning for utbygging av mer enn 36.000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger med statlig tilskudd. Dette er etter regjeringens mening dekkende i forhold til kommunenes planer.

Når kommunenes søknader behandles ønsker regjeringen å prioritere sykehjem og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenestetilbud, eneromssatsing og utskifting av umoderne bygningsmasse, framfor generell omsorgsboligbygging.

Handlingsplanen gir resultater

Det er en viktig målsetting for handlingsplanen å sette de svakeste kommunene i stand til å styrke eldreomsorgen. Erfaringene så langt viser at kommuner med vanskelig økonomi benytter sjansen til å bygge sykehjem og omsorgsboliger, og at bemanningen i omsorgstjenesten styrkes.

For første gang siden begynnelsen av nittitallet er sykehjemsutbyggingen i 1999 større en veksten i antall eldre over 80 år, og sykehjemsdekningen øker. Tall fra Husbanken viser at sykehjemsandelen for nye prosjekter er økende. Dette indikerer at den framtidige sykehjemsdekningen øker.

Bedre tilbud til døvblinde

Regjeringen er opptatt av å sikre det eksisterende tjenestetilbudet ved Conrad Svendsen Senter (CSS). CSS gir et bo-, omsorg-, behandlings og rehabiliteringstilbud for gruppen døve og døvblinde med tilleggsvansker av sosial og medisinsk art. CSS er nå et spesialsykehjem på Oslos helseplan.

Sosialkomiteen har forutsatt at man finner fram til en finansieringsordning som sikrer driften ved CSS. Driftsbudsjettet for botilbudet ved CSS vil bli dekt av kommunene som har beboere ved senteret og ved en særskilt bevilgning på 7,9 millioner kroner.

Tiltak for vanskeligstilte boligløse

Det er høsten 2000 i samarbeid med Kommunal – og regionaldepartementet og Husbanken, satt i gang et utviklingsarbeid i fem større bykommuner for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Det skal bl.a. utvikles en kjede av alternative boformer tilpasset ulik grad av boevne og behov for tilkoplede helse- og sosialtjenester.

Tiltak for rusmiddelmisbrukere

Tilskudd til legemiddelassistert rehabilitering og til lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, videreføres som øremerkede tilskudd på samme nivå som i 2000. Det legges opp til en gjennomgang av dagens organisering av legemiddelassistert rehabilitering, med sikte på økt desentralisering, forenkling og bedre ressursutnyttelse, slik at flere kan nyte godt av dette tilbudet.

På bakgrunn av veksten i kommunenes frie inntekter, reduseres de øremerkede tilskuddene til kommunerelaterte prosjekter, herunder prosjekter innenfor handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje "Kunnskap og brubygging" og ettervernsprosjekter.

Omorganisering av det forebyggende arbeidet på rusmiddelområdet

På bakgrunn av økt bruk og misbruk av rusmidler og mer liberale holdninger til rusmiddelbruk, gjennomføres det en omorganisering av det statlige arbeidet med forebygging av rusmiddelproblemer. Studier viser at lokalt forebyggende tiltak er av de forebyggingsstrategier som har best effekt, og den samlede innsatsen og ressursene vil derfor rettes inn mot kommunene hvor tiltak kan tilpasses lokale forhold og utfordringer. De syv regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål vil få en nøkkelrolle i den nye modellen, hvor det også etableres et nytt institutt for rusmiddelforskning og dokumentasjon.

Viderefører tilskudd til brukerstyrt personlig assistent

Regjeringen vil videreføre tilskuddet til brukerstyrt personlig assistent på samme nivå som i år, dvs. 45 millioner kroner. I 2000 mottar 687 brukere slikt tilskudd, men bevilgningen gir rom for nye brukere i 2001. Ordningen er en ny måte å organisere praktisk og personlig hjelp til sterkt funksjonshemmede på. Det er brukeren som selv har arbeidslederrollen, og målet er at den enkelte får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming.

Stortinget har vedtatt en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at brukerstyrt personlig assistanse er en ordning som kommunene plikter å ha på linje med de andre lovregulerte tjenestene etter sosialtjenesteloven. Lovendringen trådte i kraft 01.05.2000.

Aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere

Det er i 2000 igangsatt et arbeid hvor et antall kommuner har fått ansvar for å sett i verk aktive, arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Forsøket vil bli gjort mer omfattende i 2001.

I 2001 er det avsatt 15 millioner kroner til disse tiltakene. Det er en styrking på 5 millioner kroner i forhold til 2000.

10 millioner mer til tolking for hørselshemmede studenter

For å sikre hørselshemmede studenter lik rett til utdanning, foreslår regjeringen å øke trygdebudsjettet med netto 10 millioner kroner til oppretting av flere tolkestillinger til undervisningstolking. Dette er nødvendig for at hørselshemmede ungdom skal få tatt utdanning, slik at mulighetene til å komme ut i lønnet arbeid øker.

Rekrutteringskampanje for helse- og sosialfag i videregående skole

Interessen blant ungdom, for å søke om opptak til helse- og sosialfag i videregående skole, har vært synkende under hele 90-tallet. Dette vil kunne få store konsekvenser i forhold til et økende behov for personell innen helse- og sosialtjenesten. Sosial- og helsedepartementet har igangsatt et prosjekt for å utarbeide en kampanje for styrking av rekrutteringen til helse- og sosialfag i videregående skole. Prosjektet strekker seg fra 2000 - 2003, med en ramme på 5 millioner kroner i 2001.

Flere sykmeldte får raskere behandling

I 1997 ble det innført en ordning der det er mulig for trygdeetaten å kjøpe helsetjenester for sykmeldte utenfor det ordinære behandlingstilbudet. Utredninger og operasjoner foretas vesentlig på kveldstid og i helger, og ordningen viser seg ikke å fortrenge pasienter i det ordinære behandlingssystemet. For 2001 vil regjeringen øke bevilgningen med 29 millioner kroner til 75 millioner kroner til denne ordningen. Dette gir en innsparing på sykepenger i størrelsesorden 50 millioner kroner, fordi sykmeldte kommer raskere til behandling og derved raskere tilbake i arbeid.

Skjerming mot høye egenandeler

Enkelte grupper, bl.a. funksjonshemmede og kronikere, kan ha betydelige utgifter til egenandeler utover det som dekkes av dagens frikortordning. En undersøkelse blant grunn- og hjelpestønadmottakere viser at denne gruppen i gjennomsnitt betaler 8 000 kroner i slike egenandeler årlig.

Regjeringen vil bruke 42 millioner kroner for å skjerme storforbrukere av helsetjenester utenfor frikortordningen i 2001.

Regjeringen vil ha en fast egenandel for opphold på opptreningsinstitusjoner, og foreslår å bruke 20 millioner kroner til dette. Den faste satsen skal være 190 kroner i døgnet. I dag er det ingen enhetlige satser for brukerbetaling og man betaler opp til 650 kroner i egenandel pr. døgn for opphold.

Departementet vil sette i verk et prøveprosjekt med et offentlig tannhelsetilbud til hjemmeboende eldre, herunder eldre som bor i omsorgsbolig eller har hjemmehjelp. Ordningen som prøves ut i to eller tre fylker skal avklare utformingen og kostnader ved en evt nasjonal utvidelse av tilbudet. 7 millioner kroner settes av til forsøket.

10 millioner skal gi flere kronisk syke gratis fysioterapi. 5 millioner kroner skal øke losjigodgjørelsen til personer som trenger overnatting i forbindelse med konsultasjon ved sykehus med 55 kroner til 250 kroner.

Sosial- og helsedepartementet har konkludert med at en omfattende takordning (tak 2) for kronikeres og funksjonshemmedes utgifter til helse- og sosialtjenester utenfor folketrygdens fritaksordning ikke lar seg realisere, blant annet fordi tjenestene ytes og prisene fastsettes på ulike forvaltningsnivåer og av ulike instanser. Departementet foreslår derfor i stedet utvidet skjerming.

Sikrer luftambulansetjenesten

For å sikre en luftambulansetjeneste som er minst like god som dagens, økes utgiftene til tjenesten i 2001 med 54 millioner kroner. Avtalene med operatørene går ut i løpet av første halvår 2001, og Rikstrygdeverket har gjennomført en anbudsrunde. Lufttransport as, Airlift as og Norsk Luftambulanse as beholder operatøransvar også i neste konsesjonsperiode, men operatøransvaret er endret for en del av basene. For å oppgradere tjenesten skal det kjøpes et nytt og bedre helikopter til basen i Arendal neste år.

Trygd på kontinentalsokkelen

Regjeringen foreslår å endre folketrygdloven og barnetrygdloven slik at utlendinger som arbeider på kontinentalsokkelen skal omfattes av trygdeordningene. Endringen foreslås gjennomført fra 1. januar 2001, og vil gjelde ca. 3000 personer på norsk sokkel. I tillegg kan ca. 5000 personer, hovedsakelig briter og nederlendere, velge om de vil være dekket i Norge eller i hjemlandet. Endringen vil være budsjettnøytral, og er beregnet til å gi både mer- og mindreutgifter på om lag 180 millioner kroner neste år.

Kompensasjon til Nordsjødykkere

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000 vedtok Stortinget at tidligere Nordsjødykkere som har fått varig helsesvikt skal kunne få en særskilt kompensasjon på inntil kroner 200 000. Regjeringen følger opp ordningen i 2001, og foreslår en bevilgning på 5 millioner kroner.

Bedre ordning for gravferdsstøtte

Regjeringen vil lette vilkårene for behovsprøvd gravferdsstøtte, ved at det gis et fribeløp på 8 000 kroner for avdødes finansformue. Behovsprøving mot gjenlevendes inntekt skal opphøre, og det skal ikke være behovsprøving når avdøde er under 18 år. Tiltakene er beregnet å gi en merutgift på 4,8 millioner kroner i 2001.

Flere sykmeldte kan få reisetilskudd

Ordningen med reisetilskudd til sykmeldte som kan klare selve arbeidsdagen, foreslås utvidet til å gjelde alle sykmeldte. Dette betyr at sykmeldte som har problemer med reisen til arbeidet, for eksempel på grunn av overfylte kommunikasjonsmidler eller lang gangavstand, kan få støtte til å komme seg til og fra arbeidsplassen. Forslaget er beregnet til å gi netto mindreutgifter på 10 millioner kroner for folketrygden.

Et mer effektivt legemiddelmarked

Fra 1. juli i år er det innført en ny praksis for å fastsette maksimalpris på legemidler. Ordningen er basert på prisene på det enkelte legemiddel i et utvalg europeiske land. Det regnes med innsparinger innenfor blåreseptordningen på 370 millioner kroner i 2001 som følge av omleggingen.

Referanseprissystemet for legemidler, som ble innført i 1993, foreslås avviklet fra 1. januar 2001. Avviklingen vil føre til reduserte kostnader for apotekene, og deres maksimalavanser blir derfor redusert fra nyttår med en innsparing for folketrygden på 20 millioner kroner. I enkelte tilfeller vil dette føre til lavere egenandeler for pasienter.

Rehabilitering

Regjeringen arbeider med en rekke tiltak innenfor rehabiliteringsområdet som vil tre i kraft i 2001. En ny rehabiliteringsforskrift ventes å tre i kraft fra 1. januar 2001. Forskriften som gjelder for både kommunene og fylkeskommunene, skal tydeliggjøre hvilket ansvar helsetjenesten skal ha innenfor rehabiliteringsområdet. En ny forskrift om individuelle planer med veileder skal etter planen tre i kraft fra årsskiftet. Hensikten med forskriften er å sikre at de som er under rehabilitering får et samordnet tilbud som er tilpasset den enkeltes behov.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Rehabiliteringsmeldinga, skal det legges frem en nasjonal plan for rehabilitering.

Det foreslås ført opp 900 millioner kroner til tilskudd til biler neste år. Dette er 267,5 millioner kroner mer enn i år. Det økte behovet skyldes blant annet at psykisk utviklingshemmede ble tatt med i ordningen fra 1998. Prisgrensen foreslås til 156 000 kroner neste år.

Bevilgningen til høreapparater settes opp med nær 50 millioner kroner til 325 millioner kroner. Prisgrensen på digitale høreapparater på 5 400 kroner opprettholdes. Om lag en tredjedel av de digitale apparatene har en lavere pris enn dette.

Egenandeler

Taket for egenbetaling til lege- og psykologhjelp og medisiner på blå resept i løpet av et år foreslås hevet fra 1 370 kroner til 1 450 kroner i året. Når utgiftene har passert 1 450 kroner har brukeren "frikort" til disse helsetjenestene og medisiner.

Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med gjennomsnittlig 4,5 prosent fra 1. juli 2001. Den maksimale egenadelen for legemidler på blå resept foreslås økt med 20 kroner til 360 kroner fra 1. januar. Egenandelen for reiser som trygden dekker foreslås økt fra 80 til 85 kroner en vei.

Maksimalsatsene pr. dag for korttidsopphold i sykehjem foreslås hevet fra 108 kroner til 118 kroner for heldøgnsopphold og fra 54 kroner til 59 kroner for dag eller nattopphold. Det vil fortsatt ikke være anledning til å ta egenandeler for avlastningsopphold. De nye satsene er maksimumssatser og kommunene står fritt til å ta mindre.

Maksimalsatser for hjemmehjelp for mottakere med inntekt under 2G (dvs. to ganger folketrygdens grunnbeløp) foreslås hevet fra 50 kroner til 150 kroner pr. mnd. Maksimalsatsen har vært uendret siden 1995 samtidig som folketrygdens grunnbeløpet er økt. Den nye satsen er maksimumssats og kommunene står fritt til å ta mindre.

Viktige satsningsområder

På regjeringens viktigste satsningsområder innen helse- og sosialsektoren er det foreslått økninger i budsjettet på til sammen 1 827 millioner kroner. Økningen fordeler seg slik i forhold til saldert budsjett for 2000:

* På KRDs budsjett