Den nåværende røntgenloven er fra 1938, og den nye loven medfører en helt nødvendig fornying av lovgivningen for strålevern og bruk av stråling. Den er tilpasset det behov som dagens anvendelse av stråling krever og er i pakt med moderne internasjonale prinsipper.

Loven inneholder nye bestemmelser som bl.a. stiller krav til forsvarlighet, utdanning og opplæring, samt krav om å treffe nødvendige stråleverntiltak ved bruk av stråling. I motsetning til loven fra 1938 omfatter den nye strålevernloven også vern av miljøet. Det blir stilt krav ved bruk av stråling til medisinsk undersøkelse eller behandling. Et grunnleggende krav er at virksomheten skal være forsvarlig. I praksis innebærer dette å vurdere om fordelene ved bruk av stråling overstiger risikoen, å hindre at stråling medfører akutt helseskade og å sikre at strålingen holdes så lavt som med rimelighet kan oppnås. I tillegg skal fastsatte dosegrenser overholdes.

Alle typer stråling vil bli berørt av loven. Dette gjelder blant annet stråling fra radioaktivitet, røntgenstråling, UV-stråling, laser, infrarød stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt og ultralyd. Stråling som forekommer naturlig i omgivelsene omfattes normalt ikke. Dette gjelder enhver virksomhet som kan ha betydning fra et strålevernsynspunkt, både innen medisin, industri og forskning. Det blir også åpnet for å stille krav til strålevern i tilknytning til benyttelse av stråling i forbrukergjenstander og ved forbrukertjenester.

Den nye loven er en fullmaktslov. Det innebærer at den gir adgang til å fastsette utfyllende forskrifter om strålevern på felter der det er behov for reguleringer. Dette gjelder blant annet for følgende områder:

• godkjenning og melding
• internkontroll
• håndtering og utslipp av radioaktivt avfall
• planlegging av hvordan eventuelle uhell og ulykker skal håndteres, og loven har en egen bestemmelse om atomulykkeberedskap.

Statens strålevern er tilsynsmyndighet. I den nye loven blir det åpnet for fleksible tilsynsordninger ved at den gir mulighet for at tilsyn med avgrensede felter kan delegeres andre offentlige organer. Tilsynsmyndigheten får en rekke nye virkemidler for å sikre etterlevelse av loven, blant annet adgang til å kreve retting, stansing og ilegge tvangsmulkt. I tillegg er strafferammen for overtredelser hevet i forhold til loven fra 1938.

Kontaktperson: Hege Johansen, 22 24 86 45