Hovedpunkter:

• Slutt på frykt for forsikringsleger: Nye, nøytrale organer skal sikre tilliten til at for eksempel trafikkskade blir vurdert på en saklig måte av en lege som ikke har spesiell tilknytning til noen av partene
• Helseskjemaer: Nye regler om hvilke helseopplysninger en må gi fra seg for å få forsikring, og om kvalitetskontroll med bruken av slike opplysninger.

Utvalget foreslår ikke avvikling av eller store endringer i forsikringsselskapenes registre med helseopplysninger, og er delt omtrent på midten når det gjelder bruk av genetisk informasjon i forsikring.

Delte syn
I utvalget har ulike faggrupper vært representert, og det har vært talsmenn for forskjellige interesser. Det har ikke altid vært mulig å forlike alle syn, men i noen grad har konstellasjonene variert. Kapittel 1.4 i innstillingen inneholder en tabellarisk oversikt over hvilke utvalgsmedlemmer som har støttet de forskjellige dissenser og særmerknader.

Datasikkerhet, personvern og samtykke
Utvalget har gått gjennom personvernlovgivningen og de ordninger som gjelder for lagring av helseopplysninger i forsikring. Det kreves gjennomgående samtykke fra den det gjelder og konsesjon fra Datatilsynet. Opplysningene kan bare brukes til det formålet de er innsamlet for, og kan således ikke brukes i et annet forsikringsforhold. Utvalget foreslår ikke endringer av lovverket på dette punktet.

En oversikt over forsikringsbransjens felles registre finnes i utredningens kapittel 8.4. Et mindretall har en særmerknad om disse registrene.

Opplysningsplikt ved tegning
Personvernhensyn taler i utgangspunktet mot at sensitive helseopplysninger skal gis til et forsikringsselskap. Men det går en grense for hvor mange med dårlig helse de friske må betale for uten at (norsk) forsikring blir uinteressant for dem på grunn av kostnadene. Derfor må det gis noen helseopplysninger for å sile ut dem med størst helserisiko.

Hele utvalget er enig om at premien ikke skal beregnes på individuell eller nesten individuell basis. Noen med dårlig helse må derfor alle forsikringskunder betale for. Når det gjelder konkrete begrensninger innenfor denne rammen, varierer synet. Flertallet foreslår blant annet at

• selskapene skal ikke kunne kreve at det tas nye medisinske prøver uten ved spesielt høye forsikringer
• selskapene skal ikke kunne spørre etter opplysninger av særlig personlig art
• selskapene skal ikke kunne spørre etter sykehistorie som ligger mer enn 10 år tilbake i tiden

Et samlet utvalg fremmer forslag om regler om kvalitetssikring av bruk av helseopplysninger, begrunnelse for avslag på forsikring m.v.

Genetisk informasjon
Flertallet i utvalget mener det ikke er riktig å skille mellom genetisk informasjon og annen informasjon ved tegning av forsikring. Svært mange sykdommer påvirkes av både genetiske og ikke-genetiske faktorer. Det blir da ikke meningsfylt å sondre. Men de som har en genetisk disposisjon må beskyttes på samme måte som de som har en annen helserisiko. Flertallets forslag om forbud mot at det kan kreves nye medisinske prøver ved tegning av forsikring gjelder derfor såvel genetiske som ikke-genetiske prøver.

Et stort mindretall i utvalget begrunner et annet syn utførlig, og viser blant annet til faren for misbruk av genetisk informasjon og til at en rekke folkerettslige kilder forbyr bruk av genetisk informasjon i forsikring. De fleste av dette mindretallet ønsker både forbud mot bruk av bioteknologiske gentester og bruk av familiens sykehistorie i forsikringssammenheng.

Oppgjør av forsikring
Når noen krever erstatning av et forsikringsselskapet etter for eksempel en bilulykke, oppstår det ofte konflikter i tilknytning til den medisinske vurderingen av uførhetsgrad og årsakssammenheng. Ofte vises det til at den sakkyndige legen har for nær tilknytning til forsikringsbransjen. Utvalget foreslår derfor en rekke tiltak som blant annet skal gjøre forholdene mer tillitvekkende og ryddige, og som skal hindre at avgjørelsene tar tid.

Utvalget foreslår skjerpede habilitetsregler. Videre foreslår utvalget at det opprettes organer som kan hjelpe til med å oppnevne uavhengige sakkyndige og kvalitetssikrere sakkyndigerklæringene. Det er lagt stor vekt på å sikre at disse organene blir helt uavhengige av forsikringsbransjen.

Et mindretall i utvalget ønsker at de nøytrale organene bare skal kunne tre i funksjon når skadelidte ønsker det, og ikke på begjæring av forsikringsselskapet eller domstolene.

Kontaktperson:
Leder av utvalget, professor Erik Røsæg, tlf. 22 85 97 52 (k), 66 91 45 90 (p)

Innstillingen ligger ute i sin helhet på internettsidene til Sosial- og helsedepartementet og på utvalgets hjemmesider.

På utvalgets sider finnes også en oversikt over utvalgets sammensetning med kontaktinformasjon.