Regjeringen har med dagens forslag til revidert nasjonalbudsjett fremmet tilleggsbevilgninger med i alt 5 milliarder kroner. For å unngå at dette skal bidra til sterkere pris- og kostnadsvekst som vil sette arbeidsplasser i fare, foreslås det reell inndekning av alle utgifter. Sykehusøkonomien er i denne krevende situasjonen vesentlig styrket gjennom en ekstraordinær tilleggsbevilgning i april på 1,25 milliarder kroner.

Viktige innsparingsforslag på Sosial- og helsedepartementets område er:

Utvidet arbeidsgiverperiode

Nye regnskapstall for utgiftene til sykepenger i 1999 og nye anslag for sykefravær i år tilsier at utgiftene til sykepenger for 2000 ser ut til å bli ca. 1,2 milliarder kroner høyere enn anslått i budsjettet. Sykefraværsstatistikken for første kvartal i år tyder på at veksten i sykefraværet kan bli på 8,5 prosent, dvs. 2,5 prosentpoeng høyere enn anslaget i budsjettet.

Bl.a. på bakgrunn av denne fortsatt sterke veksten i sykepengeutgiftene mener regjeringen det er nødvendig at arbeidsgiverperioden utvides med tre dager, fra to uker og to dager til tre uker fra 1. august i år. Regjeringen ønsker gjennom forslaget å stimulere arbeidsgiverne til å satse mer på å forebygge sykefravær som skyldes forhold i arbeidsmiljøet. Forslaget er beregnet å gi en innsparing for staten på 410 millioner kroner i 2000, og en helårsvirkning på 1 150 millioner kroner.

Økt kvalitetssikring - dempe veksten i uføresaker

Regjeringen er bekymret for den fortsatte økningen i antallet nye uførepensjonister. Før det såkalte Sandman-utvalget har lagt frem sin innstilling i september i år, er det ikke aktuelt å foreslå endringer i uførepensjonsordningen. Det er likevel nødvendig allerede nå å sette iverk administrative tiltak innenfor gjeldende regelverk som kan bidra til å dempe veksten. Tiltakene som foreslås i revidert budsjett er å få en bedre kvalitetssikring av trygdeetatens behandling av og vedtak i uføresaker, å innskjerpe kravet til at attføring skal være forsøkt og å legge større vekt på reaktivisering av uførepensjonister. Forslagene skal gi en innsparing i budsjettet på 50 millioner kroner.

Økt egenbetaling

I sammenheng med behov for innstramming på budsjettet for 2000 har det vært nødvendig å foreslå økning av egenandeler for enkelte helsetjenester med en samlet innsparing på 90 millioner kroner. Egenandelene for spesialisthjelp foreslås økt med 10 pst. (omlag 17 kroner) fra 1. juli 2000, mens den alminnelige egenandelen ved syketransport foreslås økt fra 60 til 80 kroner for hver reise. Storbrukere av disse helsetjenestene blir skjermet, ved at egenandelene inngår i egenandelstaket på 1370 kroner for 2000.

Folketrygden kan yte bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester som ikke blir dekket på annen måte. Hvis utgiftene overskrider et minstebeløp, kan det som hovedregel ytes bidrag med 2/3 av de overskytende utgifter. Minstebeløpet foreslås økt fra 1000 kroner til 1200 kroner fra 1. juli 2000.

Utstyrsplanen for sykehus forlenges med to år

Det er vedtatt en plan for investeringer i medisinsk teknisk utstyr på norske sykehus med en samlet statlig bevilgning på 2 960 millioner kroner fra 1998 til 2002. Planperioden foreslås forlenget med to år til 2004, innenfor uendret bevilgningsramme. Dette innebærer at fylkeskommunene allerede for inneværende år må planlegge med et lavere investeringsnivå, svarende til 300 millioner kroner i statlige overføringer. Den lavere investeringsaktiviteten som nå forutsettes vil dempe presset på den fylkeskommunale økonimien. Store overførbare beløp fra 1999 gjør det mulig å sette ned inneværende års bevilgning ytterligere med 240 millioner kroner uten at det endrer gjennomføringstakten.

Ny praksis ved fastsettelse av maksimalpriser for reseptpliktige legemider

I statsbudsjettet for 2000 ble det varslet at Statens legemiddelkontroll (SLK) ville endre praksisen for fastsettelse av maksimalpriser for reseptpliktige legemidler. Den nye praksisen vil bli gjort gjeldende for både nye og allerede markedsførte preparater.

Ved fastsettelse av maksimalpriser vil SLK nå ta utgangspunkt i prisene på de samme preparatene i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Østerrike, Irland og Belgia. Som hovedregel vil maksimalprisene bli fastsatt som gjennomsnittsprisen i de tre landene nevnt over der preparatet er billigst. Den nye praksisen vil bli iverksatt i løpet av sommeren. Tiltaket ventes å gi en innsparing for folketrygden på 150-160 millioner kroner inneværende år, som er 20-30 millioner kroner mer enn forutsatt i budsjettet for 2000.

Andre saker

Kompensasjon til tidligere Nordsjø-dykkere

Sosial- og helsedepartementet foreslår i revidert nasjonalbudsjett at tidligere Nordsjødykkere som har fått varig helsesvikt skal kunne få en særskilt kompensasjon på inntil kr. 200 000. Ordningen foreslås å tre i kraft 1. juli 2000. Man ser at det i de tidlige faser av petroleumsvirksomheten ble utført dykking som kan ha ført til senskader hos enkelte dykkere. Forutsetningene for å få denne kompensasjonen er at vedkommende var dykker i petroleumsvirksomheten før 1990, og at han er eller blir uførepensjonert.

Kompensasjonen er foreslått til inntil 200 000 kr. bl.a. fordi billighetserstatninger normalt har en øvre grense i den størrelsesorden. Det er anslått at ordningen vil koste ni millioner kroner i år, og seks millioner kroner per år i 2001 og 2002.

Fastlegeordningen skal gjennomføres fra 1.juni 2001

Kommunenes Sentralforbund, Den norske legeforening og staten er enig om at gjennomføringstidspunktet for fastlegeordningen utsettes til 1. juni 2001. Årsaken til utsettelsen er at de sentrale forhandlingene om fastlegeavtalene ikke er avsluttet innen tidsfristen primo mai, som var en forutsetning for at ordningen skulle kunne gjenomføres fra 1. januar 2001.

Partene er enige om å fortsette forhandlingene så snart vårens inntektsoppgjør er i havn. Avtaleverket i tilknytning til Fastlegeordningen er omfattende. For å sikre en smidig gjennomføring av fastlegeordningen var det nødvendig med mer tid til forhandlingene for å få alle brikkene på plass.

Mer effektiv forvaltning

I revidert nasjonalbudsjett er det omtalt flere tiltak på Sosial- og helsedpartementets område som skal bidra til en mer effektiv forvaltning. De viktigste tiltakene er:

Omorganisering av rusmiddelområdet

Regjeringen har igangsatt en omorganisering av det statlige ansvaret for forebygging av rusmiddelproblemer for å møte utfordringene en står overfor på rusmiddelområdet. Regjeringen vil flytte en større del av ressursene nærmere kommunene for å styrke det lokale og regionale arbeidet med forebyggende tiltak. Disse sentrene styrkes med ressurser tilsvarende 15 stillinger fra Rusmiddeldirektoratet, samt stimuleringsmidler. Den nye strategien innebærer en endret oppgave- og ansvarsfordeling for aktørene på feltet, som bl.a. vil si en styrking av innsatsen i kommunene gjennom de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og etablering av et nytt institutt for forskning og dokumentasjon. Dagens 18 stillinger ved SIFA (Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning) videreføres, og det nye instituttet styrkes med ytterligere 8 stillinger som overføres fra Rusmiddeldirektoratet. Videreføring av enkelte forvaltningsoppgaver skjer i et avgrenset direktorat for rusmiddelspørsmål med ca. 25 stillinger. Sosial- og helsedepartementets vil dessuten styrke sitt strategiske engasjement på området. Den nye organisasjonen skal være på plass senest 1. januar 2001.

Nytt godkjenningskontor for helsepersonell

Det foreslås opprettet et statlig autorisasjonskontor underlagt Statens helsetilsyn. Autorisasjonskontoret skal ha alle oppgaver knyttet til godkjenning av helsepersonell og turnustjeneste som i dag blir utført av Fylkeslegen i Oslo. Tilsvarende oppgaver som blir håndtert av de øvrige fylkeslegekontorene vil bli overført til autorisasjonskontoret.

Formålet med etableringen av et slikt godkenningskontor er å oppnå en mer rasjonell behandling av disse sakene. Det er i dag en sterk vekst i antall saker, og veksten vil fortsette som følge av at 11 nye grupper av personell nå skal godkjennes som helsepersonell etter den nye helsepersonelloven.

Den statlige legemiddelforvaltningen omorganiseres

Statens legemiddelkontroll og Statens helsetilsyns apotek- og legemiddelavdeling er besluttet slått sammen til et nytt Statens legemiddelverk. Det nye legemiddelverket vil bli etablert 1. januar 2001, og vil også få saksbehandleransvaret for opptak av nye legemidler på blå resept. I dag er det Rikstrygdeverket som behandler disse sakene, som vil bli overført allerede 1. oktober 2000.

Omorganiseringen innebærer at den statlige legemiddelforvaltningen blir samlet i ett forvaltningsorgan. Sosial- og helsedepartementet regner med at samlingen vil gi en mer effektiv håndtering av blåreseptordningen og andre oppgaver innen omsetningskjeden for legemidler. Tilsyn og forvaltning av apotekvesenet, som står overfor en omfattende deregulering, er blant de oppgaver som vil ligge innenfor den nye legemiddelforvaltningens ansvarsområde.

Du kan lese Sosial- og helsedepartementets reviderte budsjett på Finansdepartementets nettjeneste.