Sandman-utvalgets innstilling

Utvalget som har utredet årsaker til veksten i sykefraværet og i nye uførepensjonister de senere år og foreslått tiltak for å redusere sykefraværet og nytilgangen til uførepensjon, avga sin innstilling til sosialminister Guri Ingebrigtsen i dag. Utvalget har vært ledet av fylkesrådmann Matz Sandman og har vært bredt sammensatt med representanter blant annet fra de største organisasjonene i arbeidslivet. Utvalget legger fram en enstemmig innstilling, bortsett fra forslaget om redusert sykelønn i arbeidsgiverperioden.

Etter en nedgang første halvdel av 1990-tallet har sykefraværet og tallet på nye uførepensjonister økt kraftig. Den største sykdomsgruppen er muskel- og skjelett lidelser og psykiske lidelser. Det er i første rekke det lange sykefraværet som har økt, men det har også vært en økning i kortere fravær. Det er i dag rundt 275 000 uførepensjonister. Nytilgangen til uførepensjon har økt kraftig etter 1993. Det var i 1999 33 500 nye uførepensjonister. Tilsvarende tall for 1993 var 20 000. Prognoser tilsier at både sykefravær og tilgangen til uførepensjon fortsetter å øke dersom det ikke blir satt i verk nødvendige tiltak. Samtidig vil den demografiske utviklingen medføre at tallet på personer i yrkesaktiv alder vil bli betydelig redusert i årene framover. Utgiftene til sykepenger og uførepensjon utgjør på statsbudsjettet over 50 mrd kroner. I tillegg kommer arbeidslivets kostnader. Antall tapte årsverk øker kraftig.

For å snu utviklingen der stadig flere personer i yrkesaktiv alder er ute av arbeidslivet på grunn av helseplager, mener utvalget at det er behov for nye grep. For å redusere sykefraværet er det etter utvalgets oppfatning nødvendig å iverksette en helhetlig tiltakspakke. Et viktig prinsipp er at tiltakene skal være forankret i arbeidslivet og iverksettes i samarbeid mellom arbeidslivets parter og mellom partene og myndighetene. Både arbeidsgiver og arbeidstaker skal ansvarliggjøres. Det offentlige skal i større grad støtte opp under arbeidslivets egeninnsats. Den helhetlige tiltakspakken består av følgende elementer:

• Tidligere intervensjon og bedre oppfølging av sykmeldte på arbeidsplassen

• Bruk av funksjonsvurdering med vekt på hva en kan gjøre på tross av sykdom
• Utvidet adgang til å bruke egenmelding ved sykdom
• Større offentlig innsats og støtte til virksomhetene, bedre oppfølging av trygdeetaten
• Oppfølgingsplan for den enkelte arbeidstaker senest etter 8 uker
• Styrkingen av ordningen med trygdeetatens kjøp av helsetjenester
• Endringer i dagens sykelønnsordning

Det forutsettes at tiltakene skal være kostnadsnøytrale i forhold til dagens gjennomsnittsfravær, og at tiltakene ses som en del av en balansert enhet.

Som del av tiltakspakken foreslår utvalget at arbeidsgiver får et medfinansieringsansvar for sykepenger f.o.m. 17. sykedag, og at arbeidstakerne bidrar med en egenandel på 20 prosent lønn i arbeidsgiverperioden (1.-16.dag). Dette skal ansvarliggjøre partene og stimulere til nærvær. Et mindretall går imot egenandel for arbeidstakere.

Det legge til grunn at arbeidsgivers merutgifter etter utløpet av dagens arbeidsgiverperiode kompenseres gjennom lavere utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Videre forutsettes at arbeidstakers inntektsreduksjon kompenseres gjennom en generell reduksjon i trygdeavgiften. Dette vil innebære at personer med et gjennomsnittsfravær på om lag 12 fraværsdager i arbeidsgiverperioden per år vil komme ut omtrent som i dag. Personer med lavere fravær vil komme bedre ut, og personer med høyere korttidsfravær vil tape på omleggingen. Langtidssyke vil komme ut omtrent som i dag, mens kronisk syke skjermes.

Utvalget foreslår en utvidelse av dagens skjermingsordning for arbeidsgivere som har ansatte med kronisk sykdom som medfører risiko for hyppig eller særlig stort fravær. Ordningen foreslås utvidet til også å omfatte arbeidsgivers delansvar for sykepengene utover arbeidsgiverperioden. Arbeidstakere med kroniske lidelser og hyppig korttidsfravær foreslås skjermet slik at egenandelen begrenses til fravær i alt 12 arbeidsdager per år.

Tiltak for å forebygge sykefravær og følge opp sykmeldte er det viktigste virkemidlet for å hindre at behovet for uførepensjon oppstår. Utvalget mener at det må stilles strengere krav om at attføring skal være forsøkt før uførepensjon kan tilstås. Varighetspreget i uførepensjonsordningen må reduseres.

Utvalget foreslår at nåværende uførepensjonsordning deles inn i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. Tidsbegrenset stønad skal ikke kunne tilstås for mer enn 4 år av gangen. Den varige uførepensjonen skal som hovedregel forbeholdes personer som er 100 prosent arbeidsuføre uten utsikt til å gjenvinne arbeidsevnen. Når det gjelder personer som allerede er tilstått uførepensjon, foreslår utvalget en revurdering som i første omgang begrenses til personer under 50 år med uføregrad lavere enn 100 prosent som har hatt uførepensjon i mindre enn 5 år. For å stimulere til yrkesaktivitet, foreslår utvalget en ny ordning med gradvis avkorting av stønad/pensjon i forhold til arbeidsinntekt. Dagens regler om friinntekt på 1G har vist seg å ha uheldige terskelvirkninger som ikke stimulerer til økt arbeidsinnsats. Forslag til omlegging vil innebære at det alltid vil lønne seg å arbeide litt mer.

Kontaktperson: Matz Sandman, tlf. 32 80 85 00, mobil 90 13 04 35, privat 32 85 68 75