Sosial- og helsedepartementet sendte torsdag forslaget til eierskapsreform for de offentlige sykehusene på høring. - Vi vil nå høre andres meninger før regjeringen fremmer sitt forslag for Stortinget 6. april, sier helseminister Tore Tønne.

Målet med reformen er å skape enklere og klarere ansvarsforhold for sykehusene og den øvrige spesialisthelsetjenesten.

• Statlig eierskap løser ikke alle problemer i helsesektoren. Men enhetlig eierskap er et skritt i retning av mindre forskjeller i sykehustilbudet mellom distrikter og et forsvar for et solidarisk helsevesen, sier helseminister Tore Tønne. Han mener at én eier med et samlet ansvar kan løse sykehusenes utfordringer bedre enn 19 eiere, som ikke sitter med det endelige økonomiske ansvaret for sektoren.

Hele befolkningen skal ha gode offentlige helse- og omsorgstjenester. Målet med reformen er blant annet å utnytte kapasiteten, redusere ventetidene og å yte behandling basert på kunnskap om de beste behandlingsmetodene.

God organisasjon, god ledelse, utstrakt arbeidsdeling og effektiv utnyttelse av utstyr, personell og kunnskap er avgjørende for å få mest mulig helsetjenester igjen for de store beløpene som settes inn i helsevesenet.

Staten skal ifølge høringsnotatet overta fylkeskommunens sykehus og samle det offentlige eierskapet på én hånd. Samtidig skal sykehusene skilles ut av forvaltningen og organiseres i nye, regionale foretak, 100 prosent eid av staten. De enkelte sykehus kan organiseres som datterforetak med egne styrer.

Staten vil styre i stort og gi foretakene vide fullmakter til å innrette organisering og daglig drift. Modellen stiller klare formkrav til hvordan staten kan utøve styringen. Dette vil verne sykehusene mot detaljstyring og bidra til reelt ansvar for egen drift.

En viktig side ved reformen er at ledelsen for sykehusene får ansvar for alle innsatsfaktorer som påvirker driften, herunder kapital, arbeidskraft, lønn og personalpolitikk. Styringsstrukturen må gi klart ansvar og nødvendige fullmakter til de operative enhetene.

Helseforetakene kan ikke gå konkurs. Som eneeier vil staten ha et utdelt eieransvar for helseforetakene og dermed sykehusene. Helseforetakene og datterforetakene kan ikke delprivatiseres.

Noen viktige punkter

Lokal og regional forankring

Helseforetakene skal ha et styre som er oppnevnt av eieren. Styrene skal ha en tydelig regional forankring. Styrets viktigste oppgave er å sørge for at foretaket arbeider i samsvar med de målene eieren setter for helsetjenesten. Er det opprettet datterforetak, skal det opprettes styrer for disse.

Hva staten overtar

Det er i hovedtrekk klart hvilke virksomheter som yter spesialisthelsetjeneste på de oppgaveområdene det foreslås at staten skal overta ansvaret for. Det er:

• offentlige somatiske sykehus med tilhørende poliklinikker, spesialiserte rehabiliterings- og habiliteringsinstitusjoner
• psykiatriske sykehus, distriktspsykiatriske sentre (herunder døgninstitusjoner, dagavdelinger og poliklinikker), barn- og ungdomspsykiatrisk virksomhet (herunder klinikker, behandlingshjem og poliklinikker)
• spesialsykehjem innen psykiatri og rehabilitering
• laboratorier og røntgeninstitutter
• ambulansetjeneste og sykehusapotek

Når det gjelder tannhelsetjenesten, drøftes ulike modeller, uten at departementet har tatt endelig stilling i høringsnotatet.

Utnyttelse av kapitalen

Sykehusene representerer enorm kapitalbinding i bygg og utstyr. Med sykehusene som en del av forvaltningen brukes regnskapsmetoder som gjør at kapitalen ikke synliggjøres, verken som innsats- eller kostnadsfaktor. Store utstyrsanskaffelser skjer etter kontantprinsippet. Innenfor foretaksmodellen vil kapitalutgifter bli aktivert og kostnadsberegnet. Utstyret på et sykehus får dermed en pris og det vil få økonomiske konsekvenser å ha kostbart sykehusutstyr stående ubrukt.

Hva er et helseforetak?

Statens eierskap organiseres i et begrenset antall helseforetak. Inndelingen vurderes med utgangspunkt i dagens inndeling i helseregioner.

Departementet foreslår en særlov for helseforetak med modell fra statsforetaksloven. I motsetning til lov om statsforetak, foreslås det at helseforetakene kan organisere virksomheter (dvs sykehus) som egne rettssubjekter, datterforetak, under helseforetaket.

Helseforetaket er fullt ut ansvarlig for egen drift, rettslig og økonomisk. Det har et styre og en daglig leder som har sine fullmakter fastsatt i loven.

Helseforetakets rolle er å sørge for best mulig drift av egne virksomheter. Helseforetakene kan produsere tjenestene selv, eller kjøpe nødvendige tjenester av andre tjenesteytere, for eksempel private spesialister, laboratorier eller private sykehus.

Ansattes stilling

Overgangen til foretak vil ikke i seg selv innebære endringer av den enkelte ansattes arbeidsvilkår. Rettigheter og plikter videreføres mellom foretakene og de ansatte. Reformen reiser flere spørsmål knyttet til personalets situasjon, som må utredes og avklares på et senere tidspunkt.

Det legges vekt på at det i den videre prosess må etableres et samarbeid med de ansattes organisasjoner som legger til rette for aktiv medvirkning.

Foretakene skal være tilsluttet samme arbeidsgiverforening, og det skal framgå av vedtektene hvilken arbeidsgiversammenslutning dette skal være.

Oppgjør for overtakelsen

Når staten overtar ansvaret og blir eier av sykehusene, må det foretas et økonomisk oppgjør. Staten overtar alle forpliktelsene som følger med ansvaret for spesialisthelsetjenesten, og dermed alle aktiva som er nødvendig for å oppfylle disse forpliktelsene. Det skal tas hensyn til de gjeldsforpliktelser som er knyttet til sykehusene.

Oppgjøret skal gjennomføres slik at fylkeskommunen står godt rustet til å ta hånd om oppgavene sine også etter at staten har overtatt sykehusene.

Kontaktperson: Kjell Solem, Telefon 22 24 84 09

Høringsnotat: Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

Se egen nettside.