Kreftregisteret har ansvar for gjennomføringen av både masseundersøkelsen mot livmorhalskreft og mammografiprogrammet

Mammografiprogrammet

Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftform blant kvinner i Norge og rammer om lag 2 500 årlig, hvorav 800 kvinner dør som en følge av sykdommen. Man antar 150 til 200 liv kan spares som en følge av screening og tidlig diagnostisering.

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som muliggjør deteksjon av svulstene mens de er små og i liten grad har spredd seg. Tidlig diagnose er svært viktig for både valg av behandling og leveutsikter.

I 1995 ble det satt i gang et prøveprosjekt med mammografi for kvinner i alderen 50-69 år i fire fylker (Akershus, Hordaland, Oslo, Rogaland). Kvinnene i denne aldersgruppen ble invitert hvert annet år (to runder). Resultatene en nå evaluert.

Fremmøtet har vært om lag 80 prosent. Færre enn 5 prosent ble innkalt til etterundersøkelser. Det ble funnet brystkreft hos 1574 kvinner, hvilket utgjør 6 av 1000 undersøkte. Det viktigste resultatet er at svulstene er diagnostisert på et tidlig tidspunkt, hvor de i liten grad har spredd seg.

I alt 247 kvinner fikk påvist brystkreft i to års perioden mellom invitasjonene. De fleste av disse svulstene er ikke synlige på røntgenbildene tatt ved første rutineundersøkelse. Om lag 40 prosent av tilfellene ble oppdaget mer enn 18 måneder etter første rutineundersøkelse.

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft er en av de vanligste kreftformer blant kvinner på verdensbasis. I Norge rammes 350 kvinner hvert år, noe som er relativt høyt. 130 kvinner dør årlig av sykdommen.

De første resultatene indikerer at 100 norske kvinner vil kunne reddes fra å dø av livmorhalskreft årlig.

Sykdommen utvikler seg via forstadier, som kan oppdages ved en enkel celleprøve. Forstadiene kan behandles ved en enkel operasjon slik at kreftutvikling kan forebygges.

Fra 1992 er alle celleprøver som taes i Norge registrert i Kreftregisteret. Registreringene viste at under halvparten av kvinner over 50 år tok celleprøve regelmessig. Fra 1995 har alle kvinner i alderen 25-69 år, som ikke er registrert med celleprøve de tre siste årene, mottatt en invitasjon til å ta celleprøve hvert tredje år. Samtidig har Kreftregisteret gitt informasjon til yngre kvinner om at treårig intervaller mellom prøvene gir en god nok beskyttelse mot livmorhalskreft.

Resultatene er nå evaluert. Det totale antall prøver er stabilt, på om lag 530 000 årlig. Det taes nå 32 000 flere prøver årlig hos kvinner over 50 år. En tilsvarende reduksjon sees hos yngre kvinner. Andelen kvinner i aldersgruppen 60-64 år som tar prøver regelmessig økte fra 40 til 55 prosent. Samlet er 70 prosent av kvinner i alderen 25-69 år tilfredstillende undersøkt.

De fleste tilfeller av livmorhalskreft oppstår nå hos kvinner som ikke tar, eller sjelden tar en celleprøve. Som et resultat forventes det at forekomsten og dødeligheten av sykdommen reduseres etter noen år.

Antall kvinner over 50 år som tar prøver fortsatt er noe lavt. Det anbefales tiltak for å endre dette. Det er fortsatt potensiale for å øke effekten av programmet uten å øke kostnadene.

Kontaktperson:
Rådgiver Nina Brøyn, 22 24 87 36