Den raske luftbårne smittespredningen kan ikke forhindres, og viruset vil ramme alle aldersgrupper og samfunnslag, uten hensyn til personlig livsstil eller atferd. Det er ikke mulig å stanse et pandemisk influensavirus ved forsterket grensekontroll eller karantenetiltak.

Uten en klar strategi for hvordan en slik katastrofe skal håndteres, vil tiltakene måtte bli tilfeldige og usystematiske. Den nasjonale beredskapsplanen legger til rette for en rask og samordnet reaksjon når det er sannsynlig at en influensapandemi kan utvikle seg. Den omhandler ulike tenkte scenarier og faser for en influensapandemi, og skisserer hvilke intervensjonstiltak som kan være aktuelle, så vel ved katastrofer av spanskesykens omfang (1918-19) som ved mindre ødeleggende pandemier, som Asiasyken (1957-58) og Hong Kong-syken (1968-70).

Beredskapsplanen har som mål å redusere sykelighet og død, ta hånd om et stort antall syke og døende pasienter, opprettholde nødvendige tjenester i et samfunn med meget høyt sykefravær og gi fortløpende, nødvendig informasjon til helsevesenet, det offentlige, publikum og massemediene.

Beredskapsplanen klargjør rollene til de ulike institusjonene i den sentrale helseforvaltningen, i helsevesenet for øvrig og til enkelte andre etater under de forskjellige faser av pandemiutviklingen. Den skal også bidra til at beslutninger og informasjon under en pandemi er samordnet. Planen er fleksibel for å kunne brukes ved et verstefallsscenario, så vel som ved en relativ mild pandemi.

Planen kan leses i sin helhet her.

Kontaktpersoner:
Underdirektør Jan Berg, Sosial- og helsedepartementet, tlf. 22 24 87 67
Seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø, Statens helsetilsyn, tlf. 22 24 88 47
Overlege Bjørn Iversen, Statens institutt for folkehelse, tlf. 22 04 25 16