Psykiske lidelser koster 30 milliarder per år
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Sosial- og helsedepartementet
Pressemelding | Dato: 03.10.2001 | Sist oppdatert: 23.10.2006
Pressemelding
Nr.: 78
Dato: 03.10.01
Psykiske lidelser koster 30 milliarder per år
I år og hvert år framover vil psykiske lidelser koste det norske samfunnet om lag 30 milliarder kroner i form av trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosialutgifter. I 1999 var det om lag 70 000 uføretrygdede og om lag 4 millioner sykedager grunnet psykiske lidelser.
- Mye tyder på at mennesker med alvorlig psykiske lidelser er blant dem som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår. Den tverrpolitiske enigheten om å ta et løft for psykisk helse og personer som er psykisk syke, er viktig for å få til helt nødvendige forbedringer, mener helseminister Tore Tønne.
Helseforetakene
Gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk
helse (1999 -2006) når det gjelder psykisk helsevern for voksne og
for barn og unge, er et prioritert satsingsområde for de nye
regionale helseforetakene. I løpet av 2001 vil alle fylkeskommunene
få godkjent sine planer for psykiske helsevern. Ved utgangen av
2000 var det 16 605 årsverk innen psykisk helsevern, noe som
tilsvarer en økning på 3 prosent fra 1999. Økningen er størst i
antall leger og psykologer.
Kommunene
Psykisk helsearbeid har også kommet høyere på
kommunenes dagsorden i det siste året. Ved utgangen av 2000
finansierte kommunene vel 1700 årsverk for øremerkede midler over
Opptrappingsplan for psykisk helse (1999-2006). Økningen i 1999 og
2000 var på i alt 500 årsverk utover nivået i 1998. I tillegg har
svært mange kommuner nå ulike tilrettelagte aktivitetstilbud og om
lag 3300 voksne og 740 barn og unge får støttekontakt som er
finansiert med øremerkede midler. Byggingen av omsorgsboliger er
også godt i gang.
Barn og unge
Mange kommuner fulgte Regjeringens oppfordring i
2001 om å satse mer på å forebygge psykososiale problemer blant
barn og unge. Satsingen på familiesentre (se egen pressemelding),
videre utbygging av psykososiale tjenester, støttekontakter,
kultur- og fritidstiltak og en ytterligere styrking av
helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er svært viktige tiltak i de
kommende årene.
Flere får hjelp
Stadig flere barn og unge får behandling. Innen
psykisk helsevern for barn og ungdom fikk 27 358 pasienter eller
2,6 prosent av befolkningen under 18 år et tilbud i 2000.
Tilsvarende tall for 1999 var 23165 som utgjorde 2,2 prosent. Det
er fortsatt store forskjeller mellom fylkene. - Utviklingen er
positiv. Flere får hjelp, det er stadig lettere å få rekruttert
kvalifiserte fagfolk, og forskjellen mellom fylkene jevner seg noe
ut, sier Tønne, som er fullt klar over at det fortsatt er alt for
mange barn og unge som ikke får den behandlingen de trenger i
tide.
Brukerstyrking
Brukerorganisasjonene innen psykisk helse ble
tildelt 2 millioner kroner mer i år 2001 enn året før.
Organisasjonene har økt sin virksomhet, startet flere lokallag og
er i gang med store og viktige informasjonsoppgaver. - Fremdeles er
det mangel på sterke brukermiljøer, noe som kan hindre aktiv
brukermedvirkning. Derfor er det viktig for Regjeringen å bidra til
at det opprettes solide brukermiljøer, sier Tønne, som berømmer
brukerorganisasjonenes innsats: - Mental Helses samarbeid med
Elevorganisasjonen er et eksempel på at det gjennom samarbeid med
andre miljøer, er det mulig å nå store og viktige målgrupper for å
øke toleransen og styrke kunnskapen om psykisk helse, sier Tore
Tønne.
Mer informasjon:
- om brukerstyrking: førstekonsulent Anette Clausen, tel. 22 24 87 40
- om kommuner: rådgiver Unni Aker tel. 22 24 86 15,
- om spesialisttjenesten: seniorrådgiver Sissel Fangen Ekern tel. 22 24 85 46.