Historisk arkiv

Psykiske lidelser koster 30 milliarder per år

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Pressemelding

Nr.: 78
Dato: 03.10.01

Psykiske lidelser koster 30 milliarder per år

I år og hvert år framover vil psykiske lidelser koste det norske samfunnet om lag 30 milliarder kroner i form av trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosialutgifter. I 1999 var det om lag 70 000 uføretrygdede og om lag 4 millioner sykedager grunnet psykiske lidelser.

- Mye tyder på at mennesker med alvorlig psykiske lidelser er blant dem som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår. Den tverrpolitiske enigheten om å ta et løft for psykisk helse og personer som er psykisk syke, er viktig for å få til helt nødvendige forbedringer, mener helseminister Tore Tønne.

Helseforetakene
Gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 -2006) når det gjelder psykisk helsevern for voksne og for barn og unge, er et prioritert satsingsområde for de nye regionale helseforetakene. I løpet av 2001 vil alle fylkeskommunene få godkjent sine planer for psykiske helsevern. Ved utgangen av 2000 var det 16 605 årsverk innen psykisk helsevern, noe som tilsvarer en økning på 3 prosent fra 1999. Økningen er størst i antall leger og psykologer.

Kommunene
Psykisk helsearbeid har også kommet høyere på kommunenes dagsorden i det siste året. Ved utgangen av 2000 finansierte kommunene vel 1700 årsverk for øremerkede midler over Opptrappingsplan for psykisk helse (1999-2006). Økningen i 1999 og 2000 var på i alt 500 årsverk utover nivået i 1998. I tillegg har svært mange kommuner nå ulike tilrettelagte aktivitetstilbud og om lag 3300 voksne og 740 barn og unge får støttekontakt som er finansiert med øremerkede midler. Byggingen av omsorgsboliger er også godt i gang.

Barn og unge
Mange kommuner fulgte Regjeringens oppfordring i 2001 om å satse mer på å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge. Satsingen på familiesentre (se egen pressemelding), videre utbygging av psykososiale tjenester, støttekontakter, kultur- og fritidstiltak og en ytterligere styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er svært viktige tiltak i de kommende årene.

Flere får hjelp
Stadig flere barn og unge får behandling. Innen psykisk helsevern for barn og ungdom fikk 27 358 pasienter eller 2,6 prosent av befolkningen under 18 år et tilbud i 2000. Tilsvarende tall for 1999 var 23165 som utgjorde 2,2 prosent. Det er fortsatt store forskjeller mellom fylkene. - Utviklingen er positiv. Flere får hjelp, det er stadig lettere å få rekruttert kvalifiserte fagfolk, og forskjellen mellom fylkene jevner seg noe ut, sier Tønne, som er fullt klar over at det fortsatt er alt for mange barn og unge som ikke får den behandlingen de trenger i tide.

Brukerstyrking
Brukerorganisasjonene innen psykisk helse ble tildelt 2 millioner kroner mer i år 2001 enn året før. Organisasjonene har økt sin virksomhet, startet flere lokallag og er i gang med store og viktige informasjonsoppgaver. - Fremdeles er det mangel på sterke brukermiljøer, noe som kan hindre aktiv brukermedvirkning. Derfor er det viktig for Regjeringen å bidra til at det opprettes solide brukermiljøer, sier Tønne, som berømmer brukerorganisasjonenes innsats: - Mental Helses samarbeid med Elevorganisasjonen er et eksempel på at det gjennom samarbeid med andre miljøer, er det mulig å nå store og viktige målgrupper for å øke toleransen og styrke kunnskapen om psykisk helse, sier Tore Tønne.

Mer informasjon:

  • om brukerstyrking: førstekonsulent Anette Clausen, tel. 22 24 87 40
  • om kommuner: rådgiver Unni Aker tel. 22 24 86 15,
  • om spesialisttjenesten: seniorrådgiver Sissel Fangen Ekern tel. 22 24 85 46.