Hendelsene i USA 11. september har gitt grunnlag for en omfattende gjennomgang av beredskapssituasjonen i helsesektoren og tilgrensende områder. Dette arbeidet var allerede i gang som en oppfølging av Sårbarhetsutvalgets innstilling, men ble umiddelbart forsert etter terrorangrepene i USA.

Gjennomgangen har vist at den alminnelige akuttberedskapen i Norge er god. Helsesektoren er i stor grad en stående beredskapsorganisasjon, og den alminnelige beredskap er i praksis den viktigste, også i ekstreme situasjoner. Den allmenne kunnskapen og erfaringen som akuttetatene har når det gjelder håndtering av ulykkessituasjoner, vil også være det avgjørende grunnlaget for en egnet håndtering av for eksempel et terrorangrep. Gjennomgang av ansvarsforhold, rolleinndeling, instrukser og rutiner har vist at organiseringen av beredskapen i helsesektoren er tilfredsstillende. Det er imidlertid avdekket behov for å styrke beredskapen på enkelte områder, særlig i forhold til en mulig trussel fra masseødeleggelsesvåpen. Masseødeleggelsesvåpen omfatter atom-, biologiske og kjemiske våpen (ABC-våpen).

Som følge av dette er det i dag vedtatt en kongelig resolusjon som innebærer en styrking av den helsemessig beredskapen med 65 mill. kroner. Midlene vil gå til tiltak innenfor helsesektoren for påvisning av bruk av aktuelle våpentyper, beskyttelse av innsatspersonell, rensing av forurensede personer, samt legemidler til behandling. Personer som har blitt utsatt for ABC-stridsmidler må renses før de kan bringes til videre medisinsk behandling. Det skal derfor kjøpes inn 15 mobile enheter til helsetjenestene, med utstyr til rensing av pasienter som blir utsatt for de aktuelle våpentypene. I en slik enhet er det også med verneutstyr for hjelpepersonellet.

For å være i stand til å behandle pasienter som er kommet til sykehuset uten å være renset, eller som er smittefarlige, må helsepersonell ha verneutstyr. Det vil bli kjøpt inn til sammen 672 sett vernedrakter til helsepersonell. Disse blir fordelt på norske sykehus. For å kunne behandle pasienter som har vært utsatt for denne type stridsmidler er det nødvendig å ha tilgang på visse typer legemidler og vaksiner. Dette vil bli kjøpt inn og fordelt.Det vil også bli satt i verk tiltak for å styrke kompetansen for helsepersonell som skal håndtere denne typen hendelser.

Helseministeren har også tatt initiativ til en ytterligere samordning av allerede eksisterende ressurser innenfor området for å gjøre disse lettere tilgjengelig for akuttetatene. Det betyr at nøkkelpersonell knyttet til redningsetatene, dvs. politi, brannvesen og helsetjeneste, vil få opplæring i håndtering av hendelser forårsaket av bruk av aktuelle våpentyper. Nødvendig hjelpe- og verneutstyr vil bli utplassert ved utrykningsstasjoner. Tiltakene vil bli iverksatt med øyeblikkelig virkning.

Den umiddelbare styrkingen vil skje i samsvar med alminnelige prinsipper for redningstjenesten i Norge. Dette tilsier at politiet har en sentral rolle som koordinator av redningsoperasjoner, mens innsatsen ytes i et samvirke mellom sivile og militære tjenester. Det er derfor Justisdepartementet som følger opp initiativet.

-Jeg har også tatt initiativ til et nærmere samarbeid om helsemessig beredskap mellom de nordiske helseministrene. Et første møte har alt funnet sted og konklusjonen er at vi har en ganske sammenfallende situasjonen i de nordiske landene. Men det er også gode muligheter til å bedre beredskapen ytterligere gjennom et styrket samarbeid, sier Tore Tønne.

Kontaktpersoner:
Avdelingsdirektør Per Bleikelia, tlf. 22 24 84 54
Underdirektør Morten Randmæl, tlf. 22 24 83 18