Flere får legemiddelassistert rehabilitering

Regjeringen presenterer et opplegg for å øke kapasiteten og styrke den medisinsk-faglige oppfølgingen av rusmiddelmisbrukere i legemiddelassistert rehabilitering. Bevilgningen foreslås økt med 27 millioner kroner i år.

Antallet personer som søker seg til og er kvalifisert for legemiddelassistert rehabilitering, er per i dag større enn kapasiteten i systemet. Ved å legge til rette for et mer desentralisert tilbudet, får flere mulighet til slik rehablitering. Legenes deltakelse og den medisinsk-faglige delen av behandlingen skal styrkes.

Hensikten med en sterkere integrering av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære helse- og sosialtjenestene er å øke behandlingskapasiteten, slik at ventetiden for behandling kortes ned og flere får tilbudet. Det er dessuten viktig å styrke legenes deltakelse og den medisinsk-faglige oppfølgingen i rehabiliteringsopplegget.

Spesialistfunksjon til de regionale sentrene skal rendyrkes i større grad. Den kommunale sosialtjenesten skal, som i dag, ha ansvaret for å koordinere rehabiliteringsplanen for den enkelte. Fastlegen skal ha ansvaret for den medisinsk-faglige oppfølgingen lokalt. For 2001 er det hittil tildelt ca. 83 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett en ytterligere styrking på 27 mill. kroner til tiltaket for å dekke økte utgifter til legemidler, urinprøveanalyser og legenes deltakelse i ansvarsgrupper.

Modellen foreslås iverksatt fra 1. juli 2001.

Funksjonshemmede får støtte til arbeids- og utdanningsreiser

Som et ledd i Regjeringens satsing på å gjøre utdanning og arbeid mer tilgjengelig for funksjonshemmede etableres det fra høsten en landsdekkende forsøksordning for arbeids- og studiereiser .

Utgangspunktet for regjeringen er at den ordinære kollektivtransporten skal gjøres mest mulig tilgjengelig for funksjonshemmede. Der de ordinære kollektive transporttilbudene ikke strekker til, er det aktuelt med særskilte løsninger. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) er en slik særskilt løsning, men tilbudene varierer sterkt mellom fylkeskommunene. Det er for bedre å imøtekomme funksjonshemmedes transportbehov og kompensere for mangler ved dagens transporttilbud at denne landsdekkende ordningen innføres som et forsøk over et år.

Forsøket baserer seg på utprøving av to modeller for organisering av en rasjonell transportordning. Den ene modellen foreslås knyttet opp mot trygdeetaten og kjørekontorene, og vil gjelde for halvparten av fylkene. Den andre modellen, som skal prøves ut i de resterende fylkene, skal knyttes til den fylkeskommunale TT-ordningen.

Flere departementer samarbeider om ordningen, og Samferdselsdepartementet har sammen med Sosial- og helsedepartementet ansvaret for ordningen. For 2001 er utgiftene til forsøkene anslått til totalt 11 mill. kroner. Erfaringene vil bli evaluert og skal danne grunnlag for beslutningen om en mer permanent løsning.

Reaktivisering av uførepensjonister

Regjeringen foreslår økt innsats for å reaktivisere uførepensjonister. De midlene som Stortinget allerede har bevilget til dette formålet for 2001, blir brukt til en bred gjennomgang av uførepensjonssaker. Gjennomgangen er konsentrert om å avdekke mulig reaktiviseringspotensiale, kartlegge vesentlige endringer i den enkeltes arbeids- og inntektsevne og avdekke eventuelle ugyldige uførevedtak

I tillegg til denne gjennomgangen, foreslår Regjeringen å sette i gang reaktivisering av 1000 til 2000 uførepensjonister i 2001. Arbeidet vil bli utført av trygdeetaten, og en viktig del av oppgaven vil være å informere, veilede og motivere de aktuelle uførepensjonistene. Nettverksprosjekter for uførepensjonister vil være et sentralt virkemiddel. Utgiftene i 2001 er beregnet til 8 mill. kroner.

Øker innsatsen mot trygdemisbruk

Rikstrygdeverket anmeldte i fjor flere leger for systematisk trygdemisbruk. Regjeringen mener det er viktig for folketrygdens legitimitet at det er gode kontrollordninger mot slik misbruk. Derfor styrkes Trygdeetatens budsjett til kontrollformål med til sammen 13 mill. kroner. Rikstrygdeverket har etablert en egen misbruksseksjon, og det skal lages misbruksteam i alle fylker. Kontrollen med legene styrkes, bl.a. ved at oppgjørskontorene for behandlere får nye og videre kontrolloppgaver. Bruken av kontrolleger, spesialister og rådgivende leger ved mistanke om uriktige eller falske legeerklæringer skal utvides. I tillegg skal kontrollen med stønadsmottakere i utlandets styrkes, bl.a. ved et samarbeid med UDI og ved skjerpet kontroll av attester.

Rikstrygdeverket og Helsetilsynet har også etablert et samarbeid for å styrke og effektivisere kontrollvirksomheten. Det vil bli flere tilsynssaker overfor helsepersonell, spesielt leger, og samarbeidet på fylkesnivå mellom de to etatene skal styrkes. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Helsetilsynet med 3 mill. kroner.

Mindre byråkrati for ortopediske hjelpemidler

Regjeringen foreslår omlegging fra en stønads- til en bestillingsordning for ortopediske hjelpemidler fra 1. juli i år. Dette betyr at legespesialister heretter kan bestille hjelpemidler direkte fra ortopediske verksteder, uten at det må gå en søknad som skal behandles av trygdeetaten. Legen kan også gi pasienten fullmakt til selv å bestille fornyelse av hjelpemiddelet innenfor bestemte tidsrammer.

Trygdeetaten behandler årlig ca. 100 000 søknader om ortopediske hjelpemidler, uten at de har mulighet til å drive reell saksbehandling. Omleggingen vil være en betydelig forenkling for både pasienter, leger og trygdeetaten. Effektiviseringsgevinsten for trygdeetaten alene er beregnet til 10 mill. kroner årlig.

RIT 2000

Regjeringen foreslår at Stortinget gir fullmakt til å sette i gang første fase av utbygging av universitetsklinikk på Øya i Trondheim. Byggeprosjektet blir imidlertid ikke satt i gang før staten har vurdert muligheten for lokalisering på Dragvoll. Staten vil ta ansvar for utredning av Dragvoll-alternativet. Utredningen skal gjennomføres i løpet av året.

Første fase av Øya-prosjektet fremstår med et høyere kostnadsanslag enn hva som har ligget til grunn for tidligere avtaler mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Første fase av Øya-prosjektet omfatter et kvinne-barnsenter, et nevrosenter og et laboratoriesenter.

I lys av prosjektets høye investeringskostnader finner regjeringen det riktig å foreta
en vurdering av alternativt prosjekt før byggestart. Helseminister Tore Tønne understreker at den nye universitetsklinikken skal stå ferdig innenfor den tidsramme som har vært planlagt. Planen er at den kliniske delen av sykehuset skal stå ferdig innen utgangen av 2010 og resterende utbygging innen 2014.

- Jeg mener fortsatt at sentermodellen på Øya er en god løsning. Vi ønsker imidlertid å avklare om et tilsvarende prosjekt kan gjennomføres innen samme tidsramme, men med en lavere kostnad, sier Tønne.

Sosial- og helsedepartementet vil ha ansvar for utredningsprosjektet som vil bli gjennomført i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Sikrer fremdriften i psykiatriplanen

Den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse er i god gjenge. For å unngå at investeringsprosjekter i fylkene forsinkes, foreslår regjeringen at det gis en tilsagnsfullmakt for 2001 på 362 mill. kroner, som kommer til utbetaling i 2002 og 2003. For 2001 er det bevilget 109 millioner kroner.

Det er nødvendig med en slik tilsagnsfullmakt for at fylkeskommuner som har kommet langt i planleggingen, allerede i år kan komme i gang med utbyggingen. Dette betyr at alle byggeprosjekter knyttet til psykiatriplanen blir realisert så raskt som kommunesektorens planlegging gjør det mulig.

Lettere å få dialyse hjemme

For å gi pasienter med nyresvikt og behov for dialyse bedre mulighet til å få hjemmedialyse, foreslår regjeringen en omlegging av finansieringen av denne behandlingsformen. Det legges nå til rette for at sykehusene i større grad skal legge rent medisinske vurderinger til grunn når man skal velge om dialysen skal skje hjemme eller på sykehus.

I dag er hjemmedialyse i sin helhet finansiert over fylkeskommunens rammetilskudd. Dette kan føre til at dialyse på sykehus velges selv om dette ikke er den beste løsningen for pasienten eller i for samfunnet.

Den nye ordningen, som foreslås iverksatt fra 1. juli, vil gi fylkeskommunene reduserte utgifter til pasienter som får hjemmedialyse, samtidig som utgiftene til transport for pasienter som nå kan få hjemmedialyse vil bli redusert. Nyordningen er beregnet å gi en innsparing for det offentlige på 17 mill. kroner.

Medisinsk museum til Norsk teknisk museum

Regjeringen foreslår at det nye medisinske museet som er under planlegging, integreres i Norsk teknisk museum. Det vil bli inngått en intensjonsavtale med Teknisk museum som kan sikre at første del av det medisinske museet står ferdig innen sommeren 2003. Museet skal være en kombinasjon av museum og opplevelsessenter, og vil ved samlokalisering med Teknisk museum være tilgjengelig for de over 150 000 menneskene som årlig besøker dette museet.

Investeringsutgiftene i den foreslåtte løsningen er anslått til 33 mill. kroner over tre år, mot 150 mill. kroner for et alternativ som tidligere er utredet. Driftsutgiftene vil være på omtrent det halve. Et forslag til finansiering vil bli lagt frem i statsbudsjettet for 2002.

Sosial- og helseforvaltningen skal fornyes

Hovedmålet med omorganiseringen av deler av sosial- og helseforvaltningen er at man skal stå bedre rustet til å møte fremtidige faglige utfordringer. Kunnskapsmiljøene skal koordineres og styrkes, intern administrasjon og dobbeltarbeid skal reduseres. Det forebyggende arbeidet, tilsyn med og kvalitetsutvikling av helse- og sosialtjenestene, forskning og bruk av informasjonsteknologi skal styrkes.

Omorganiseringen omfatter 11 etater og Sosial- og helsedepartementet. Det etableres tre etater:

• Sosial- og helsedirektoratet
• Nasjonalt folkehelseinstitutt
• Statens helsetilsyn (omorganisering av dagens)

Sosial- og helsedirektoratet blir en felles etat for helsesektoren og sosialsektoren på sentralt statlig nivå. Direktoratet skal ha oppgaver rettet mot kommunene, helseforetakene og befolkningen. Oppgavene rettes mot pleie og omsorg, rusomsorg, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og forebyggende og helsefremmende arbeid. Sentrale funksjoner vil være knyttet opp mot kvalitetsutvikling og prioriteringer i sosial- og helsetjenesten.

Nasjonalt folkehelseinstitutt vil ha oppgaver innen innsamling og behandling av datat fra sentrale sykdoms- og helseregistre og befolkningsundersøkelser. Instituttet skal ha spisskompetanse innenfor kreft, smittevern og miljømedisin. Sentrale funksjoner vil være forskning på kreft, smittevern, miljømedisin, helseovervåkning og rådgivning. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil også samle etater som i dag er involvert i driften av de nasjonale kreftscreeningsprogrammene. De ulike registrene skal være adskilt som i dag. En samorganisering under en felles paraply vil bl.a. bedre utnyttelsen av data fra de sentrale sykdoms- og helseregistrene.

Statens helsetilsyn rendyrkes med sikte på å skille tilsyns- og kontrollfunksjonen fra utøvende funksjoner. En styrking og samling av de viktigste tilsynsfunksjonene på sosial- og helseområdet gir bedre grunnlag for å utvikle tilsynsmetodikken.

Følgende etater vil inngå i Sosial- og helsedirektoratet:
Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Giftinformasjonssentralen, Rusmiddeldirektoratet, Etat for rådssekretariater mv., sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling og sekretariatet for Bioteknologinemnda. I tillegg blir det overført oppgaver og personell fra Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Helsetilsynet og Sosial- og helsedepartementet.

Følgende etater vil inngå i Nasjonalt folkehelseinstitutt:
Kreftregisteret, store deler av Statens helseundersøkelser og Statens institutt for folkehelse. Det blir også overført oppgaver fra Helsetilsynet.

Kontaktpersoner:
Informasjonssjef Jostein Soldal, 22 24 84 10 (sosialsaker)
Informasjonssjef Michael Brenna, 22 24 84 09 (helsesaker)