Helseministerens innledning til legmannskonferansen om genmodifisert mat (bioteknologinemnda)

Det er en stor glede for meg å få innlede på denne konferansen som er en oppfølger til legmannskonferansen som ble holdt for snart fire år siden.

Jeg vil starte med å stille spørsmålet: Hva har skjedd i forhold til genmodifisert mat i løpet av disse fire årene?

Genmodifisert mat finnes i økende omfang i EU og andre land vi samhandler med. Fortsatt er ikke noe GMO- mat blitt godkjent i Norge. Det ligger imidlertid tre søknader om godkjenning av mais til behandling hos Statens næringsmiddeltilsyn, og èn søknad om godkjenning av soya til behandling i Miljøverndepartementet. Både vårt nasjonale regelverk og EUs regelverk har utviklet seg i skjerpende retning de siste årene.

Det siste som er skjedd sett fra mitt ståsted, er at jeg har fått overlevert en ekspertvurdering fra det såkalte Walløe- utvalget som har vurdert helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser.

Godkjenningssystemet

Ansvaret for godkjenning av genmodifisert mat er som mange av dere kjenner til, delt mellom Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Miljøverndepartementet er ansvarlig for godkjenning av all levende GMO, dvs GMO som er spiredyktig, mens Sosial- og helsedepartementet har regelverket for å godkjenne avledede produkter, dvs næringsmidler som er fremstilt fra eller inneholder døde genmodifiserte organismer og GMO til innesluttet bruk. Begge regelverk bygger på en sak til sak godkjenning. Et overordnet hensyn også i Miljøverndepartementets regelverk, er at det gjøres en helserisikovurdering dersom produktet kan/skal anvendes til mat. Hovedforskjellen mellom de to regelverkene er likevel at hensynene bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk ligger inne som vilkår i genteknologiloven, men disse hensynene ikke finnes i næringsmiddelloven.

Årsaken til at jeg ønsker å dvele litt ved de to regelverkene, er at jeg ønsker at vi som forbrukere skal ha klart for oss at uavhengig av hvilket regelverk som ligger til grunn for godkjenningen, vil helserisiko alltid bli vurdert dersom den genmodifiserte organismen eller ingrediensen skal brukes til mat. For meg som helseminister er det overordnede hensynet at produkter som finnes på det norske markedet, ikke skal representere noen helsefare vurdert ut fra dagens kunnskap.

Norske myndigheter er samtidig opptatt av at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser som WTO og EØS- avtalen. Matområdet omfattes av disse internasjonale avtalene hvor hensikten er å sikre at forbrukerne ikke utsettes for helseskadelig mat samtidig som ulike nasjonale regler som begrunnes med helsehensyn, ikke skal fungere som urettmessige og ubegrunnede handelshindringer.

For Norge, som en av verdens største fiskeeksportører, er det viktig at andre land følger spillereglene slik at vår fisk oppnår markedsandeler og ikke blir møtt med ubegrunnede handelshindringer skjult i et helsealibi. Det er samtidig viktig at vi møter andre lands eksport til Norge på en slik måte at vi følger de internasjonale avtalene og ikke lar helsehensynet bli en skjult teknisk handelshindring.

I en godkjenningsprosess vil det derfor normalt ikke være legitimt å legge vekt på hvorvidt norske forbrukere ikke liker eller ikke ønsker GMO- produkter på det norske markedet forutsatt at produktene er godkjent og i denne forbindelse har vært underlagt en helserisikovurdering. Dersom norske forbrukere ikke ønsker genmodifiserte matvarer, vil de kunne påvirke markedet ved ikke å kjøpe disse produktene. Ettersom det er få eller ingen butikker som vil fortsette å føre et vareassortiment som kundene ikke vil ha, har forbrukerne en stor makt i å påvirke vareutbudet.

Norske butikkjeder har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å selge gmo produkter når ikke forbrukerne ønsker disse produktene. Det er legitimt at butikkjedene tar denne typen beslutninger, men myndighetene kan ikke være en del av disse beslutningene, da er vi med på å skape tekniske handelshindringer.

Men for at forbrukerne skal kunne utøve sin markedskraft, er det en forutsetning at alle GMO produkter er merket i henhold til regelverket slik at de forbrukerne som ønsker det, kan velge disse produktene bort. De norske merkebestemmelsene bygger på forbrukerens rett til å vite.

I løpet av kort tid vil det bli sendt på høring en forskriftsendring som innebærer at kravet som utløser merkeplikt for genmodifiserte næringsmidler reduseres fra 2% til 1%, og krav om at også ikke- emballerte genmodifiserte næringsmidler skal merkes.

Walløe-utvalget gir en grundig beskrivelse av hvorledes genmodifisering finner sted, beskriver hva som ligger i begrepene risikovurdering og føre- var prinsippet, og tjener som sådan godt som voksenopplæring hva disse begrepene angår. Den omtaler også de internasjonale avtalene som regulerer næringsmiddelområdet slik at leseren får en forståelse av hvilke krav internasjonale avtaler bringer. Noe av det viktigste for meg som helseminister, er den grundige gjennomgangen av eventuelle helsefarer ved genmodifisert mat. Utvalget konkluderer med at det ikke vil være behov for å anvende et føre- var prinsipp hvis aktuelle næringsmidler etter en risikovurdering vurderes som sannsynlig trygge. Utvalget har videre uttalt seg om flere andre viktige spørsmål i forbindelse med bruk av føre- var prinsippet, men dette vil utvalgslederen, professor Walløe, selv komme tilbake til senere i dag.

Jeg ønsker samtidig å minne om at vi fra vår rike del av kloden skal være forsiktige med å være for snevre i vår oppfating av genmodifisert mat. Vi er i den heldige situasjonen at vi har nok mat og økonomi til å kjøpe den maten vi trenger, vi har til og med økonomi til å velge bort genmodifisert mat dersom vi ønsker det. I utviklingsland hvor mat er en knapphetsvare, kan genteknologi brukt på rikt måte forbedre matvaresituasjonen radikalt. Det er mulig å utvikle matvarer som er motstandsdyktige overfor ekstreme omgivelser, eller som har et særegent næringsinnhold, f eks er det utviklet en risplante med ekstra mye A- vitamininnhold ved hjelp av gulrotgener, noe som kan være med på å redusere feilernæring og blindhet i de fattigste landene.. Ved å ta i bruk virus-, bakterie- og insektresistente planter, er det mulig å redusere bruken av sprøytemidler i mange jordvekster. Gjennom utvikling av plantesorter som produserer mer per arealenhet, har genteknologien potensiale til å øke produktiviteten i landbruket. Dette vil kunne bety mer mat til en stadig økende befolkning. For Norge ligger det en stor utfordring i å delta i forskningen rundt genmodifisert og ny mat for å kunne utnytte de næringsmessige mulighetene bioteknologien skaper samtidig som vi ikke må fire på kravene om at alle matvarer skal være helsemessig trygge og at hensynet til miljøet blir ivaretatt på en måte slik at også fremtidige generasjoner kan ha en trygg fremtid på denne vår så unike klode.

Det er viktig at vi nå har fått et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig for Regjeringen å arbeide videre med hvorledes Norge bør stille seg i forhold til EUs forordning om genmodifiserte og nye næringsmidler. Dette er en sak som lenge har ligget og ventet på en avklaring, og Regjeringen vil la denne saken få en grundig vurdering før vi beslutter hvorledes Norge skal forholde seg videre i forhold til Novel Foods- forordningen.