Det er i Norge bred politisk enighet om å gi høy prioritet til helsesektoren. Det er positivt.

Det er også årsaken til at de offentlige bevilgninger til helsesektoren har vist jevn økning, uavhengig av de politiske konstellasjoner i regjering og Storting. Vi skal fortsette å bruke mer ressurser på helse og omsorg.

Samtidig er vi inne i en medisinsk – teknisk revolusjon. Nærmest daglig får vi meldinger om nye fremskritt innen medisinsk forskning, og som åpner for nye muligheter til behandling og helbredelse. Også det er positivt. I tiden fremover kommer vi til å ta i bruk stadig mer av de nye forskningsresultater og behandlingsmetoder i vårt helsevesen.

Selv om vi øker ressursbruken i helsesektoren, øker mulighetene til og forventningene om behandling enda sterkere. Alle land - rike som fattige – opplever derfor et økende gap mellom befolkningens mulighet til og forventning om behandling – og det som er mulig å imøtekomme – selv med den høyeste prioritering. Det stiller oss overfor store utfordringer.

Det er et faktum at en økende andel av de problemer som behandles i helsevesenet, er problemer som skyldes vår adferd, vår livsstil og vårt miljø. Dette er problemer som i stor grad kan forebygges. Det bør være retningsgivende for vår helsepolitikk. Vi må gi høyere prioritet til forebygging og primærhelsetjenesten.

Når det gjelder forebyggende helsesaker, er det ingen tvil om at røyking utgjør det desidert viktigste område.

Bruk av tobakk er i dag et av verdens største helseproblemer. Sigaretter er et produkt som dreper hver andre faste kunde. I tillegg viser beregninger at det årlig dør 300 - 500 nordmenn av passiv røyking. Bruk av tobakk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død som kan forebygges. Forebygging av tobakksskader vil derfor være en prioritert oppgave for regjering – ja for enhver regjering og helseminister.

I 1999 ble det målt den laveste andelen dagligrøykere i Norge siden 1954, da regelmessige undersøkelser om røykevaner i befolkningen startet. 32% av den norske befolkning mellom 16 og 74 år var dagligrøykere i 1999. I 1973 røykte over halvparten av den mannlige norske befolkningen, mot om lag 32% i dag. Blant kvinner har andelen dagligrøykere ligget konstant i overkant av 30% siden 1973. Dette skjuler imidlertid det faktum at alderssammensetningen blant kvinnelige røykere er mye forandret siden 1970-tallet. Det er i dag færre unge og flere eldre kvinnelige røykere enn den gangen.

Holdningene til røyk i hjemmet er noe av det som har endret seg mest de siste årene. I 1999 mener 71% av befolkningen at man ikke bør røyke hjemme med barn tilstede, mot 53% i 1993. 40% er helt eller delvis enig i at ingen får røyke hjemme hos dem. Bare 17% av befolkningen mente dette i 1993. Disse tallene forteller om en holdningsendring i forhold til passiv røyking. Jeg velger også å ta disse tallene som et uttrykk for at økt satsing på tobakksskadeforebyggende arbeid gir resultater på sikt.

Hittil har tobakk i størst grad vært et helseproblem for den vestlige del av verden. Mange utviklingsland og land i Øst-Europa er i dag gjenstand for massivt markedspress. Tobakken er en vesentlig årsaksfaktor til at levealderen er noen steder sterkt synkende. Det dreier seg om en global tobakksepidemi. Prognoser fra Verdens Helseorganisasjon viser at tobakk vil forårsake 150 millioner dødsfall frem til år 2025 og 300 millioner dødsfall fra 2025 til 2050. Sju av ti dødsfall vil skje i utviklingsland. WHO og dens generaldirektør, Gro Harlem Brundtland, har satt bekjempelse av tobakksepidemien høyt på sin politiske agenda. WHOs 191 medlemsland vedtok enstemmig på Verdens Helseforsamling i mai 1999 å starte arbeidet med å utvikle en konvensjon for tobakkskontroll. En slik konvensjon vil binde landene til aktivt å arbeide for tobakksregulerende tiltak og til å finne globale løsninger som vil begrense markedsføring og bruk av tobakk. Forhandlingene om en slik konvensjon starter d.å. i oktober og Norge vil delta i forhandlingene med en delegasjon som utgår fra mitt departement. Vi håper at en ferdig konvensjonstekst kan legges frem for WHOs helseforsamling igjen i mai 2002.

Som et skritt på veien mot etableringen av en slik konvensjon, ble det i februar i år avholdt en internasjonal ekspertkonferanse i Oslo om regulering av tobakksprodukter. Sigaretten inneholder 400-600 tilsettingsstoffer som sammen med nikotinen forbrennes til flere tusen forskjellige gassformige stoffer hvorav flere er bevist kreftfremkallende. En regulering av tobakken som produkt er derfor helt vesentlig i arbeidet med å redusere helsevirkningene og vil sannsynligvis i forhold til den internasjonale konvensjonen bli forhandlet frem som en egen protokoll.

Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet i perioden 1999 til 2003. Den fremholder at røykfrihet er en rettighet på ulike arenaer. Arbeidsplassen er en slik arena hvor det må understreker at røykfrihet skal være en rettighet. I arbeidet med røykfrie arbeidsplasser er samarbeidet med organisasjoner i arbeidslivet av stor betydning, og jeg er glad for at organisasjonene viser engasjement på dette området, blant annet gjennom LO og NHOs deltagelse på denne konferansen.

MMI utarbeidet i 1999 en rapport for Statens tobakksskaderåd om røyking blant yrkesaktive, og har nylig fullført en tilsvarende rapport om røykevaner og tiltak i norske bedrifter. Jeg skal nå presentere utdrag fra disse undersøkelsene om røyking og røykeslutt i arbeidslivet.

Rapport om røyking blant yrkesaktive personer 15 år +

47% av den yrkesaktive befolkningen oppgav at de røyker daglig eller av og til. Dette tilsvarer ca 1 million mennesker. Av disse er det ca 760 000 personer som røyker daglig og ca 250 000 som røyker av og til. Gjennomsnittsforbruket for "av og til - røykerne" er 6 sigaretter per uke. Det er ikke store forskjeller på andelen dagligrøykere i forskjellige aldersgrupper med unntak for gruppen over 60 år, som oppga vesentlig lavere daglig røyking. Det er den yngste aldersgruppen, 15-24 år, som i størst grad oppga å være av og til røykere.

Undersøkelsen bekrefter at utdanning er en variabel som skiller mye på om man er dagligrøyker. 49% av de med lav utdannelse er dagligrøykere, mens 33% av de yrkesaktive med høy utdannelse oppga å være dagligrøykere.

Det er også interessant å merke seg at vi finner flere dagligrøykere i det private næringslivet enn blant de som er ansatt i det offentlige, og at røykere i det private røyker mer enn røykere i det offentlige. Dette har antakelig sammenheng med at det offentlige har innført totalt røykeforbud i større grad enn det private næringsliv. Ser vi på bransjer finner vi flest daglig røykere i industri- og håndverksbransjen, og flest ikke-røykere i undervisning og forskning.

Arbeidstakerne ble i undersøkelsen bedt om å definere sin egen helsetilstand. Ikke-røykerne er mest fornøyd med sin helsetilstand. 88% av ikke-røykerne er ganske eller meget fornøyd med helsen sin, mens tilsvarende andel blant dagligrøykerne er 79%.

Av totalt 1 million røykere har 685 000 en eller flere ganger forsøkt å slutte. Av disse er 552 000 daglig - røykere og 133 000 av og til - røykere. 213 000 røykere har prøvd å slutte siste 12 måneder.

Spm. 912.

Halvparten av alle røykere planlegger å slutte å røyke. Dette utgjør 500 000 mennesker! 100 000 mennesker planlegger å slutte å røyke i løpet av en måned.

Det viser seg at det er flere som planlegger å slutte, enn de som faktisk forsøker å slutte å røyke. Dersom røykere som er interessert i å slutte å røyke blir møtt med tilbud om hjelp og veiledning til røykeslutt på arbeidsplassen, er det gode muligheter for at enda flere slutter å røyke. En aktiv markedsføring av røykeavvenningstilbud og andre tiltak mot røyking fra bedriftenes side, kan også motivere røykere som i utgangspunktet ikke er særlig motivert for å slutte.

Spm. 915.

Arbeidstakerne ble i undersøkelsen stilt spørsmål om i hvilken grad de er opptatt av diskusjon rundt røyking på arbeidsplassen. På en skala fra "lite" til "meget" interessert, ligger gjennomsnittet litt over middels på skalaen. Av ca. 2 millioner yrkesaktive i Norge oppga 830 000 at de i stor grad er opptatt av diskusjon omkring røyking på arbeidsplassen. Figuren viser hvor stor andelen av arbeidstakerne som i stor grad er opptatt av diskusjonen omkring røyking på arbeidsplassen. Som dere ser, er det kvinnene og de over 40 år som er mest opptatt av dette temaet. Ikke-røykere er i større grad enn røykere interessert i en diskusjon rundt røyking på arbeidsplassen.

Arbeidstakerne ble spurt i hvilken grad røyking på arbeidsplassen utgjør et sjenerende problem. Resultatet viser at røyking på arbeidsplassen ikke er et alvorlig problem for de fleste. Men det er alvorlig nok at 6% av de spurte sier at røyking på arbeidsplassen er et stort problem. Dette utgjør totalt ca. 120 000 arbeidstakere, og viser at vi fremdeles har en jobb å gjøre for å beskytte folk mot passiv røyking på arbeidsplassen.

Arbeidstakerne ble spurt om hva deres bedrift hadde gjort for å påvirke røyking på jobben. 62% oppgir at bedriften har innført røykeforbud i kantinen/spiserommet. 40% sier at bedriften har innført røykeforbud med separat røykerom, mens 34% oppgir at bedriften har innført totalt røykeforbud.

Kun 12% oppgir at bedriften har arrangert røykeavvenningskurs på jobben, men hele 31% av røykerne ønsker at bedriften skulle arrangere dette. Den samme tendensen til at ansatte ønsker gjennomført tiltak i større grad enn det som faktisk blir gjort, gjør seg gjeldende når det gjelder å arrangere informasjonsmøte om røykestopp og dele ut informasjonsmateriell om røykestopp. Undersøkelsen viser generelt at bedriftene fremdeles har mye ugjort med hensyn til hva arbeidstakerne ønsker seg og hva bedriften faktisk har gjort.

Spm. 921.

45% av alle dagligrøykere og 16% av og til røykere ville deltatt på røykeavvenningskurs dersom de fikk tilbud om dette på jobben. Antall røykere som sier de ville deltatt er totalt 385 000.

På spørsmål om fagforeningene skal engasjere seg i å få et røykfritt miljø på arbeidsplassen svarer 47% ja og 41% nei. Dagligrøykere er naturlig nok mindre opptatt av dette enn både av og til røykere og ikke-røykere.

Røyking kan også være en kime til konflikt på arbeidsplassen på andre måter enn at arbeidstakere blir utsatt for sjenerende passiv røyking. 40% av alle arbeidstakere svarer at de synes det er urettferdig at røykere tar pauser som ikke-røykere ikke tar. Daglig røykere synes stort sett det er greit med ekstrapausene, mens ikke-røykere i stor grad finner dette urettferdig.

Rapport om røykevaner og tiltak i norske bedrifter

Undersøkelsen er foretatt ved intervju av et tilfeldig utvalg av 500 ledere fra privat sektor og 200 ledere fra offentlig sektor.

Spm.2

På spørsmål om i hvilken grad ledelsen i bedriften er opptatt av diskusjonen rundt miljø og røyking på arbeidsplassen, oppga 57% å være meget eller ganske opptatt av denne diskusjonen. Ser vi på dette spørsmålet mot bransjer er de ansatte i helsevesen og sosialomsorg mest opptatt av dette. Man er mer opptatt av dette i store bedrifter enn i små bedrifter. 74% av bedriftene med mer enn 50 ansatte er opptatt av diskusjon rundt miljø og røyking på arbeidsplassen, mens bare 49% av bedriftene mindre enn 50 ansatte er opptatt av dette.

12% av lederne mener at røyking på arbeidsplassen utgjør et meget eller ganske stort problem for bedriften. Bedrifter med mer enn 50 ansatte oppgir røyking som et større problem enn mindre bedrifter.

Spm. 4

Grafikken viser her hvilke tiltak bedriftene har gjort for å påvirke røyking på jobben. 51% av representantene for arbeidsgiveren oppgir at det er innført røykeforbud i kantine og spiserom. 40% har innført røykeforbud med separate røykerom, mens 36% har innført totalt røykeforbud på arbeidsplassen. 10% av bedriftene oppgir å ha arrangert røykeavvenningskurs, mens 16% har arrangert informasjonsmøte og 26% har delt ut informasjonsmateriell om røykeslutt. Disse resultatene samsvarer ganske godt med tilsvarende svar fra arbeidstakerne. Som sagt anser store bedrifter røyking som et større problem enn små bedrifter, og det er også de store bedriftene som har gjort mest for å påvirke røyking på jobben.

Spm. 7

Bedriftsledelsen ble spurt om den ønsker å gjennomføre tiltak for å påvirke røyking på jobben. Totalresultatene viser at ca. 50% av bedriftene ønsker å arrangere informasjonsmøter eller utdele av informasjonsmateriell. 29% ønsker å innføre røykeforbud på kantine og spiserom.

25% ønsker å innføre røykeforbud med separate røykerom, mens 19% av alle bedrifter ønsker å innføre et totalt røykeforbud. Innføring av totalt røykeforbud er spesielt ønsket i helsesektoren og blant medlemmer i Kommunenes Sentralforbund. 49% av lederne i helsesektoren og 35% av medlemmene i Kommunenes Sentralforbund ønsker dette.

I forhold til tilsvarende tall fra arbeidstakerrapporten er det i forhold til ønskede tiltak visse avvik mellom de to gruppene. Arbeidsgivere mener i større grad enn arbeidstakere at det bør innføres røykeforbud, mens de ansatte i større grad er opptatt av og har ønsker for hva arbeidsgiverne skal bidra med. De ønsker i større grad tilbud om røykeavvenningskurs på jobben, samt premiering og ekstra fri til ikke-røykere.

63% av arbeidsgiverne mener fagforeningene skal engasjere seg i å få et røykfritt miljø på arbeidsplassen. 80% av medlemmene i Kommunenes Sentralforbund svarte ja, og vi finner også ja-svar over gjennomsnittet i store bedrifter, bedrifter med stor andel fagorganiserte og i offentlig administrasjon. Undersøkelsene viser at arbeidsgiverne i større grad enn arbeidstakerne mener fagorganisasjonene skal engasjere seg i dette spørsmålet.

73% svarer ja og 18% nei på spørsmål om arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet skal engasjere seg i få et røykfritt miljø på arbeidsplassen, mens 80% svarer ja og 10% nei på spørsmål om de ansatte skal engasjere seg for å få et røykfritt miljø.

Spm. 16

Denne figuren viser andelen ja-svar blant ledere på en rekke påstander om røyking.

Høyest forekomst av ja-svar blant lederne finner vi på påstanden om at Statens tobakksskaderåd skal engasjere seg mer om røykespørsmål i arbeidslivet. 63% er enig i denne påstanden.

Det er også relativt stor oppslutning, 57%, om at bedriften bør innføre trim på jobben for å høyne effektiviteten.

53% var enig i at noen av de ansatte synes røyking på arbeidsplassen er et sjenerende problem, spesielt ledere for store bedrifter er enig i dette.

45% oppga at ved like kvalifikasjoner er det en fordel å ansette ikke-røykere i bedriften.

43% av lederne i norske bedrifter mener at bedriften bør arbeide for røykeslutt på jobben for å høyne effektiviteten, og 40% av lederne mener at ikke-røykende arbeidstakere er mer effektive enn røykende.

17% svarte ja på spørsmålet om arbeidstakere har høyere sykefravær enn ikke-røykere, mens kun 13% svarte ja på spørsmål om røyking gir lavere status i bedriften.

Det ble stilt spørsmål om bedriften vil betale røykesluttkurs for ansatte. 35% av bedriftene vil betale røykesluttkurs helt eller delvis, mens litt over halvparten av lederne i norske bedrifter svarer nei på dette spørsmålet.

53% av lederne synes det er urettferdig at røykere tar pauser som ikke-røykere ikke tar, mens 37% svarer nei på dette spørsmålet. Ledere som selv ikke-røyker synes dette er urettferdig i større grad enn sine røykende kolleger. Undersøkelsene viser at ledere i norske bedrifter i noe større grad enn arbeidstakerne synes røykernes ekstrapauser er et problem.

Den nasjonale strategiplanen for det tobakksskadeforebyggende arbeidet i Norge har tittelen "Røykfrihet – en rettighet." Å se på røykfrihet som en rettighet innebærer å legge forholdene til rette for at alle skal kunne få et tilbud om røykeavvenning, og at alle har rett til et røykfritt arbeidsmiljø. Arbeidslivet er ett av strategiplanens ti prioriterte områder.

Prosjektet "Røykfritt arbeidsliv," som er et samarbeidsprosjekt mellom Statens tobakksskaderåd og Arbeidernes Opplysningsforbund i Norge , er etablert for å følge opp strategiplanen. I prosjektbeskrivelsen heter det at alle bedrifter eller lokale foreninger som ønsker det, skal ha røykesluttkurs i regi av AOF eller en kvalifisert kursveileder fra AOF tilgjengelig.

Målene er:

• Røykfrie arbeidsplasser
• Å beskytte arbeidstakere mot passiv røyking
• Å redusere andelen voksne røykere

Røykfrihet er en klar fordel for den enkeltes helse og er også i arbeidsgivernes interesse. Enten man ser på produktivitet, sykefravær eller generell velvære blant de ansatte, er røykfrihet å foretrekke. Et tilbud om røykeslutt på bedriften er til det beste for de ansatte så vel som for arbeidsgiverne, og kan med fordel inngå i en større satsning på helse, miljø og sikkerhet i bedriften. For at de ansatte skal klare å slutte å røyke, er det en forutsetning at de er tilstrekkelig motiverte. Her har ledelsen og fagforeningen både et ansvar og store muligheter for påvirkning.

Den norske lægeforening har mottatt finansiell støtte fra Statens tobakksskaderåd for å utvikle et nytt EDB-verktøy for leger i forbindelse med rådgivning til røykeslutt. Dette dataprogrammet er nå ferdigutviklet, og gjør at pasienter kan følges opp på en profesjonell måte. Programmet er egnet for flere grupper; primærhelsetjeneste, graviditetskontroll, helsestasjoner, bedriftshelsetjeneste, spesialister og på sykehus. Rådgivning for røykeslutt kan være en del av en vanlig konsultasjon eller være en selvstendig konsultasjon. Fra 1. juli 1999 er det innført trygderefusjonsordning for leger som gjennomfører individuell strukturert røyke-avvenning. Jeg håper utviklingen av dataprogrammet og innføring av refusjonstakst fører til at landets leger får den støtte de trenger for å bli enda flinkere til å hjelpe folk å slutte å røyke.

Helseinstitusjoner som røykfrie arbeidsplasser er et særskilt satsningsområde. Institusjonene må oppfordres til å gjøre arbeidsplassene røykfrie og tilrettelegge for røykeavvenning.

Det er viktig at alle forstår at:

• Tobakksrøyk representerer helsefare for alle, både friske og syke, røykere og ikke-røykere.
• Alle har krav på røykfrihet.
• Røyking på helseinstitusjon gir signaler om at røyking ikke er så farlig.

Statens tobakksskaderåd har igangsatt røykeforebyggende arbeid rettet mot offentlige helseinstitusjoner. I 1999 er det gjennomført to seminarer om røykfrie helseinstitusjoner. Innholdet og formen på disse seminarene videreutvikles i år. Landets helseinstitusjoner er viktige arenaer med stor påvirknings- og gjennomslagskraft i samfunnet. Sykehus og andre helseinstitusjoner bør derfor gå foran og vise at røykfrihet virkelig er en rettighet. I disse seminarene får deltagerne en innføring i lovverk og statistikk på røyking. Det vektlegges deltagelse fra ulike sykehus, som bidrar med sine erfaringer. Helsepersonellets rolle og påvirkningskraft overfor visse pasientgrupper er et gjennomgangstema. Seminaret gir også konkret hjelp til hvordan helsepersonell og pasienter kan bli røykfrie.

La meg også nevne at SHD nå arbeider med en skjerping av reglene for røykfrie restauranter og serveringssteder. Undersøkelser viser at de ansatte i denne sektoren er av de aller mest utsatte for helseskader som følge av tobakksrøyk.

Det er viktig med oppbygging av samarbeid og nettverk i arbeidslivet. Jeg håper dagens konferansen vil bidra til å skape allianser og nettverk i arbeidet for røykfrihet. Rapportene fra MMI som kartlegger arbeidsgiveres og arbeidstakeres forhold knyttet til røyking på arbeidsplassen, vil kunne bidra til en felles plattform og danne grunnlaget for samarbeid mellom fagforeninger, offentlige og private bedrifter, skoleverk, helseinstitusjoner og andre aktører. Et godt samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets organisasjoner er viktig for å kunne oppnå målet om røykfrie arbeidsplasser.

Det er nylig etablert stillinger som forebyggingsrådgivere hos fylkeslegen i alle fylker. Rådgiveren skal blant annet jobbe innenfor feltet tobakksskadeforebygging, kosthold og mosjon. Statens tobakksskaderåd er i ferd med å etablere en ressursgruppe i tobakksforebygging i hvert fylke tilknyttet rådgiveren. Ressursgruppen skal jobbe på mange plan, og representere en kompetanseenhet også for det lokale arbeidslivet som ønsker hjelp og råd i forbindelse med innføring av røykfrihet. Ressursgrupper er allerede etablert i fem pilotfylker, og erfaringene herfra vil bli lagt til grunn når det skal etableres tilsvarende grupper i de resterende fylker.

Det er et stort potensiale for reduksjon av tobakksbruken, ikke minst på arbeidsplassene. Alle undersøkelser viser at svært mange av de som røyker, ønsker å slutte. I vårt arbeid med å utløse dette potensialet, bør vi satse på de positive tiltak og unngå moralisering og konfliktskapende tiltak.