Deres Majestet, kjære gjester!

Om jeg lukker øynene – er jeg fortsatt ikke blind
Det jeg nettopp så, følger med inn, også bak de lukkede øyelokk
Om jeg lukker øynene og tenker meg blind
Vet jeg fortsatt ikke hva det er.

Om jeg lukker øynene, reiser meg opp og går,
Snubler jeg, skumper jeg borti nærmeste stol
Jeg vet ikke hva det er å være blind,
Men om jeg åpner øynene og ser på dere
Som har båret og fortsatt bærer Norges Blindeforbund
Blir jeg ydmyk, takknemlig og full av glede for arbeidet dere har gjort!

Den 2. september året 1900 dannet sju sinte unge menn "De Blindes Selvhjælpsforening".

Dette var den første organisasjonen av og for mennesker med funksjonshemming her i landet, så det er ikke bare 100-årsjubileet for blindesaken vi markerer i dag, men også 100-årsjubileet for funksjonshemmedes eget organisasjonsarbeid. Og selv om svært mye har forandret seg på disse 100 åra, så ser vi av navnet på organisasjonen at allerede den gang var man opptatt av selvhjelp og likemannsarbeid .

Det er en glede for Sosial- og helsedepartementet å delta i denne markeringen, i tillegg til Blindeforbundets eget arrangement i morgen. Vi verdsetter arbeidet i Blindeforbundet og i de andre organisasjonene av funksjonshemmede svært høyt.

Norges Blindeforbund var den første landsomfattende organisasjonen av funksjonshemmede som ble dannet, og stiftelsesåret var 1909.

Dere er altså et forbund av foregangskvinner og –menn!

Siden er mange organisasjoner kommet til, og denne utviklingen har særlig skutt fart de siste 20-30 åra. I dag har vi mer enn 100 organisasjoner av funksjonshemmede.

I de 100 årene som har gått, har en av Blindeforbundets viktigste innsatser vært å åpne øynene for hvordan samfunnet skal legges til rette slik at det passer for alle sine medlemmer. Derfor er også dette et eget område for mitt departement og et område i de politiske partienes programmer. Det finnes tallrike eksempler på at tiltak som nå er et selvsagt offentlig ansvar, ble startet i organisasjonen.

Norges Blindeforbund er ikke bare en brukerorganisasjon, det er også en yterorganisasjon. Dere har stått for, og står fortsatt for, en del av tjenestene medlemmene deres trenger. Blindeforbundet har i høy grad bidratt i oppbyggingen av velferdsstaten. Og vi er vel kjent med at dere også deltar aktivt i utviklingsarbeidet Norge yter til andre land.

Ideen fra De Blindes Selvhjælpsforening lever fortsatt. Det å møte andre med samme funksjonshemming gir viktig inspirasjon og kraft til det arbeidet dere driver. Og det slett ikke bare nyttig for egne medlemmer. Arbeidet for et mer tilgjengelig samfunn er nyttig for alle borgere. Vi trenger av og til å minnes på at funksjonshemming er misforholdet mellom den enkelts forutsetning og samfunnets og miljøets krav til funksjon på områder som er viktige for å etablere og opprettholde et uavhengig og sosialt liv. Om du ikke ser, kan det du har å tilføre være det viktigste for et annet menneske. Og ingen har vist nettopp verdien av å fokusere på de ressurser et menneske har framfor å legge mest vekt på funksjonshemmingen enn nettopp de funksjonshemmedes organisasjoner. Et av tiltakene Blindeforbundet har arbeidet for og som jeg har lyst til å nevne er lydboka. Et godt samarbeid mellom flere parter har gjort litteratur tilgjengelig for mange som ikke kan se, for mange som ikke kan lese og ikke minst for alle oss som liker bedre å bli lest for enn å lese. Jeg tilhører siste gruppe og er meget takknemlig!

Et gammelt ordtak sier at "den vet best hvor skoen trykker som selv har skoen på." I vår tid der ordtakene blir forlange, har vi tatt visdommen i ordtaket inn i det relativt nye ordet brukermedvirkning. Det er et sentralt begrep og må sies å ha vært "en rød tråd" i norsk politikk for funksjonshemmede det siste tiåret. Uten organisasjonenes så vel som enkeltmenneskers innspill, og uten dialogen mellom organisasjonenene og det offentlige, ville de både tjenestene og politikken for hvordan samfunnet skal være tilgjengelig for alle, sett helt annerledes ut og vært mye dårligere. Reell brukermedvirkning er det altså bare hvis det finner sted en toveis kommunikasjon.

I 100 år har det altså eksistert organisert arbeid for at de som ikke kan se, skal være mest mulig sjølhjulpne. Hva er status? Hva er utfordringene?

Prinsippet om "universell utforming" er fortsatt sentralt. Verden som omgir oss: bygninger, gater, transportmidler osv. skal utformes slik at de kan brukes av alle, også de som for eksempel ikke kan se eller høre eller gå . Og tar vi for oss verden slik den er i dag, er det fortsatt god bruk for Norges Blindeforbund. For selv om prinsippet om universell utforming har oppstått parallelt med utviklingen av ny teknologi, teknologi som riktignok effektiviserer arbeid- og samfunnsliv, men som dessverre også kan virke ekskluderende for mange. Her er det nok å nevne bankautomater, lystavler som viser hvilket spor toget går fra, såkalt "stille flyplasser" og for ikke å snakke om moderne kølappsystemer! Og fordi verden forandrer seg raskt, er det viktig at dialogen mellom brukerorganisasjonene og oss som tilrettelegger tjenestene er god. Jeg er glad for at Statens informasjonstjeneste har gitt ut en egen veileder om tilgjengelighet til internett for synshemmede. Det er overmåte viktig at flest mulig skal ha tilgang til nettet , da det er nettopp der så mye av den "nye tiden" presenteres.

Om jeg åpner øynene, ser jeg fortsatt ikke alt

Om jeg lytter til til deg, ser jeg mye mer

Jeg vil på vegne av samfunnet takke Blindeforbundet for utrettelig arbeid gjennom 100 år. Jeg ønsker dere til lykke med jubileet og lykke til med viktig arbeid inn i ei ny og krevende tid!

Jeg vil gjerne få utbringe en skål for alle dere som er her og alle de mange andre som jobber for blindesaken over hele landet! - Skål!