Pressenotat, 4. januar 2002

Helsedepartementets oppdrag til sykehusene

Helsedepartementet sendte før nyttår ut et styringsdokument til hvert av de fem regionale helseforetakene. Dette er departementets årlige oppdrag til helseforetakene.

Dette er noen av oppdragene departementet nå gir de regionale helseforetakene (sterkt forkortet):

• Redusere ventetider. Lange ventetider er det største ankepunkt mot den offentlige spesialisthelsetjenesten i dag. Reduksjon av ventetid til et akseptabelt nivå og fjerning av unødige helsekøer er et nødvendig suksess kriterium for den offentlige helsetjenesten. Det vil derfor fra bli lagt inn et krav om at det arbeides aktivt for reduserte ventetider samtidig som ansvaret for å dokumentere resultater vil bli lagt til det utøvende ledd. Helsetjenesten skal være tilgjengelige for de som trenger den, når de trenger den. Det er videre indikasjoner på at ventelistene ved flere sykehus i landet ikke er ajourførte og at det er pasienter registrert på ventelistene som ikke er aktuelle for behandling. Departementet ønsker også at foretakene retter fokus på at ventelistene er oppdaterte og ajourførte slik at de gir uttrykk for den reelle og faktiske situasjonen ved det enkelte sykehus og på landsbasis.

• Økt brukerinnflytelse. Departementet ber om at de regionale helseforetakene etablerer regionale brukerutvalg. Det stilles krav om at brukerinnflytelse skal legges til grunn i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudene. Brukerorganisasjoner gis støtte med utgangspunkt i de støttetiltak fylkeskommunene har ytet.

• God utnytting av personellressursene – rett person på rett plass. Det har vært en markant økning av antall årsverk særlig for leger og sykepleiere, på 90-tallet. Økningen i personellressursene har imidlertid kun medført en marginal økningen i produktiviteten (pasientbehandling). Det indikeres at mindre tid brukes til pasientrettet arbeid. Utfordringen er at fagpersonell i størst mulig grad bruker sin arbeidskraft til det de er utdannet til og overlater oppgaver som kan utføres av andre yrkesgrupper til dem, f. eks til administrativt- og merkantilt personale.

• Bedre arbeidsdeling mellom sykehus. De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med effektivisering av sykehusstrukturen i helseregionen. Det må arbeides med organisatoriske strukturer som gir effektiv utnyttelse av de samlede ressursene. Samtidig skal denne strukturen sikre tjenester av høy kvalitet og god tilgjengelighet.

• Opptrappingsplan for psykisk helse. Dette er et politisk prioritert satsningsområde. De regionale helseforetakene får et betydelig ansvar for å gjennomføre og realisere helsepolitiske mål. Tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser skal styrkes betydelig og styrking av psykisk helsevern for barn og unge skal være et spesielt prioritert satsningsområde

• Nasjonal kreftplan. De viktigste målene for handlingsplanen er:

- redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak

- utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år

- øke strålebehandlingskapasiteten ved å bygge ut til 36 strålemaskiner på landsbasis

- øke tilgangen på helsepersonell

• Lindrende behandling. Det vises til NOU 1999:2 Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelige syke og døende. Det bevilges i alt 20 mill. kroner til de regionale helseforetakene i 2002 for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter. Midlene skal brukes til bedre omsorg ved livets slutt gjennom å bygge ut antall hospiceplasser i landet. Midlene kan nyttes til utbygging og/eller drift av hospice-avdelinger eller -plasser i sykehus. Midlene kan også brukes til å bygge ut hospiceplasser som samarbeidstiltak mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

• Ansvar for rusomsorg. Institusjoner for rusmiddelmisbrukere som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven følger med overgangen til statlig eierskap. Dette dreier seg om ulike tiltak i poliklinikker, akuttinstitusjoner og ulike spesialiserte behandlingsinstitusjoner. Helseforetakene må sørge for at rusmiddelmisbrukere får tilgang til nødvendige helsetjenester i ordinære spesialisthelsetjenester. Departementet forutsetter at de regionale helseforetakene, i samarbeid med kommunene, ivaretar videre utvikling og tilretteleggelse av tiltak for mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk. Departementet gjør oppmerksom på at fylkeskommunen fortsatt har et ansvar for å sørge for spesialiserte behandlingstiltak til rusmiddelmisbrukere.

• Det er fortsatt viktig å styrke rehabiliteringsfeltet. Det er behov for å utvikle og forbedre habiliteringstjenesten for barn, særlig på området intensiv trening. Det er viktig at habiliteringstjenesten etablerer og utvikler tilbud til funksjonshemmede barn, som også omfatter trening, og samarbeider med kommunene, slik at barna kan få et godt tilbud innenfor de ordinære tjenester. For de foreldre som ønsker å benytte spesielle treningsmetoder framfor det som tilbys i samarbeid mellom habiliteringstjenesten og kommunene, må det legges til rette for at foreldre kan gjøre slike valg.

• Opptreningsinstitusjonene og helsesportsentra ses på som et supplement til de tjenester som ytes i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med at staten overtar ansvaret for spesialisthelsetjenesten vil det bli foretatt en gjennomgang av finansieringsordningen for denne typen institusjoner, og det vil bli gjort en vurdering av hvilken rolle disse institusjonene skal ha i det framtidige spesialisthelsetjenestetilbudet.