Muntlig spørretime 23. januar

Helseministeren deltok i den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag 23. januar. Sykehusenes økonomi ble tatt opp av John I Alvheim. (Referat fra www.stortinget.no).

John I Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til helseministeren.

Jeg har fått kjennskap til at Helse Sør har en underbudsjettering for inneværende driftsår på nærmere 1/2 milliard kr, og at helseforetakene i regionen skal ha fått beskjed om å tilpasse driften for inneværende år for å skape budsjettbalanse. I praksis vil det få som konsekvens at behandlingskapasiteten skal reduseres i forhold til resultatet av driften for 2001, hvor det i snitt var en økning av tjenesteproduksjonen for innlagte og polikliniske pasienter på ca 4,5 %

Kan helseministeren bekrefte at dette er budsjett- og driftssituasjonen i inneværende år for Helse Sør? Videre: Er situasjonen den samme for de øvrige regionale foretakene? Og er ikke dette en særdeles dårlig oppstart av den statlige ansvarsreformen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som representanten Alvheim er jeg sterkt opptatt av å få en god start på den reformen som Stortinget har vedtatt, og som jeg har stor tro på at skal gi bedre helsetjenester for befolkningen.

Jeg legger til grunn det budsjettopplegget som Stortinget har vedtatt - med de budsjettrammer som Stortinget har vedtatt - men også den forutsetningen som ligger i budsjettopplegget, nemlig at vi på grunn av usikkerheten når det gjelder sykehusenes økonomi akkurat i overgangen fra ett regime til et annet, skal ha en full gjennomgang av driftsbudsjettene fram mot revidert nasjonalbudsjett, slik at Stortinget da får seg dette forelagt.

Vi styrer helseforetakene med utgangspunkt i det samlede budsjettopplegget, slik jeg nå har beskrevet det. Videre styrer vi dem med utgangspunkt i det som vi har informert Stortinget om er den siste tilgjengelige prognosen for aktivitetsutviklingen fra 2000 til 2001, og i en videreføring av det aktivitetsnivået.

Det er krevende for sykehusene å forholde seg til dette. Det krever at de fokuserer på kostnadene sine. Vi har bedt dem spesielt fokusere på de kostnadene som ikke skyldes økt pasientbehandling - som vi ikke ønsker å ramme- men på de kostnadene som har skapt en større kostnadsvekst i sykehusene ved slutten av 2001, enn den vi har sett de senere årene.

John I Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren for svaret, et svar som fortsatt gir grunn til bekymring sett fra mitt ståsted, i og med at man i de enkelte foretak nå planlegger å tilpasse driften til det budsjettet som er godkjent, og som ligger der.

Den økte pasientbehandlingen i 2001 gav som resultat at sykehusene samlet pådro seg et driftsunderskudd på i overkant av 1 milliard kr. Det er selvfølgelig i pasientenes interesse - og det burde også være i Regjeringens - at den økte tjenesteproduksjonen man fikk ved sykehusene i 2001, minst blir opprettholdt i 2002. Hvis Regjeringen nå ved sin underbudsjettering

Hvis nå Regjeringen ved sin underbudsjettering legger opp til en betydelig redusert drift i de offentlige sykehusene i det første driftsåret med statlig eierskap, vil dette uvegerlig bringe sykehusreformen i vanry. Det er det ingen av oss somønsker. Vil helseministeren sørge for at nødvendige tilleggsbevilgninger blir gitt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett til våren, slik at sykehusene blir i stand til å opprettholde behandlingskapasiteten minst på linje med resultatet fra 2001?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Vi fremmet høsten 2001 nødvendige tilleggsbevilgninger - og fikk vedtatt dem her i huset - og i den aktivitetsøkning som var forutsatt i 2001. Jeg kan bekrefte at vi nå søkerå styre sykehusene framover våren med utgangspunkt i det gjennomsnittlige aktivitetsnivå som ble etablert i 2001.

Jeg kan også bekrefte at vi kommer tilbake til Stortinget, slik vi har lovet, med en full gjennomgang av driftsøkonomien i revidert nasjonalbudsjett. Vi vil der ta de nødvendige konsekvenser av det som fremkommer av den fullstendige gjennomgangen vi nå gjør av regnskapstallene for 2001, som jeg ennå ikke har sett.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Harald T Nesvik.

Harald T Nesvik (FrP): Det er skapt store forventninger til sykehusreformen. Når man nå i tillegg ser det enorme byråkratiet som bygges opp rundt de enkelte foretakene - det gjelder faktisk alle foretakene, både de regionale og de ordinære foretakene - stiller jeg meg spørsmålet om ikke helseministeren og Regjeringen, og ikke minst foretaksstyrene, er i ferd med å miste kontrollen og eser ut over hele linja. Vil helseministeren bekrefte at det er full kontroll når det gjelder antall ansatte som hentes inn innenfor de regionale helseforetakene?

Spørsmål nr. 2: Er ikke helseministeren redd for, med den utviklingen vi ser når det gjelder denne opphopingen av antall ansatte innenfor foretakene, at dette igjen vil gå utover budsjettene til sykehusene, fordi disse kostnadene også må dekkes inn?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil hevde at representanten Nesvik her er på ville veier når det gjelder fakta. Det er ikke slik at sykehusenes administrasjon nå eser ut - tvert imot. Administrasjonen av sykehusene fra de regionale helseforetakene, som har hovedansvaret for ledelsen av dette, blir betydelig slankere enn det den har vært i fylkeskommunene. De opplysningene jeg har, tilsier at mens fylkeskommunene har brukt ca 700 årsverk på å administrere sykehusene, vil de regionale foretakene bruke i underkant av 200 årsverk.

Så er det en viktig sak som henger sammen med dette, og det er at staten ved eierskiftet har overtatt arbeidsgiveransvaret for disse 700. Det betyr at noen av dem er tilbudt jobb i de regionale helseforetakene, noen i helseforetakene, mens svært mange har funnet jobb andre steder i det norske samfunnet. Totalt sett regner jeg med at vi ut av dette store omstillingsprosjektet vil se en sykehusadministrasjon som er betydelig slankere enn den fylkeskommunene har hatt, og det er mitt mål.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo - til oppfølgingsspørsmål.

Olav Gunnar Ballo (SV): Den problemstillingen som her er berørt, går på økonomien ved selve helseforetakene som sådan. I tilslutning til det vil jeg ta opp en annen problemstilling som Aftenposten berører i dag, også knyttet til helseforetakene, nemlig at en rekke sykehus i Oslo nå sliter med å få utskrevet pasienter tilbake til kommunene, fordi kapasiteten til å ta imot ferdigbehandlede pasienter i kommunene mangler. Det er spesielt på grunn av manglende sykehjemsdekning. Det er også andre tiltak som mangler, f.eks. en godt utbygd hjemmebasert omsorg. Det betyr at helseforetakene ikke kan ses isolert. Sykehusene kan ikke ses isolert, men må ses i den kjeden der de agerer, og der det blir viktig å utbygge andre typer tjenester som kanskje også kostnadsmessig er rimeligere for å få ferdigbehandlede pasienter ut av sykehusene, og for å unngå unødvendige innleggelser i sykehus. Det betyr altså at det å se på kapasiteten, bl.a. knyttet til sykehjem i framtiden, blir viktig også når man skal betrakte sykehussektoren.

Ser helseministeren disse sammenhengene, og at kjeden må styrkes også på ledd som har med kommunen og kommuneøkonomien å gjøre?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er et klart siktemål med denne reformen at vi skal få bukt med uverdige ventetider og korridorpasientproblemet. Vi har i dag flere ferdigbehandlede pasienter i sykehusene enn vi har korridorpasienter. Det betyr at det er helt nødvendig å fokusere på det spørsmålet representanten Ballo stiller.

Svaret på spørsmålet er mangfoldig, men det er to ting som er viktig. Det ene er at vi bygger ut kapasiteten i pleie- og omsorgssektoren, slik at de som er ferdigbehandlet på sykehuset, men som trenger pleie, får forsvarlig pleie. Det andre er samarbeidet mellom første- og andrelinjetjenesten. På begge disse områdene har man i mange deler av landet fått til et ganske godt samspill. I noen av kommunene sliter man fortsatt med dette. Jeg vil gjennomgå disse forholdene sammen med sosialministeren. Vi vil bl.a. se på den forskriften som regulerer samspillet mellom kommunene og nå de statlige foretakene på dette området.

Presidenten: Ola D Gløtvold - til siste oppfølgingsspørsmål.

Ola D Gløtvold (Sp): Det er ganske interessant det siste spørsmålet som representanten Ballo tok opp. En utredning som bl.a. FAFO står bak, viser at de store kommunene har større problemer med å ta tilbake ferdigbehandlede pasienter enn de små kommunene. Det virker som om denne regjeringen ønskernettopp store kommuner. Det ser ikke ut til at dette henger helt sammen. Jeg vil gjerne at helseministeren skal kommentere det litt, for i et opplegg for å få ferdigbehandlede pasienter ut, må det være viktig at vi har den riktige kommunestruktur også.

Så litt tilbake til økonomien i helseforetakene. Jeg har et skriftlig spørsmål til helseministeren når det gjelder dette med nedleggelse av helseforetak og institusjoner, så jeg skal ikke ta det nå. Men kan helseministeren love at det enten blir flere midler til helseinstitusjonene før en legger ned noen institusjon, eller at vi får disse sakene til Stortinget før nedleggelse? Det kunne være interessant å få høre.

Regjeringen har en behandlingsgaranti overfor pasientene. Men med så lite midler til det offentlige helsevesen som vi har i dag, som også er avslørt ved denne runden her nå, er det klart at med en slik behandlingsgaranti vi det bare bli økt bruk av private sykehus og utenlandsbehandling. Er det en riktig form for helsebehandling for framtiden i Norge?

Presidenten: Presidenten vil påpeke at deler av dette tilleggsspørsmålet hadde et relativt fjernt forhold til det hovedspørsmålet som ble stilt, men helseministeren står fritt til å svare i den utstrekning han måtteønske.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har ikke tid til å svare på alle tre spørsmålene, men jeg konsentrerer meg om spørsmålet om nedleggelse.

Jeg skjønner ikke helt denne sterke fokuseringen på nedleggelser av sykehus. Vi har i dag behov for økt kapasitet og bedre utnyttelse av kapasiteten i sykehusene. Jeg synes at det nå må være viktig både for det ene og det andre parti i denne salen å fokusere positivt på hvordan vi kan bruke den nye situasjonen som er skapt gjennom sykehusreformen, til å utnytte ressursene bedre. Vi har muligheten til å se bort fra fylkesgrensene innenfor helseregionen, og man tar nå bort gjestepasientoppgjøret. Vi får en ny mulighet til å effektivisere det frie sykehusvalget og gi pasientene flere muligheter til å velge, og Regjeringen vil faktisk utvide det til også å gjelde private sykehus og mulighet til utenlandsbehandling når vi ikke kan stille opp med behandling i Norge. Dette er mulighetenes tid, og da synes jeg det er det vesentlige, ikke å fokusere på alle begrensningene.

Når det gjelder spørsmålet om ... (presidenten klubber) - Der var tiden ute, president.