Vårt oppdrag til helsetjenesten

Vårt oppdrag til helsetjenesten

Av helseminister Dagfinn Høybråten.

Rett før nyttår sendte Helsedepartementet ut det første styringsdokumentet i kraft av å være 100 prosent eier sykehusene. I dette dokumentet staker vi kursen for helsetjenestene i 2002.

En av sykehusreformens ideer er en klar arbeidsdeling mellom sykehusene og staten som eier. Staten legger rammene, mens helseforetakene innretter sin daglige drift slik at målene nås. I styringsbrevet fremheves arbeid for kortere ventetider, god utnytting av personellressurser, arbeidsdeling mellom sykehus, forbedring av kreftomsorgen og videre opptrapping på psykisk helse-området som de overordnede prioriteringene. Jeg skal si litt om hver av disse prioriterte områdene for helsetjenesten.

La meg med en gang presisere at statens eierskap omfatter de offentlige sykehusene, men også psykiatri, ambulansetjeneste, nødmeldingstjeneste - og alt det vi ellers omtaler som spesialisthelsetjenesten. Staten har oppgradert sin styringsposisjon. Vi sitter med et overordnet ansvar for prioriteringer, bevilgninger og myndighetsstyring gjennom lover og regelverk. Dette kan synes som en enorm maktkonsentrasjon, en topptung konsermodell med helseministeren som generaldirektør. Det kunne det blitt. Men sykehusreformens innebærer samtidig en utstrakt ansvarsdelegering. Sykehus, psykiatri og de andre tjenestene, er organisert i helseforetak. Det er opprettet 5 helseforetak på regionalt nivå og 47 lokale helseforetak. Disse har egne styrer og er gitt en del fullmakter. Storting og regjering forutsettes å styre i stort, mens helseforetakene i større grad får innrette den daglige driften.

I styringsdokumentet er reduksjon av all unødvendig venting for behandling en prioritert oppgave i 2002. Ja mer enn det, det er et av tjenestens suksesskriterier. Helsetjenesten skal være tilgjengelige for dem som trenger den, når de trenger den. En ryddesjau i ikke ajourførte lister står på oppdragslisten. Det har i årevis gått en politisk debatt om ventelister i den tro at de gir et riktig bilde av køene i helse-Norge. Men som en erfaren helsebyråkrat nylig fortalte: Da vi undersøkte nærmere fant vi at fire menn sto på liste for å fjerne livmoren. Sannelig en medisinsk sensasjon! Et annet oppdrag er å etablere regionale brukerutvalg. Brukerne skal med når tjenestene planlegges. Sykehusene skal legge øret til marken og lytte til hva brukerne har å si.

75 prosent av helsetjenestens kostnader går til å lønne medarbeidere. Da er det viktig at personalressursen brukes riktig. Rett person på rett plass! Det har vært en markant økning av antall årsverk, særlig for leger og sykepleiere, på 90-tallet. Knapt noen land har flere helsearbeidere pr 1000 innbyggere enn vi. Men dette har kun ført til en liten økning i pasientbehandlingen. Når samfunnet setter stadig større ressurser inn, må vi forlange at de nye hendene brukes til pasientrettet arbeid. Administrativt personale må i størst mulig grad ta seg av papirarbeidet.

De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med en god arbeidsdeling mellom sykehusene i regionen. Ingen kan være gode på alt. Det må skje mer spesialisering mellom sykehusene.

Opptrappingsplan for psykisk helse er et politisk prioritert satsningsområde. Tilbudene til dem av oss som sliter med psykiske lidelser - i kortere eller lengre perioder - skal styrkes. Det dreier seg om intet mindre enn å løfte et forsømt område til et anstendig nivå. Vi har fått øynene opp for at barn og unge må frem i køen. De viktigste målene i Nasjonal kreftplan er å redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak, utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år og øke strålebehandlingskapasiteten. En annen del av kreftomsorgen er lindrende pleie for uhelbredelige syke og døende. Vi krever at helseforetakene bedrer omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter. Tiltaket er å opprette hospiceplasser, eller hospiceavdelinger og samarbeidstiltak mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk skal også ytes et tilbud innenfor de vanlige helsetjenestene. Dette dreier seg om ulike tiltak i poliklinikker akuttinstitusjoner og ulike spesialiserte behandlingsinstitusjoner. Helseforetakene må sørge for at rusmiddelmisbrukere får tilgang til nødvendige helsetjenester, mens fylkeskommunen fortsatt skal sørge for spesialiserte behandlingstiltak til rusmiddelmisbrukere.

Mye er ugjort på rehabiliteringsfeltet. Det er behov for å utvikle og forbedre habiliteringstjenesten for barn, særlig på området intensiv trening. Det er viktig at habiliteringstjenesten samarbeider med kommunene, slik at barna kan få et godt tilbud innenfor de ordinære tjenester. Men foreldre som ønsker å benytte spesielle treningsmetoder bør få gjøre slike valg. Opptreningsinstitusjonene og helsesportsentra er et supplement til de tjenester som ytes i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med sykehusreformen foretas en gjennomgang av finansieringsordningen for denne typen institusjoner. Og det vil bli gjort en vurdering av hvilken rolle de skal ha i det framtidige spesialisthelsetjenestetilbudet.

Sykehusreformen er en ytre reform og innebærer et nytt styringsgrep på sykehusene. Det skal brukes til å skape en bedre spesialisthelsetjeneste. Testen på om vil lykkes er at tjenesten møter det enkelte menneske med kvalitet. I dette er vi avhengig av et godt samspill mellom alle gode krefter. Jeg vil satse sterkt på at vi skal få dette til.