Januar 2001

• De viktigste generelle trygdeordningene i Norge er folketrygden, barnetrygden og kontantstøtten til småbarnsforeldre.
• Stønad fra folketrygden ytes etter lov om folketrygd av 28. februar 1997.
• Barnetrygd ytes etter lov av 24. oktober 1946.
• Kontantstøtte til småbarnsforeldre ytes etter lov av 26. juni 1998.

1 Folketrygdens omfang (medlemskap)

Alle som er bosatt eller arbeider i Norge er pliktige medlemmer i folketrygden. Det samme gjelder personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen og norske biland og som arbeider for norsk arbeidsgiver med virksomhet i disse områder og/eller som var medlemmer i folketrygden før oppholdet. Videre er visse kategorier norske statsborgere som arbeider i utlandet, pliktige medlemmer.

Statsborgere fra EØS-land som arbeider på norske skip, bortsett fra hotell- og restaurantbetjening på cruiseskip i Norsk internasjonalt skipsregister, er pliktige medlemmer i Norge. Utenlandske statsborgere (ikke EØS) som ikke er bosatt i Norge eller annet nordisk land, og som er ansatt på et skip i ordinært norsk register i utenriks fart, er pliktige medlemmer bare med rett til stønad ved yrkesskade og gravferdshjelp. Samme personkategori ansatt på skip i Norsk internasjonalt skipsregister er ikke pliktige medlemmer i folketrygden for noen stønadsformer.

En arbeidstaker som ikke er bosatt i Norge eller i de nordiske land, og som arbeider på faste eller flyttbare anlegg og innretninger på den norske kontinentalsokkelen, har rett til stønad ved yrkesskade. En arbeidstaker på faste eller flyttbare anlegg eller innretninger på norsk kontinentalsokkel og som er bosatt i Norge (eller et annet nordisk land) er fullt medlem av folketrygden.

Unntatt fra pliktig medlemskap er en utenlandsk statsborger som er lønnet arbeidstaker hos fremmed stat eller mellomfolkelig organisasjon. Tilsvarende gjelder på nærmere vilkår personer med kortvarige arbeidsforhold i riket og personer som utelukkende har pensjon fra utlandet m.v.

Under midlertidig opphold i utlandet, dvs. opphold som varer i inntil 12 måneder, er man fortsatt medlem i folketrygden. Dersom man kommer i inntektsgivende arbeid i utlandet, opphører imidlertid medlemskapet.

Personer som ikke er medlemmer etter bestemmelsene som er nevnt ovenfor, kan søke om frivillig medlemskap. Forutsetningen er at de oppholder seg i Norge eller oppholder seg utenfor Norge og har vært medlemmer minst tre av de siste fem kalenderår før søknadstidspunktet, og har nær tilknytning til det norske samfunnet.

2 Ytelser

Folketrygden gir rett til alders-, etterlatte- og uførepensjon, grunnstønad og hjelpestønad ved uførhet, attføringsytelser, stønad ved yrkesskade, stønad til enslige forsørgere, kontantstønad ved egen og barns og andre nære pårørendes sykdom, fødsel, adopsjon og arbeidsløshet, medisinsk stønad ved sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap og nedkomst og ved avbrudd av svangerskap og gravferdsstønad.

Mange av folketrygdens ytelser fastsettes i forhold til et grunnbeløp (heretter kalt G). Dette reguleres av Stortinget en eller flere ganger om året overensstemmende med forandringer i det alminnelige inntektsnivået. Hovedreguleringen skjer 1. mai hvert år. Gjennomsnittlig G for 2000 var NOK 48 377 og G pr. 1. januar 2001 er NOK 49 090. For opptjening av rettigheter til tilleggspensjon fastsettes det et årlig poengtall som beskrevet i avsnitt 5.2.

Satsene for de ytelser som er oppgitt i det følgende, er pr. 1. januar 2001.

3 Finansiering

Folketrygden finansieres ved medlemsavgifter fra arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og andre trygdede (trygdeavgift), arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Avgiftssatsene og tilskuddet fra staten fastsettes av Stortinget. Tallene som er oppgitt i dette avsnitt, gjelder for året 2001.

Følgende ytelser dekkes helt ut av statstilskuddet: Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet, grunnstønad, hjelpestønad, garantert tilleggspensjon til fødte/unge uføre, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn og overgangsstønad til etterlatte, enslige, skilte og separerte forsørgere, ytelser til etterlatte familiepleiere, behovsprøvd tillegg til gravferdsstønad samt bidragsforskudd som overstiger refusjon fra bidragspliktige.

Medlemsavgiften for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. Det betales ikke avgifter av pensjonsgivende inntekt for inntekt mindre enn NOK 22 200. Trygdeavgiften skal ikke utgjøre mer enn 25% av den inntekten som overstiger dette beløpet.

Kontantstønad ved sykdom, fødsel, adopsjon og arbeidsløshet betraktes som pensjonsgivende inntekt.

Medlemsavgiften for arbeidstakere er 7,8% av den pensjonsgivende inntekten (brutto lønnsinntekt). For selvstendig næringsdrivende er avgiftssatsen 10,7% av den pensjonsgivende inntekten (netto næringsinntekt) opptil 12 G, og 7,8% av inntekter over 12 G. Som hovedregel betales det ikke medlemsavgift av pensjonsgivende inntekt over et nærmere angitt tak (hhv. 16 G, 75 G og/eller 134 G for ulike kategorier selvstendig næringsdrivende). For annen personinntekt (pensjoner m.v.) er avgiftssatsen 3,0%.

Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av utbetalt lønn. Avgiften blir differensiert i henhold til hvilken del av landet arbeidstakeren bor i. Det er fem regionale soner basert på geografiske og økonomiske forhold. Arbeidsgiveravgiften for disse sonene er i utgangspunktet henholdsvis: 14,1% - 10,6% - 6,4% - 5,1% - 0,0%. Foretak innen bestemte næringer skal likevel svare arbeidsgiveravgift etter høyeste sats (14,1%) uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. På ytelser fra arbeidsgiver over 16 G skal det i tillegg til disse satsene regnes en særlig avgift på 12,5% av det overskytende.

For 2000 var folketrygdens samlede utgifter ca. NOK 169 675 mill. Beløpet utgjør ca. 36,4% av de samlede utgifter på statsbudsjettet og ca. 12,1% av bruttonasjonalproduktet. Statstilskuddet til folketrygden i 2000 var ca. NOK 49 253 mill, eller ca. 29,0% av folketrygdens samlede utgifter.

Barnetrygden og kontantstøtten til småbarnsforeldre blir finansiert over statsbudsjettet.

4 Alderspensjon

Pensjonsalderen er 67 år. Imidlertid kan en person som fortsetter å arbeide opptjene pensjonspoeng (se avsnitt 4.2) fram til fylte 70 år. Inntil medlemmet fyller 70 år avkortes pensjonen med 40% av arbeidsinntekt over 1 G.

Alderspensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg og eventuelle forsørgertillegg for ektefelle og barn. Forsørgertilleggene er inntektsprøvde ytelser.

Minstepensjonen for en enslig pensjonist utgjør NOK 88 032 pr. år. For en gift pensjonist som får forsørgertillegg for en ektefelle som er yngre enn 60 år, utgjør minstepensjonen NOK 112 572 pr. år, og NOK 151 524 dersom den forsørgede ektefellen er over 60 år. For en minstepensjonist som er gift med en minstepensjonist, utgjør pensjonen NOK 75 756 pr. år for hver av ektefellene.

4.1 Gunnpensjon og forsørgingstillegg

Medlemmer i trygden har rett til grunnpensjon dersom medlemskapet omfatter ytelser etter pensjonskapitlene, og den samlede trygdetiden er minst tre år i tidsrommet fra fylte l6 år til og med det året vedkommende fyller 66 år. Vilkåret om å være medlem gjelder ikke for personer som har minst 20 års botid, eller som har rett til tilleggspensjon, jf 4.2.

Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetiden, og er uavhengig av både tidligere inntekt og betalt avgift. Full grunnpensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir grunnpensjonen tilsvarende mindre. Personer som ikke er medlemmer i trygden, og som har mindre enn 20 års botid, får grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall år tilleggspensjonen ytes etter.

I utgangspunktet utgjør full grunnpensjon 100 prosent av G (NOK 49 090). Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av G når pensjonistens ektefelle (evt. samboer som vedkommende tidligere har vært gift, har felles barn med eller har levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene) mottar pensjon eller har en årlig inntekt på mer enn 2 G (NOK 98 180).

En pensjonist som forsørger ektefelle (evt. en samboer som vedkommende tidligere har vært gift med eller har barn med) som ikke selv er pensjonist, kan ha rett til et ektefelletillegg som utgjør 50% av pensjonistens grunnpensjon. Dersom pensjonistens samlede pensjons- og arbeidsinntekt overstiger minstepensjonen for ektepar tillagt 25% av G (fribeløpet) blir forsørgingstillegget redusert med 50% av den overskytende inntekt.

En alderspensjonist som forsørger barn under 18 år, kan ha rett til et barnetillegg på opptil 30% av G for hvert barn (NOK 14 727). Barnetillegget er inntektsprøvd på tilsvarende måte som ektefelletillegget, men fribeløpet er forhøyet med 30% av G for hvert barn.

4.2 Tilleggspensjon

Tilleggspensjonssystemet ble innført i 1967. Siktemålet med tilleggspensjonen er til en viss grad å kunne opprettholde tilvant levestandard ved pensjonering.

Rett til tilleggspensjon har den som i minst tre år etter 1966 har hatt en årlig inntekt som overstiger det gjennomsnittlige grunnbeløpet for vedkommende år. Inntekt opptil 6 G (NOK 294 540) er fullt ut pensjonsgivende. Mellom 6 G og 12 G (NOK 589 080) er bare 1/3 av inntekten pr. år pensjonsgivende. Før 1992 var inntekt opptil 8 G fullt ut pensjonsgivende og inntekt mellom 8 G og 12 G pensjonsgivende med 1/3. Inntekt over 12 G er ikke pensjonsgivende.

Tilleggspensjonens størrelse er avhengig av pensjonspoeng og av antall år med opptjening av pensjonspoeng (poengår). For å oppnå full tilleggspensjon kreves det etter hovedregelen 40 poengår. Pensjonen reduseres forholdsmessig når pensjonisten har færre enn 40 poengår.

Pensjonspoeng blir beregnet for hvert kalenderår ved at pensjonsgivende inntekt opptil 6 G (før 1992 8 G) minus G divideres med G. Evt. overskytende inntekt opptil 12 G divideres med 3 G. Til sammen gir dette pensjonspoengtallet for vedkommende år.

Eksempel: Hvis den pensjonsgivende inntekten er på 6 ganger gjennomsnittlig G i 2000:

6 x NOK 48 377 - NOK 48 377 = 5 pensjonspoeng
NOK 48 377

Det høyeste mulige poengtall for et år før 1992 var 8,33, mens det høyeste poengtall for opptjeningsår f.o.m. 1992 er 7.

Full årlig tilleggspensjon utgjør 42% (tilleggspensjonsprosenten) av det beløp som framkommer ved at G multipliseres med gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene (sluttpoengtallet) som vedkommende har. Har vedkommende pensjonspoeng for færre enn 20 år, benyttes gjennomsnittet av samtlige poengtall. For poengår før 1992 er tilleggspensjonsprosenten 45.

Eksempel: Med et gjennomsnittlig poengtall på 7 vil tilleggspensjonen kunne utgjøre:

1. Med 40 års opptjening av pensjonspoeng:

NOK 49 090 x 7 x 45 x 25 +
100 x 40

NOK 49 090 x 7 x 42 x 15 = NOK 150 768
100 x 40

2. Med 15 års opptjening av pensjonspoeng (før 1992):

NOK 49 090 x 7 x 45 x 15 = NOK 57 984
100 x 40

Den høyeste tilleggspensjon som kan ytes, er på NOK 179 436.

Mange eldre har ikke hatt anledning til å opptjene full tilleggspensjon. Det er derfor fastsatt spesielle overgangsbestemmelser for personer født før 1937. Det er et vilkår at vedkommende har trygdetid for et visst antall år før 1967. Overgangsbestemmelsene om overkompensasjon gjelder bare for lønnsinntekt opptil 5 ganger G for kalenderåret (NOK 245 450). En person som er født i et av årene 1898-1917 må bare ha 20 år med opptjening av pensjonspoeng for å oppnå full tilleggspensjon, forutsatt at vedkommende er i inntektsgivende arbeid frem til 70 år. En person som er født i et av årene 1918 -1936, oppnår full tilleggspensjon hvis vedkommende er blitt godskrevet pensjonspoeng for hvert år fra 1967 til og med det året vedkommende fyller 69 år. For inntekter mellom 5 og 12 G gjelder kravet om 40 poengår for å få full tilleggspensjon.

Personer som uten betaling har omsorg for barn under 7 år, funksjonshemmede, syke og eldre hjemme, godskrives opptil 3,00 pensjonspoeng pr. år. Det svarer til en arbeidsinntekt på NOK 196 360.

En gjenlevende ektefelle m.v. (jf avsnitt 5.1) går ved fylte 67 år over på alderspensjon, og får da rett til sin egenopptjente tilleggspensjon, eller 55% av summen av sin egen og den avdødes tilleggspensjon avhengig av hva som gir best resultat.

4.3 Særtillegg

Pensjonister som ikke har, eller bare har en liten tilleggspensjon, har rett til et særtillegg fra folketrygden. Fullt særtillegg ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres særtillegget forholdsmessig. Tilleggspensjonen går til fradrag i særtillegget.

For en pensjonist som er ugift eller har en ektefelle som ikke mottar pensjon, tilsvarer særtillegget 79,33% av G (NOK 38 940). Dersom pensjonisten forsørger ektefelle som er 60 år eller eldre, utgjør særtillegget 158,66% av G (NOK 77 892). For ektepar der begge er minstepensjonister, er særtillegget det samme som for enslige, dvs 79,33% av G for hver (NOK 38 940).

For en pensjonist som er gift med en pensjonist som har en tilleggspensjon som er høyere enn særtillegget etter ordinær sats, utgjør særtillegget 74% av G (NOK 36 324). Samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene skal likevel ikke utgjøre mindre enn to ganger særtillegget etter ordinær sats, dvs 158,66% av G (NOK 77 880). Samme regler gjelder for samboere som tidligere har vært gift med hverandre eller har felles barn.

5 Ytelser til etterlatte

5.1 Ytelser til gjenlevende ektefelle

Gjenlevende ektefelle (evt samboer som tidligere har vært gift eller har felles barn med avdøde) som er under 67 år, har rett til pensjonsytelser hvis vedkommende er medlem i trygden og den avdøde var medlem i trygden og arbeidsfør i minst tre år fram til dødsfallet. Den gjenlevende har også rett til ytelser dersom den avdøde i minst tre år fram til dødsfallet mottok pensjon fra folketrygden. Vilkåret om at den gjenlevende må være medlem gjelder ikke når den avdøde hadde opptjent tilleggspensjon. Det ytes i så tilfelle også en tilsvarende grunnpensjon. Videre fravikes kravet om fortsatt å være medlem for utbetaling av grunnpensjon dersom enten gjenlevende eller avdøde har minst 20 års botid.

Etterlattepensjonen ytes en gjenlevende ektefelle m.v. dersom ekteskapet har vart i fem år, eller den gjenlevende har eller har hatt barn med den avdøde eller har omsorg for den avdødes barn og ekteskapet og omsorgsperioden etter dødsfallet samlet utgjør minst fem år.

En skilt ektefelle m.v. som ikke har inngått ekteskap på tidspunktet for dødsfallet, har rett til ytelser hvis dødsfallet inntreffer innen fem år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år eller 15 år dersom det var barn i ekteskapet. Ytelsene faller bort dersom vedkommende inngår nytt ekteskap.

Full etterlattepensjon består av en grunnpensjon som svarer til 1 G, tillagt 55% av den tilleggspensjonen som den avdøde mottok eller ville fått som uførepensjonist regnet etter full uførhet, eller som alderspensjonist.

Hvis den avdøde pga. trygdetidens lengde ville ha fått eller hadde redusert grunnpensjon, reduseres den gjenlevendes grunnpensjon tilsvarende.

Det ytes særtillegg som ved alderspensjon.

Etterlattepensjonen er inntektsprøvd. Dersom den gjenlevende ventes å få en årlig arbeidsinntekt som overstiger 50% av G, utgjør pensjonen differansen mellom full pensjon og 40% av den overskytende inntekt.

Til gjenlevende som ikke har krav på etterlattepensjon og som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid, kan det gis overgangsstønad. Overgangsstønad blir beregnet etter de samme reglene som etterlattepensjon.

Utdanningsstønad ytes gjenlevende ektefelle m.v. som trenger utdanning eller opplæring for å bli i stand til å forsørge seg selv.

Stønad til barnetilsyn ytes gjenlevende ektefelle m.v. som må overlate det nødvendige tilsyn med barna til andre p.g.a. utdanning eller arbeid utenfor hjemmet. Stønaden utgjør 70% av utgiftene til barnetilsyn begrenset oppad til NOK 29 952 pr. år for første barn, NOK 39 072 for to barn og NOK 44 280 for tre eller flere barn. Stønaden halveres ved inntekt mellom 6 G (NOK 294 540) og 8 G (NOK 392 720). Ved inntekt over 8 G faller den bort.

Det ytes tilskudd til dekning av utgifter til flytting for å komme i arbeid.

Utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn og tilskudd til flytting kan ytes selv om den avdøde ikke fylte kravet om umiddelbart forutgående trygdetid, dersom den gjenlevende er medlem i trygden. Ytelsene gis bare for den tid gjenlevende fortsatt er medlem i trygden.

5.2 Barnepensjon

Til barn under 18 år ytes det barnepensjon dersom en eller begge foreldre er døde. Det er et vilkår at den avdøde faren eller moren var medlem i trygden i minst tre år fram til dødsfallet. Det foreligger også rett til ytelser dersom avdøde oppebar pensjon fra folketrygden i en periode på minst tre år før dødsfallet. Barn under utdanning ytes pensjon inntil fylte 20 år dersom begge foreldrene er døde.

Når en av foreldrene er død, utgjør full årlig barnepensjon 40% av G (NOK 19 632) for første barn, og for hvert av de øvrige barna 25% av G (NOK 12 276).

Når begge foreldrene er døde, ytes det for det første barnet en barnepensjon som tilsvarer etterlattepensjon for den av foreldrene som i tilfelle ville fått størst slik pensjon. For det neste barnet utgjør full barnepensjon 40% av G, og for hvert av de øvrige barna 25% av G.

Når det er to eller flere barn, blir pensjonene lagt sammen og delt likt mellom barna.

Barnepensjon blir redusert dersom en eventuell grunnpensjon til gjenlevende ektefelle ville blitt redusert på grunn av manglende trygdetid.

6 Stønad ved uførhet

Stønad under uførhet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og uførepensjon.

Rett til grunnstønad har person som er medlem i trygden, og som er helt eller delvis ufør.

Grunnstønad ytes dersom uførheten medfører betydelige ekstrautgifter. Det er seks grunnstønadssatser, som reguleres etter vedtak av Stortinget. Årsbeløpene for 2001 er:
NOK 6 276, NOK 9 576, NOK 12 588, NOK 18 528, NOK 25 116 og NOK 31 392.

Hjelpestønad gis til personer som trenger spesielt tilsyn og pleie. Det er fire hjelpestønadssatser, som reguleres etter vedtak av Stortinget. Årsbeløpene for 2001 er:
NOK 11 232, NOK 22 476, NOK 44 940 og NOK 67 416.

De tre høyeste satsene gjelder forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år.

I tilfelle der grunnstønad og hjelpestønad ytes sammen med pensjonsytelser som er redusert pga. for kort opptjeningstid, reduseres grunn- og hjelpestønad tilsvarende. Dette gjelder ikke der grunn- eller hjelpestønad ytes på selvstendig grunnlag, uavhengig av pensjonsytelser.

Til medlemmer i trygden mellom 18 og 67 år som har vært medlemmer i minst tre år umiddelbart fram til uførheten inntrådte og har varig redusert arbeidsevne med minst 50% pga. sykdom, skade eller lyte, ytes uførepensjon. Det er også et vilkår for uførepensjon at vedkommende fortsatt er medlem som pensjonist.

Vilkåret om å være medlem gjelder ikke i forhold til opptjent tilleggspensjon fra folketrygden. I dette tilfelle utbetales det også grunnpensjon som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen ytes etter. Videre fravikes kravet om at vedkommende fortsatt skal være pensjonstrygdet for utbetaling av grunnpensjon dersom vedkommende har minst 20 års botid.

Uførepensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon og/eller særtillegg.

Det medregnes framtidig trygdetid og framtidige pensjonspoeng fram til og med det år vedkommende fyller 66 år, men medregningen begrenses for personer med utenlandsopphold av betydning. Framtidige pensjonspoeng fastsettes på grunnlag av inntekt før uførheten inntrådte. For øvrig beregnes grunnpensjon og tilleggspensjon som ved alderspensjon.

Medlemmer som er født uføre eller blir uføre før fylte 26 år, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år (tilsvarende en pensjonsgivende inntekt på

4,3 G) dersom vedkommende er født etter 1940. Det stilles imidlertid strengere krav til den medisinske lidelsens alvorlighet og dokumentasjon enn ved den ordinære uførevurderingen.

Medlemmer som er født i et av årene 1931-1940 og som er født uføre eller ble uføre før fylte 26 år, har rett til en minste garantert tilleggspensjon direkte på grunnlag av sluttpoengtall 3,3.

Ved delvis uførhet blir pensjonen redusert forholdsmessig.

Et ektefelletillegg på opptil 50% av pensjonistens grunnpensjon ytes på nærmere vilkår for forsørget ektefelle. Et barnetillegg på opptil 30% av grunnbeløpet kan på nærmere vilkår ytes for hvert forsørget barn under 18 år. Disse tilleggene er inntektsprøvd. Det gis et garantitillegg til ytelser fra før innføringen av inntektsprøvingen (1. mai 1991).

For personer som er tilstått pensjon før 1992 med framtidig poengopptjening, skal medregnede poengår fra og med 1992 omregnes etter de nye opptjeningsreglene som er beskrevet i avsnitt 4.2. Et tilsvarende garantitillegg som nevnt ovenfor, gjelder også i samband med endringene i reglene for opptjening av tilleggspensjon. Garantitillegget har som siktemål å hindre nominell reduksjon av løpende ytelser. Det vil reduseres og gradvis falle bort i takt med de årlige G-reguleringene.

Dersom det er sannsynlig at vedkommende vil få innvilget uførepensjon, kan det ytes foreløpig uførestønad i ventetid før uførepensjon kan ytes.

7 Ytelser under medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring

7.1 Ytelser under medisinsk rehabilitering

Et medlem i trygden som er under 67 år, kan ha rett til ytelser under medisinsk rehabilitering dersom vedkommende oppholder seg i Norge, og har vært medlem i tre år umiddelbart før krav om stønad settes frem. En trygdetid på ett år er tilstrekkelig dersom vedkommende har vært fysisk og psykisk i stand til å utøve et normalt arbeid i det året.

Til et medlem som har brukt opp sin sykepengerett og fremdeles har nedsatt arbeidsevne med minst halvparten, kan det ytes rehabiliteringspenger. Det er et vilkår at vedkommende er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Det kan også ytes rehabiliteringspenger til medlemmer som ikke har hatt rett til sykepenger, når arbeidsuførheten har vart i ett år. I sluttfasen av en periode med medisinsk rehabilitering, kan det ytes rehabiliteringspenger ned til 20% uførhet. Rehabiliteringspenger ytes vanligvis ikke lenger enn sammenhengende 52 uker. Det kan gjøres unntak fra denne tidsbegrensningen.

Rehabiliteringspenger svarer til uførepensjon. Det ytes tillegg for forsørget ektefelle og barn. Det ytes imidlertid ikke særtillegg.

Det kan ytes stønad til dekning av utgifter til anskaffelse av hjelpemidler og til kjøp av bil. Stønad til tekniske hjelpemidler, tolketjeneste, førerhunder m.v. kan ytes når det anses nødvendig og hensiktsmessig for å bedre den trygdedes evne til å klare dagliglivets situasjoner, eller for å gjennomføre et yrkesrettet attføringstiltak. Stønad til transportutgifter og drift av hjelpemidler ytes i form av grunnstønad (se avsnitt 6).

7.2 Ytelser under yrkesrettet attføring

Et medlem i trygden kan ha rett til ytelser under yrkesrettet attføring dersom vedkommende oppholder seg i Norge, og har vært medlem i tre år umiddelbart før kravet settes fram. En trygdetid på ett år er tilstrekkelig dersom vedkommende har vært fysisk og psykisk i stand til å utøve et normalt arbeid i det året.

Attføringspenger gis til medlemmer mellom 19 og 67 år som har fått varig nedsatt evne til å skaffe seg inntekt eller vesentlig innskrenket mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass med minst 50% som følge av sykdom, skade eller lyte. Det er videre et vilkår at det anses som nødvendig og hensiktsmessig for medlemmet å gjennomføre attføringstiltaket for å bli i stand til å skaffe eller beholde arbeid. Attføringspenger skal dekke utgifter til livsopphold og gis under gjennomføring av attføringstiltak, i ventetiden før eller under attføringstiltak, eller mens vedkommende søker jobb i inntil ett år etter gjennomført attføringstiltak.

Attføringspenger består av grunnpensjon, eventuell tilleggspensjon og eventuelt forsørgingstillegg for ektefelle og/eller barn. Beregningen skjer på samme måte som for uførepensjon. Det ytes imidlertid ikke særtillegg.

Attføringsstønad gis til medlem mellom 16 og 67 år. Stønadene skal helt eller delvis dekke ekstrautgifter vedkommende har i forbindelse med gjennomføring av attføringstiltak.

8 Medisinsk stønad ved sykdom og fødsel

Alle medlemmer i folketrygden får gratis opphold og behandling, inkludert medisiner, i sykehus. Dette følger av lov om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. For behandling som gis utenfor sykehus, gjelder reglene i lov om helsetjenesten i kommunene og lov om folketrygd.

For behandling utenfor sykehus hos lege, psykolog og fysioterapeut, samt for viktige medisiner og transportutgifter i forbindelse med undersøkelse eller behandling, betales en egenandel av pasienten. Det resterende dekkes av kommunen og/eller folketrygden. Eksempelvis er egenandelen for en voksen pasient ved besøk hos en allmennpraktiker NOK 110 pr. konsultasjon og 36% av reseptbeløpet (maksimalt

NOK 360 pr. resept) for viktige medisiner. For resepter som kan brukes flere ganger, skal det betales ny egenandel etter hver utlevering av et kvantum svarende til tre måneders forbruk av legemidlet.

Det er visse unntak fra betaling av egenandel for spesielle sykdomstilfeller og persongrupper.

Det er innført et tak for betaling av egenandeler. Taket fastsettes av Stortinget for ett år av gangen. For 2001 er taket satt til NOK 1 450 pr. år. Etter at taket er nådd utstedes et frikort som gir rett til gratis behandling og ytelser som nevnt i resten av kalenderåret. Egenandeler for fysikalsk behandling går ikke inn under taket.

Egenandeler for barn under 16 år skal i forbindelse med taket legges sammen med egenandeler for en av foreldrene.

Barn under 7 år er fritatt for egenandeler ved behandling hos lege eller fysioterapeut. De betaler heller ikke egenandeler for legemidler på blå resept eller ved reise til sykehus, lege m.v.

Nødvendige medisinske undersøkelser under svangerskap og etter nedkomst er gratis.

Ved hjemmefødsel ytes en spesiell engangsstønad på NOK 1 765.

9 Kontantstønad ved sykdom og fødsel m.v.

9.1 Sykepenger

Medlemmer med årlig inntekt på minst 0,5 G (NOK 24 545) er berettiget til sykepenger under sykdom som medfører arbeidsudyktighet. Som hovedregel gjelder en ventetid på 14 dager for rett til sykepenger, dvs. at yrkesaktiviteten må ha vart i minst 14 dager.

Sykepenger for arbeidstakere ytes med 100% av pensjonsgivende inntekt fra og med første sykefraværsdag og inntil 260 dager (52 uker). Sykepenger ytes av arbeidsgiveren i de første 16 kalenderdagene og deretter av folketrygden. I arbeidsgiverperioden gjelder ikke bestemmelsen om minimumsinntekt. Det ytes ikke sykepenger for den del av inntekten som overstiger 6 G (NOK 294 540).

Til selvstendig næringsdrivende ytes sykepenger med 65% av pensjonsgivende inntekt fra og med 15. sykedag og inntil 250 dager (50 uker). Ved å betale særskilt premie kan selvstendig næringsdrivende få sykepenger med 65% av pensjonsgivende inntekt fra og med første sykedag, eller 100% fra og med 1. eller fra og med 15. sykedag.

9.2 Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger

Omsorgspenger

Arbeidstakere som er borte fra arbeidet pga. nødvendig tilsyn med sykt barn, har rett til omsorgspenger i 10 dager pr. år, eventuelt 15 dager for foreldre med mer enn to barn. Enslige foreldre har rett til omsorgspenger i 20 dager pr. år, eventuelt 30 dager dersom vedkommende har mer enn to barn. Fraværet anses nødvendig også når foreldrene oppholder seg på sykehus sammen med barnet. Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år.

Arbeidstakere med ansvar for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn har rett til omsorgspenger i 20 dager pr. år. Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Er arbeidstakeren alene om omsorgen, kan det ytes omsorgspenger i inntil 40 dager.

Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Trygdekontoret må ha fått skriftlig erklæring om samværsfordelingen fra begge foreldrene.

Arbeidstakere har tilsvarende rett til omsorgspenger for nødvendig tilsyn med barn under 12 år, henholdsvis 18 år, dersom den som har det daglige tilsynet med barnet er syk, eller forhindret fordi vedkommende følger et annet barn til behandling eller undersøkelse.

Omsorgspenger beregnes som sykepenger og dekkes av arbeidsgiver for opptil 10 dager pr. kalenderår. Arbeidsgiver plikter dessuten å forskuttere omsorgspenger som en arbeidstaker har rett til utover dette, mot refusjon fra trygdekontoret.

Pleiepenger og opplæringspenger

Yrkesaktive som har omsorg for barn under 12 år som er innlagt i helseinstitusjon pga. mindre alvorlig sykdom, har rett til pleiepenger fra trygden fra åttende dag etter innleggelsen. Dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene, kan det ytes pleiepenger også etter at barnet er utskrevet. Slike pleiepenger gis bare til en person av gangen. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år.

Yrkesaktive som har omsorg for barn under 18 år med en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til pleiepenger fra trygden hvis vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Det gjelder ingen øvre aldersgrense for psykisk utviklingshemmede barn som har en slik sykdom eller skade.

Pleiepenger ytes så lenge det er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen av det enkelte barn.

Yrkesaktive som har omsorgen hjemme for nære slektninger i livets sluttfase, gis pleiepenger fra trygden. Disse pleiepengene kan utbetales opptil 20 dager for hver pasient.

Det foreligger rett til opplæringspenger ved deltagelse i kurs eller i opplæring for å bli bedre i stand til å ta seg av et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn uten hensyn til barnets alder. Kurset eller opplæringen må foregå ved en godkjent helseinstitusjon eller et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.

Opplæringspenger ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.

Pleiepenger og opplæringspenger ytes alltid av trygden og etter samme bestemmelser som for sykepenger fra trygden, men uten ventetid for selvstendig næringsdrivende m fl.

9.3 Fødselspenger og engangsstønad ved fødsel

Foreldre som er medlem av trygden og har vært i arbeid m.v. i til sammen minst seks av de siste ti måneder før stønadsperioden tar til, har samlet rett til fødselspenger i inntil 42 uker (210 dager) etter full sats (samme beløp som sykepenger). Det er anledning til å forlenge den betalte fødselspermisjonen til 52 uker (260 dager) med 80% lønnskompensasjon. Tre uker av stønadsperioden må tas før fødselen. Fødselspenger kan tidligst tas ut 12 uker før ventet fødsel.

Gravide arbeidstakere som etter lov eller forskrift er pålagt å slutte i arbeid tidlig i svangerskapet på grunn av risikofylt arbeidsmiljø, og som heller ikke kan omplasseres, har rett til svangerskapspenger fra tidspunktet for fratreden. Den betalte permisjonen fram til fødselen kommer i tillegg til ordinære fødselspenger som nevnt ovenfor.

Ved flerbarnsfødsler har foreldrene rett til fulle fødselspenger i ytterligere 5 uker (7 uker med redusert sats) for hvert barn som fødes utover ett.

Det kreves at moren tar minst seks uker permisjon umiddelbart etter nedkomsten. Dersom moren gjenopptar arbeidet før fødselspengeperiodens utløp, kan det fra og med 7. uke etter fødselen ytes fødselspenger for den resterende del av perioden til faren. Fire uker av den samlede fødselspengeperioden er forbeholdt faren (fedrekvote). Fødselspenger til faren er betinget av at han er hjemme og har omsorgen for barnet. Kravet om forutgående arbeidsperiode må i slike tilfeller også være oppfylt av faren.

En kvinne som ikke har rett til fødselspenger, får en engangsstønad ved fødsel på NOK 32 138.

Ved adopsjon av barn under 15 år har adoptivforeldre rett til adopsjonspenger i inntil 39 uker (195 dager) med samme beløp som fødselspenger (full sats). Det er på tilsvarende måte adgang til å forlenge stønadsperioden til 49 uker (245 dager) med reduserte ytelser (80% av full sats).

For adoptivforeldre gjelder de samme vilkårene om yrkesaktivitet i seks av de siste ti måneder som for fødselspenger. Fire uker av den samlede stønadsperioden er forbeholdt adoptivfar. For øvrig kan stønadsperioden deles mellom adoptivforeldrene.

Ved tildeling av foreldreansvar etter barneloven i de situasjoner der en eller begge foreldrene er døde, gis det på visse vilkår rett til permisjon og stønad på linje med adopsjon.

Dersom det ikke foreligger rett til adopsjonspenger, ytes en engangsstønad på NOK 32 138. Ved utenlandsadopsjon ytes over statsbudsjettet i tillegg en engangsstøtte på NOK 22 500.

Ytelsene utbetales ikke ved adopsjon av stebarn.

En tidskontoordning gjør det mulig for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende m. fl. (forutsatt at han/hun fyller vilkårene om rett til fødsels- eller adopsjonspenger) som føder eller adopterer barn å ta ut deler av fødsels- eller adopsjonspengene i kombinasjon med nedsatt arbeidstid.

Med utgangspunkt i en samlet fødselspengeperiode på 42 uker med full lønn eller 52 uker med 80 prosent lønn, kan inntil 29 eller 39 uker tas ut som tidskonto.

Ordningen omfatter følgende kombinasjoner av nedsatt arbeidstid og fødselspenger:

Permisjonen kan tas ut som kortere daglig arbeidstid eller færre arbeidsdager pr. uke.

Perioden med nedsatt arbeidstid kombinert med delvis uttak av fødselspenger kan ikke vare lenger enn 2 år (104) uker og ikke kortere enn 12 uker.

Både moren og faren kan ta ut tidskonto.

Ordningen er basert på skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. En arbeidstaker som ønsker tidskonto, må varsle arbeidsgiveren senest fire uker før full permisjon begynner.

10 Dagpenger under arbeidsledighet

Dagpenger gir kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet. Arbeidsledigheten må utgjøre et tap i arbeidstid på minst 40 prosent sammenlignet med arbeidet tid forut for ledigheten.

Den trygdede må være reell arbeidssøker, dvs. være arbeidsfør, stå tilmeldt arbeidsformidlingen og raskt kunne tiltre ethvert heltids- eller deltidsarbeid som han/hun er fysisk og psykisk skikket til å ta. Som hovedregel stilles også krav til full geografisk mobilitet. Det kan lempes mht disse kravene dersom sosiale hensyn som høy alder, svekket helse eller omsorgsansvar tilsier det. Personer som er å anse som selvforskyldt arbeidsledig eller uten rimelig grunn avslår tilbud om arbeid eller tiltak, får midlertidig bortfall av retten til dagpenger.

Den trygdede må ha fått utbetalt en lønnsinntekt på minst 1,25 G (NOK 61 363) i det siste avsluttede kalenderår eller på minst 1 G (NOK 49 090) i gjennomsnitt over de tre siste avsluttede kalenderår.

Dagpenger utbetales når vedkommende har vært arbeidsledig og stått tilmeldt arbeidsformidlingen som arbeidssøker i tre av de siste ti dager.

Dagpenger beregnes på grunnlag av arbeidsinntekt, lønn fra arbeidsmarkedstiltak, samt dagpenger ved sykdom, fødsel, adopsjon og arbeidsledighet utbetalt i siste eller i gjennomsnitt over de tre siste avsluttede kalenderår. Beregningsgrunnlaget kan maksimalt være 6 G (NOK 294 540). Dagpenger utgjør 0,24 prosent av beregningsgrunnlaget pr. dag og utbetales for fem dager i uken. Kompensasjonsgraden utgjør om lag 62,4% av beregningsgrunnlaget.

I tillegg ytes et barnetillegg på NOK 17 pr. dag for hvert forsørget barn under 18 år og et ferietillegg på 9,5 prosent av utbetalte dagpenger foregående kalenderår til personer som hadde stønad i minst åtte uker dette året.

Stønadsperiodens lengde varierer avhengig av størrelsen på tidligere arbeidsinntekt. En arbeidsinntekt på minst 2 G (NOK 98 180) gir en stønadsperiode på 156 uker (3 år). En arbeidsinntekt på under 2 G gir en stønadsperiode på 78 uker (1,5 år). Etter at trygdede har gått ut en stønadsperiode, kan stønad igjen ytes når trygdet på ny fyller kravet til minsteinntekt.

Både arbeidsledige arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende over 64 år, har rett til et minste dagpengegrunnlag på 3 G (NOK 147 270) og kan motta dagpenger uten begrensning i tid inntil de fyller 67 år.

11 Ytelser ved yrkesskade

I folketrygden er arbeidstakere og enkelte andre grupper, f. eks. militærpersoner og elever/studenter, omfattet av særskilte yrkesskaderegler. Selvstendige næringsdrivende og frilansere har adgang til å tegne en frivillig yrkesskadetrygd.

Dersom et medlem med yrkesskadedekning blir rammet av en yrkesskade, har vedkommende rett til folketrygdens ytelser etter særskilte bestemmelser som gjennomgående er mer fordelaktige enn de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven. Dette gjelder både for medisinsk stønad m.v. og for pensjonsytelser. I tillegg til folketrygdens ordinære ytelser kan det ved varig men også ytes en menerstatning for ikke-økonomisk tap (forringet livskvalitet). Menerstatningen utmåles på bakgrunn av skadens medisinske art og størrelse. Høyeste menerstatning fra folketrygden er 75% av G (NOK 36 818) pr. år.

Som yrkesskade regner man en personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Visse yrkessykdommer er likestilt med yrkesskade. Belastningslidelser og psykiske lidelser som skyldes påkjenninger eller belastninger over tid omfattes stort sett ikke av reglene om yrkesskade.

Som hovedregel godkjennes en skade eller sykdom som yrkesskade bare når den blir påført mens man er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Ved yrkesskader kan man også ha krav på ytelser utenfor folketrygden etter lov om yrkesskadeforsikring.

12 Ytelser til enslig mor eller far

Enslig mor eller far har rett til ytelser dersom vedkommende er ugift, skilt eller separert, og ikke lever sammen med en person som vedkommende har eller har hatt barn sammen med, eller har vært gift med, eller en mann som ikke kan utelukkes å være barnets far. Det gis likevel ikke stønad dersom vedkommende har hatt en samboer i 12 av de siste 18 månedene.

Enslig mor eller far må ha vært medlem i trygden i tre år umiddelbart før krav om ytelser settes fram, og både vedkommende og barnet må være bosatt og oppholde seg i Norge. Det kan gjøres unntak fra disse vilkårene.

Ytelser til enslig mor eller far er stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad, overgangsstønad og tilskudd til flytting for å komme i arbeid. Med unntak av overgangsstønaden gis disse ytelsene stort sett etter samme regler og i det vesentlige på samme vilkår som for gjenlevende ektefelle jf. avsnitt 5.1. Årlig overgangsstønad til enslig mor eller far utgjør 1,85 ganger grunnbeløpet.

Overgangsstønad kan som hovedregel gis til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn sammenlagt tre år etter at det yngste barnet er født.

Barnetilsyn kan gis til og med det skoleåret barnet fyller ti år.

13 Gravferdsstønad

Folketrygden yter en engangsstønad ved dødsfall for å dekke utgifter i forbindelse med gravferden. Stønaden er NOK 4 000.

Det ytes et behovsprøvd tillegg på opptil NOK 8 000 til personer med liten betalingsevne.

14 Forskuttering av underholdsbidrag til barn

Underholdsbidrag til barn blir forskuttert av folketrygden for barn under 18 år som er bosatt i Norge, når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene. Det er et vilkår at underholdsbidraget fra den bidragspliktige blir innkrevet av Trygdeetatens innkrevningssentral. Det forskutterte beløp er NOK 1 120 pr. måned. Forskudd kan gis i utlandet etter de samme regler som overgangsstønad mv. til enslig mor eller far etter folketrygdloven kap. 15.

15 Barnetrygd

Barnetrygd ytes for barn under 18 år, bosatt i Norge.

Satsen per 1. januar 2001 er NOK 11 664 per barn per år.

For stønadsberettigede barn under 3 år ytes et tillegg utover ordinære barnetrygdsatser på NOK 7 884 pr. barn pr. år, fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år.

Stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Karlsøy) mottar et tillegg i barnetrygden på NOK 3 792 pr. år.

Enslig forsørgere har rett til barnetrygd for ett barn mer enn de forsørger (utvidet barnetrygd). Samboere har ikke rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn dersom de også har felles barn. I tilfelle der samboere ikke har felles barn, faller retten til utvidet barnetrygd bort dersom de har bodd sammen i minst 12 av de siste 18 måneder. Dersom de får barn faller retten til utvidet barnetrygd bort fra måneden etter at barnet ble født.

For enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har ett eller flere barn i alderen 0 til 3 år, ytes det et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden. Det gis ett tillegg pr. enslig forsørger uavhengig av om vedkommende forsørger flere enn ett barn i alderen 0 til tre år. Det ekstra småbarnstillegget skal tilsvare det ordinære småbarnstillegget og utgjør i 2001 NOK 7 884 pr. år.

16 Kontantstøtte til småbarnsforeldre

Kontantstøtte til småbarnsforeldre ble innført for ettåringer med virkning fra 1. august 1998 og for toåringer fra 1. januar 1999. Kontantstøtte er en skattefri ytelse som gis uten noen form for behovsprøving. Det viktigste vilkåret for rett til ytelsen er at barnet ikke gjør bruk av fulltids barnehageplass som det mottas statlig driftstilskudd for. Hvis det foreligger avtale om at barnet skal være i barnehage i 32 timer eller mindre per uke, kan familien være berettiget til delvis kontantstøtte.

Kontantstøtte blir beregnet etter følgende satser:

17 Beskatning av trygdeytelser

Ytelser fra folketrygden blir skattlagt som inntekt, bortsett fra engangsstønader og naturalytelser.

For alders-, uføre- og etterlattepensjonister gjelder det imidlertid særskilte skatteregler som sikrer at pensjonister med inntekter under nærmere fastlagte minstegrenser (noe utover minstepensjonen) ikke skal betale inntektsskatt eller trygdeavgift. Det samme gjelder for mottakere av foreløpig uførestønad og overgangsstønad til enslige forsørgere eller etterlatte. Pensjonister med noe høyere pensjon enn minstegrensene blir skattlagt etter en særskilt skattereduksjonsregel slik at skatt på nettoinntekt og trygdeavgift ikke skal overstige en bestemt andel (55%) av den del av inntekten som overstiger minstegrensene.

Alders- og uførepensjonister med så høye inntekter at de ikke kommer inn under skattereduksjonsregelen nyter godt av et særfradrag i inntekten som reduserer skatten på nettoinntekten med NOK 4 939 (2001).

I tillegg til de særlige skattereglene betaler pensjonister lavere trygdeavgift enn lønnsmottakere m.v. (jf avsnitt 3. Finansiering).

Barnetrygd og kontantstøtte til småbarnsforeldre er ikke skattepliktig inntekt.

18 Trygdeavtaler med andre land

Norge har inngått trygdeavtaler med følgende land: Canada, Chile, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Nederland, Luxembourg, Portugal, Slovenia, Storbritannia og Nord-Irland, Sveits, Tyrkia, Ungarn (for så vidt gjelder sykehjelp), USA og Østerrike, foruten en egen avtale med Quebec.

Videre foreligger en avtale (konvensjon) om trygd mellom de nordiske land.

1. januar 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. Den gjelder for de 15 EU-landene (Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike) og 3 av EFTA-landene (Island, Liechtenstein og Norge).

Disse avtalene kan utvide eller begrense de ellers gjeldende rettigheter etter folketrygdloven.