I-32/2001 Forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi – henvisning til offentlige poliklinikker

Rundskriv I-32/2001

Dato: 31.07.2001

Vår ref.: 00/01523 SAJ/MAS

Sosial- og helsedepartementet viser til vedlagte forskrift 6. juli 2001 om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi.

Forskriften er gitt med hjemmel i folketrygdloven og kommer derfor ikke direkte til anvendelse i forhold til offentlige poliklinikker. I forbindelse med forsøksordningen har departementet fastsatt særskilte refusjonsregler for offentlige poliklinikker. Dette rundskrivet er et vedlegg til "Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker fra 15. januar 2001." I punkt 4 omtales rettstilstanden når det gjelder henvisning til undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten som ikke utløser takster. Forskrift 6. juli 2001 om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi trer i kraft 1. september 2001 og gjelder til 31. august 2003. Reglene i dette rundskrivets nummer 2 og 3 gjelder i tilsvarende periode.

1. Reglenes anvendelsesområde

Reglene i dette rundskrivets nummer 2 og nummer 3 kommer til anvendelse for pasienter som sogner til trygdekontor i Hordaland, Nordland og Vestfold dersom pasientene er henvist til offentlig poliklinikk av kiropraktor og fysioterapeut som deltar i forsøksordningen i henhold til forskrift 6. juli 2001 om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi, se forskriften § 3.

2. Henvising til røntgenundersøkelse og/eller røntgenbehandling i offentlig poliklinikk

I praksis har det vært lagt til grunn at det er et vilkår for refusjon etter takstene for røntgenundersøkelse og/eller røntgenbehandling at pasienten er henvist av
lege, tannlege eller kiropraktor.

I tilfelle som omfattes av reglenes anvendelsesområde, jf. nummer 1, utbetales refusjon også når pasienten er henvist til røntgenundersøkelse av fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi.

3. Henvisning til annen undersøkelse/behandling ved offentlig poliklinikk enn røntgenundersøkelse/røntgenbehandling.

I forhold til de øvrige takster gjøres unntak fra kravet om at pasienten skal være henvist fra lege i tilfelle som omfattes av reglenes virkeområde etter nummer 1 dersom pasienten henvises til undersøkelse og behandling av sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. Unntaket gjelder også situasjoner hvor det må antas at sykdommen eller skaden har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet og/eller hvor formålet med henvisningen er å avklare om det er slik sammenheng. Begrepet "sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet" utelukker ikke visse nerverelaterte lidelser i direkte tilknytning til dette. Rikstrygdeverket kan gi nærmere retningslinjer om praktiseringen av forsøksforskriften, herunder om hva som ligger i uttrykket "direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet". Slike eventuelle retningslinjer vil kunne være veiledende også når det henvises til offentlige poliklinikker.

Unntaket gjelder ikke dersom pasienten henvises til fornyet vurdering, jf. pasientrettighetsloven § 2-3. Unntaket gjelder videre ikke for henvisning til laboratorieundersøkelser. I tråd med dagens praksis er det et vilkår for refusjon etter takstene for laboratorieundersøkelser at pasienten er henvist fra lege eller tannlege.

4. Henvisning til undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten som ikke utløser takster

Det følger av pasientrettighetsloven § 2-3 at pasienten har rett til fornyet vurdering fra spesialisthelsetjenesten etter henvisning fra allmennlege.

Med unntak av reglene om refusjon/takster er det for øvrig ikke regulert i lov eller forskrift hvilke grupper helsepersonell som kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Annet helsepersonell enn leger vil derfor kunne henvise. Spesialisthelsetjenesten vil imidlertid kunne avvise henvisningen dersom det henvisende helsepersonell ikke har den nødvendige kompetanse i forhold til pasientens lidelse. Når det gjelder kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi, viser departementet til at utgangspunktet vil være at disse gruppene helsepersonell vil kunne henvise til undersøkelse og behandling av sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel og skjelettsystemet, jf. nummer 3.

5. Opplysninger til henvisende helsepersonell og allmennlege

Spesialisthelsetjenesten skal oversende epikrise til henvisende helsepersonell, med mindre pasienten unntaksvis motsetter seg dette.

Etter samtykke fra pasienten sendes kopi av epikrise også til pasientens allmennlege. Helsepersonellovens regler om taushetsplikt gjelder som hovedregel også overfor annet helsepersonell. Opplysninger kan derfor ikke gis til allmennlegen uten pasientens samtykke. Dersom opplysningene er nødvendige for at legen skal kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte, skal de gis med mindre pasienten motsetter seg det, jf. helsepersonelloven § 45. Det vises for øvrig til forskrift 21. desember 2000 om pasientjournal § 9.

I tilfelle der annet helsepersonell enn pasientens allmennlege henviser til spesialisthelsetjenesten, oppfordrer departementet til at helsepersonellet oversender kopi av henvisningen til pasientens allmennlege etter samtykke fra pasienten. Det samme gjelder mottatt epikrise, dersom denne ikke allerede er oversendt allmennlegen. Se også forskrift 6. juli 2001 om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi § 6 siste ledd.

Med hilsen

Kari Sønderland e.f

Avdelingsdirektør

Marianne Skjellanger

rådgiver