Brev til sentrumspartiene angående co2-utslipp av gasskraftverk

Angående CO ₂- utslipp av gasskraftverk

Jeg viser til brev av 27. oktober 2000 angående utslipp fra gasskraftverk og jeg vil her gjøre rede for Miljøverndepartementets behandling av saken med omgjøring av vilkårene for utslippstillatelsene til gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes.

Om Miljøvernministerens saksbehandling

Miljøvernministeren har i sin avgjørelse bygget på den samlede foreliggende underlagsdokumentasjon fra SFT, både fra deres konsesjonsbehandling og den dokumentasjon som framkom ved behandling av energimeldingen tidligere i år.

I forbindelse med omgjøringssaken har det vært nødvendig å få belyst enkelte forhold nærmere.

Departementets vurdering av lovligheten av de såkalte tredjemannsløsningene på visse nærmere vilkår er forelagt Justisdepartementets lovavdeling. SFT er konsultert i flere spørsmål knyttet til tredjemannsløsningene og har nærmere vurdert hva som må anses som best tilgjengelige teknikk (BAT) etter EØS-lovgivningen for NO _x, hvilke geografiske områder som vil være berørt av NO _x -utslippene fra gasskraftverkene og hvilke sårbare områder som var relevante for SFTs krav om NO _x -utslipp.

Videre er SFT bedt om oppdaterte tall for hva de planlagte gasskraftverkene vil innebære for Norges samlede utslippstall og hva som må anses som BAT for CO ₂. For å kunne vurdere spørsmålet om hva som skjer med de samlede utslipp av CO ₂ til atmosfæren, er det bygget på energimyndighetenes tidligere vurderinger av spørsmålet fra behandlingen av energikonsesjonen i 1996-97. I tillegg er det innhentet en tilleggsvurdering fra OED av problemstillingen.

I forbindelse med denne tilleggsvurderingen har OED fått gjennomført modellberegninger ved Frisch-senteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). I et omfattende notat fra OED, som fulgte saken på en bred offentlig høring i sommer og i tillegg ble gjort tilgjengelig sammen med sakens øvrige dokumenter på internett, er det blant annet gitt en nærmere gjennomgang av disse modellberegningene.

I lys av de siste dagers debatt finner jeg grunn til å understreke tre forhold i denne sammenheng.

1. Notatet fra OED gjennomgår alle beregningsalternativene som ble utført av SSB.
2. Materialet som forelå fra SSB ga ikke uttrykk for vurderinger av sannsynligheten for de ulike alternativene.
3. Omtalen av beregningene som ble utarbeidet av OED, var forelagt de ansvarlige forskerne.

OEDs konklusjon bygger blant annet på en vurdering av det materiale som er framlagt fra utredningsinstansene. I oppsummeringen i notatet fra OED heter det:

’I departementets behandling av energikonsesjonssaken i 1997 ble det konkludert med at det var mest sannsynlig at gasskraftverkene vil føre til at CO ₂-utslippene blir redusert. De modellberegninger som nå er foretatt, tilsier ikke at denne konklusjonen endres.’

Det har vært Miljøverndepartementets oppgave å foreta en vurdering av hele materialet. Det har departementet gjort, og trukket konklusjonen om at det mest sannsynlige er at gasskraftverk i Norge vil føre til en reduksjon av de samlede CO ₂-utslipp i Nord-Europa.

Nærmere om SSB og Frischsenterets modellberegninger

Beregningene av virkningene av gasskraft har inngått som en del av pågående prosjekter som OED har med de aktuelle forskningsinstitusjonene. På det tidspunkt hvor OEDs notat ble utarbeidet, var arbeidet med prosjektene til Frisch-senteret og SSB enda ikke avsluttet.

Rapporten fra Frisch-senteret forelå i midten av september. Frisch-senterets beregninger viser reduksjon i de samlede CO ₂-utslippene i Vest-Europa ved en utbygging av gasskraftverk i Norge.

SSBs rapport ble oversendt OED medio oktober. Rapporten gir en nærmere gjennomgang av de tre alternativene som ble presentert i OEDs notat. I tilknytning til det avsluttende arbeidet med rapporten gjennomførte SSB en videre bearbeiding av modellberegningene. Denne bearbeidingen har gitt som resultat at beregningsresultatene blir mer like i de tre alternativene.

I de beregningene OED fikk utført i forbindelse med OEDs notat i høringssaken, viste to av alternativene samlet sett reduserte CO ₂-utslipp for årene 2004-2010, mens ett alternativ viste en økning.

I SSB sin videreføring av modellberegningene viser alle tre alternativene reduserte CO ₂-utslipp for årene 2004-2010 samlet sett. Dette innebærer at lavprisalternativet i SSBs beregninger nå viser en reduksjon i de samlede utslippene, mens det tidligere viste en økning. På den annen side er nedgangen i utslippene i SSBs høyprisalternativ noe redusert. SSBs rapport gir ikke vurderinger av sannsynligheten knyttet til de ulike alternativene.

Konklusjon

Konklusjonene fra de ulike modellberegningene er gjengitt og fullt ut gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom det notat som ble sendt på høring i saken før sommeren.

På bakgrunn av denne åpne prosess og saksbehandling har Miljøverndepartementet foretatt en vurdering av hele materialet og trukket den konklusjon at det mest sannsynlige er at gasskraftverk i Norge vil føre til en reduksjon av de samlede CO ₂-utslipp i Nord-Europa.

Følgelig vil det å la være å bygge gasskraftverk mest sannsynlig øke de samlede utslippene av klimagasser.

Dekning av et økt kraftunderskudd i Norge må skje gjennom økt import. I stor grad vil denne importen være produsert fra sterkt forurensende kullkraftverk. Det er store forskjeller i utslipp mellom kullkraftverk og gasskraftverk. Resultatene både fra tidligere beregninger og de beregninger som nå er foretatt gjør det mest sannsynlig at det samlet sett vil bli en reduksjon i de samlede utslippene ved produksjon av gasskraft i Norge.

På denne bakgrunn mener Regjeringen at bygging av gasskraftverk i Norge under de vilkår Regjeringen og Stortingsflertallet går inn for, og fullt ut innenfor de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom Kyoto-avtalen, vil være et positivt bidrag til å redusere utslippene av klimagasser.

Med vennlig hilsen

Jens Stoltenberg