Én type pressehenvendelser dukker ofte opp når en statsminister er på reise eller ferie: hvem er det som styrer landet nå?, hvem er fungerende statsminister? Sommerversjonen av spørsmålet er mer omfattende: hvem er det som vikarierer for hvem når statsministeren og statsrådene nå tar sommerferie? Svaret er at en norsk statsminister eller statsråd på reise eller ferie - innenlands eller utenlands – i dag knapt nok er utenfor kontakt med sitt kontor og det øvrige regjeringsapparatet.

De svært avgrensede tidsrommene der et annet medlem av regjeringen likevel utfører noen av statsministerens oppgaver, er når en annen enn statsministeren leder regjeringskonferansene mandag og torsdag, og sitter på kongens høyre side i statsråd på Slottet på fredag.

Noen få timer i uken
Uttrykket styrer landet i statsministerens fravær står derfor ikke i forhold til virkeligheten i dagens kommunikasjonssamfunn. Regjeringskonferanser og statsrådsmøte utgjør i gjennomsnitt ikke mer enn 6-7 av ukens timer - om sommeren langt mindre. Statsministeren kan også i disse periodene som oftest kontaktes om det er nødvendig. Likevel vil det være skriftlig nedfelt at statsråd NN den og den dagen har ledet en regjeringskonferanse eller kontrasignert statsrådsdokumentene, og følgelig har vært statsministerens stedfortreder i de aktuelle tidsrommene.

Rangordningen
Hvem det er som i disse avgrensede tidsrommene fungerer i statsministerens rolle, avgjøres av rangordningen i regjeringen. Siden 1905 har det, med to unntak, vært praksis at utenriksministeren er statsministerens faste stedfortreder. Om også utenriksministeren er fraværende, rykker de øvrige statsrådene opp etter hvor lenge de har sittet i regjering. Når to statsråder stiller likt etter slik ansiennitet, avgjør alderen.

Det første unntaket fra denne ordningen var da statsråd Kjell Magne Bondevik i 1985-1986 var utnevnt til statsministerens stedfortreder, og slik hadde rang foran utenriksminister Svenn Stray. I Willoch-regjeringens år som koalisjon (1983-1986) ble det også gjort unntak fra regelen om ansiennitet og alder for statsrådene, ved at de statsrådene som kom fra vervet som parlamentariske ledere, rangerte etter utenriksministeren (fra 1985 etter Bondevik og Stray).

Det andre unntaket fra praksis siden 1905, gjaldt regjeringen Kjell Magne Bondevik fra 17. oktober 1997 til 17. mars i år. Det innebar at lederen i Senterpartiet – statsråd Anne Enger Lahnstein (og etter hennes avgang statsråd Odd Roger Enoksen) – var utnevnt som statsministerens stedfortreder, mens lederne for de to andre regjeringspartiene – statsrådene Valgerd Svarstad Haugland og Lars Sponheim – var nevnt etter Lahnstein ved utnevnelsen. Utenriksministeren, Knut Vollebæk, hadde dermed rang som nummer fem i regjeringen Bondevik.

Rekkefølgen idag
Med regjeringen Jens Stoltenberg er man igjen tilbake til hovedmønsteret siden 1905, med utenriksministeren, Thorbjørn Jagland, som nummer to etter statsministeren.

Den videre rekkefølgen i regjeringen er (etter ansiennitet og alder): statsrådene Bjørn Tore Godal, Grete Knudsen, Jørgen Kosmo, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Sylvia Brustad, Tore Tønne, Ellen Horn, Guri Ingebrigtsen, Terje Moe Gustavsen, Otto Gregussen, Anne Kristin Sydnes, Siri Bjerke, Bjarne Håkon Hanssen, Hanne Harlem, Karita Bekkemellem Orheim, Olav Akselsen og Trond Giske.

Når statsministeren og statsrådene nå tar sine sommerferier, betyr det at det etter planen er utenriksminister Thorbjørn Jagland som sitter ved kongens høyre side i statsråd på Slottet fredag 7. juli, mens statsråd Jørgen Kosmo har denne rollen fredag 28. juli. Ledelsen av sommerens planlagte regjeringskonferanser vil etter planen veksle mellom statsråd Kosmo (torsdag 13. juli, torsdag 20. juli og torsdag 27. juli) og statsråd Bjørn Tore Godal (torsdag 3. august).

Stedfortredere for statsrådene
Det finnes en fast stedfortrederordning for den enkelte statsråd, igjen primært for å dekke opp de timene i uken som utgjøres av regjeringskonferanser og statsrådsmøte. Stedfortrederen kan ikke treffe avgjørelser av større betydning i kollegaens departement; det forutsetter fullmakt gitt ved kongelig resolusjon i den konkrete saken (settestatsråd).

I regjeringen Stoltenberg er følgende statsråder nå gjensidige stedfortredere for hverandre: Jagland – Sydnes, Godal – Bjerke, Knudsen – Akselsen, Kosmo – Giske, Schjøtt-Pedersen – Moe Gustavsen, Brustad – Hanssen, Tønne – Ingebrigtsen, Horn – Orheim, Gregussen – Harlem.

Den daglige politiske ledelsen i et departement der statsråden er på reise eller ferie, er det vedkommende statssekretær som står for. Statssekretæren har fullmakt til å fatte avgjørelser på statsrådens vegne.