Et tverrpolitisk utvalg som ble oppnevnt i statsråd 10. mai i fjor, la i dag fram for statsministeren sine forslag til klarere arbeidsvilkår for statsminister, statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Utvalget foreslår blant annet et eget reglement for regjeringspolitikere. Bakgrunnen for at utvalget ble oppnevnt, er blant annet at regjeringspolitikerne stort sett ikke omfattes av gjeldende lov- og avtaleverk i arbeidslivet.

Utvalget sier at det som særkjenner norske regjeringspolitikere, er en total mangel på stillingsvern. Det at de kan risikere å måtte gå på dagen, særkjenner dem ikke bare i forhold til arbeidstakergruppene, men også i forhold til stortingsrepresentantene og de fleste kommune- og fylkespolitikerne, heter det. Utvalget mener likevel at den gruppen det er mest naturlig å sammenligne regjeringspolitikerne med, i hvert fall i økonomisk sammenheng, er de fast ansatte i staten. Utvalget påpeker at praksis i Danmark, Finland og Sverige er at arbeidsvilkårene for regjeringspolitikerne der stort sett følger regelverket for statsansatte. I praksis er dette også situasjonen i Norge.

På bakgrunn av at regjeringspolitikere likevel har en spesiell arbeidssituasjon, foreslår utvalget ikke at gruppen skal ha regulert arbeidstid, utover at arbeidsdagen i departementene bør være tilrettelagt med tanke på familieforpliktelser. Utvalget foreslår ikke at arbeidsmiljølovens bestemmelser skal gjelde for regjeringspolitikere.

Utvalget slår fast at regjeringspolitikerne omfattes av folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger, fødselspenger og dagpenger ved arbeidsløshet, og at de også er dekket for yrkesskader.

Regjeringspolitikere har i dag ikke rett til permisjon fra den stillingen de har når går inn i en politisk stilling, men praksis er at statsansatte som blir regjeringspolitikere, får permisjon. Utvalget foreslår at denne ordningen fortsetter, og at en anbefaling om dette tas inn i Statens personalhåndbok. Dette vil likevel ikke utelukke at permisjon kan avslås i konkrete tilfeller. Utvalget anbefaler at det i arbeidet med ny arbeidsmiljølov blir vurdert å innføre rett for alle arbeidstakere til å få permisjon ved ansettelse som regjeringspolitiker.

Om regjeringspolitikeres rett til fravær og permisjon sier utvalget at dette ikke er aktuelt i det omfanget som gjelder for andre arbeidstakere. De må være forberedt på å gå av når som helst, og også på at et langvarig fravær fører til et politisk ønske om utskifting, heter det. Det foreslås likevel full lønn under sykdom i maksimalt samme periode som for statsansatte, men at lønnen opphører dersom politikeren går av i sykdomsperioden.

Utvalget foreslår også fødselspermisjon med full lønn i maksimalt samme periode som for statsansatte, men slik at permisjonstidens lengde fastsettes konkret i hvert tilfelle. En politiker som fratrer under fødselspermisjon, vil likevel få full lønn i inntil 42 uker, eller 80 prosent lønn i 52 uker. Det foreslås tilsvarende regler ved adopsjonspermisjon og farspermisjon, samt mulighet for velferdspermisjon, permisjon ved syke barn, ammefri og permisjon ved militærtjeneste.

Det finnes i dag ingen ordninger for dekning av barnepassutgifter for regjeringspolitikere. Utvalget slår fast at dette i utgangspunktet er utgifter som foreldre dekker selv. Utvalget nøyer seg med å foreslå at statsråder, eller statssekretærer som pålegges å opptre i statsrådens sted, får dekket utgifter til å ha med barn og barnevakt på nødvendige tjenestereiser i barnets første leveår.

Ferieloven gjelder ikke for regjeringspolitikere, men praksis er likevel at de normalt har adgang til samme antall feriedager som statsansatte. Utvalget foreslår at dette fortsetter.

Regjeringspolitikere har i dag ingen egne ordninger for legebehandling. Utvalget foreslår at det blir inngått avtale med et legesenter som kan sikre rask adgang til alminnelige legetjenester, til selvkost.

Utvalget foreslår at regjeringspolitikere får rett til gruppelivsforsikring og yrkesskadeerstatning på linje med det som gjelder for statsansatte. Mens regjeringspolitikere er omfattet av folketrygd og pensjonsordninger, gjelder hverken ordningen med avtalefestet pensjon eller noen egen førtidspensjonsordning for denne gruppen. Utvalget foreslår ingen endringer i dette.

Det blir heller ikke foreslått endringer i reglene for bolig, diett og hjemreiser. Besøksreiser for pårørende, slik stortingsrepresentanter har, blir ikke foreslått. Rett til frikort og rekvisisjonsadgang på transportmidler, slik stortingsrepresentanter også har, blir heller ikke foreslått.

Utvalget foreslår at tjenestemannslovens forbud mot å motta gaver som er egnet til, eller ment å være egnet til, å påvirke tjenstlige handlinger, nå også skal gjelde for regjeringspolitikere.

Utvalget har vært ledet av Trygderettens leder, Ingse Stabel. For øvrig har utvalget vært tverrpolitisk sammensatt og alle medlemmene har politisk erfaring, de fleste som regjeringspolitikere. Medlemmene har vært:

• avdelingsleder Tom Christian Axelsen (Sosialistisk Venstreparti), Lørenskog
• administrasjonssjef Torunn Laupsa (Kristelig Folkeparti), Ski (trådte ut av utvalget da hun ble statssekretær 20. august 1999, erstattet av gruppesekretær Hans Olav Syversen, Oslo)
• generalsekretær Geir Mo (Fremskrittspartiet), Våle
• avdelingsleder Norvald Mo (Arbeiderpartiet), Oslo (trådte ut av utvalget da han ble
  statssekretær 24. mars 2000, erstattet av kontorsjef Frode Jahren, Gran)
• spesialpedagog (nå ordfører) Rita Roaldsen (Senterpartiet), Gratangen
• direktør Torild Skogsholm (Venstre), Oslo
• informasjonssjef (nå informasjonsdirektør) Elsbeth Tronstad (Høyre), Bærum.

Statsministerens kontor har vært sekretariat for utvalget, med bistand fra berørte fagdepartementer.