- Høstens valg er viktig for norske lønnstakere. Sentrale sosiale og faglige rettigheter er truet. Valget står mellom en fortsatt Arbeiderparti-regjering eller en Høyre-dominert regjering som baserer seg på støtte fra Fremskrittspartiet, sa statsminister Jens Stoltenberg da han talte til LO-kongressen i dag.

Statsministeren sa videre at velgerne dermed har valget mellom en politikk for fortsatt utbygging av viktige velferdsordninger, eller en politikk for større forskjeller og et kaldere samfunn.

- Høyresiden angriper den avtalefestede pensjonen og sykelønnen. Høyres og Fremskrittspartiets kutt vil påføre en langtidssykemeldt opp mot 60.000 kroner i tapte inntekter. Vi vil forsvare lønnstakernes rettigheter, både når det gjelder AFP og retten til lønn under sykdom. Vi vil også støtte opp om etter- og videreutdanningsreformen. Sammen med organisasjonene i arbeidslivet vil regjeringen arbeide for å sikre ordninger med finansiering av livsopphold under utdanningen. EVU-reformen er viktig for å sikre alle likeverdig tilgang til kompetanse og etterutdanning gjennom hele yrkeslivet.

- Da jeg møtte Jan Petersen til debatt for noen dager siden kalte han dette "en beskjeden egenandel" for de som blir syke. Minus 30.000 for en som blir kreftsyk eller trafikkskadd – det ikke en beskjeden egenandel, Jan Petersen!

Forsvarer sykelønnen

- Det spriker en del på høyre-siden. Men på ett punkt er de helt enige: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil alle kutte i sykelønnen. Disse partiene kan får flertall på Stortinget til høsten. Det er det vår felles oppgave å forhindre, sa statsministeren, og fortsatte:

- For å finansiere skattelette til de som har mest fra før kutter Fremskrittspartiet og Høyre i rettighetene til de som blir langtidssyke og de kutter i bistanden til de aller fattigste i verden. Resultatet av en slik politikk er et kaldere samfunn.

- Det hjelper nokså lite med noen hundrelapper i skattelette for en med gjennomsnittlig inntekt hvis du samtidig skal betale mer for barnehageplass, mer for skolefritidsordning, mer i egenandeler og tusenvis av kroner mer dersom du blir syk, sa statsministeren.

Dobler fagforeningsfradraget

- Det er én skatt de borgerlige alltid er for å øke, og det er skatten for fagorganiserte. Vi vil gå motsatt vei. Vi vil minst doble fradraget for fagforeningskontingent, som i dag er på 900 kroner. Vi vil også sørge for at færre lønnstakere med vanlige inntekter skal betale toppskatt. Denne skatten fungerer ikke etter sin hensikt i dag, men rammer for mange, sa Stoltenberg.

Han sa at regjeringen vil bygge ut flere og billigere barnehager, og at den derfor vil legge fram forslag om lavere foreldrebetaling.

- Det skal være likeverdig adgang til grunnleggende velferdstjenester. Derfor sier vi nei til et privatisert helsevesen. Vi vil at staten skal overta sykehusene. All sykehusgjeld vil bli slettet. Totalt vil staten bruke 16 milliarder kroner til dette. Beløpet inkluderer også stønad til de fylkeskommunene som har finansiert sykehusinvesteringer gjennom bruk av egenkapital. På denne måten trygges fylkeskommunenes økonomi for å ivareta viktige oppgaver, blant annet innen utdanning og samferdsel.

Ut mot høye lederlønninger

Han tok videre til orde for å videreføre solidaritetsalternativet, slik at vi kan kombinere økt sysselsetting, økt reallønn og nye reformer med en pris- og kostnadsvekst som ikke slår ut norsk industri.

- Men da må alle bidra. Det gjelder også eiere og ledere. Vi har sett for mange eksempler på at alle rimelige grenser for lederlønninger blir sprengt. Det rammer mulighetene for å drive inntektspolitisk samarbeid, det rammer fordelingen, det rammer norsk økonomi og det er en trussel mot norske arbeidsplasser, sa statsministeren.

- Høyre mot skoletiltak
Stoltenberg gikk også ut mot Høyres skolepolitikk:

- Høyre vil i regjeringskontorene til høsten, med hjelp fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Men enda viktigere, sa Jan Petersen i sin tale på fredag, er det å få fjernet utdanningsminister Trond Giske. Det er klar tale. Han retter alt sitt skyts mot:
En statsråd som fikk til det lønnsløftet for lærerne alle andre partier, inkludert Høyre, bare har snakket om.

En statsråd som fått med seg lærerne på en mer fleksibel arbeidstidsavtale som skal gi mer og bedre undervisning for elevene.

En stastråd som har lagt fram den største forbedringen av studiefinansieringen noensinne der norske studenter får om lag 1000 kroner mer i måneden i stipend. Dermed kan studentene studere mer og gjøre seg raskere ferdig med studiene.

En statsråd som bedrer mulighetene til livslang læring gjennom rett til videregående opplæring for voksne som ikke har fått gjennomført dette tidligere.

En statsråd som er i ferd med å gjøre læremidlene i videregående skole gratis.

En statsråd som jobber for en billigere og bedre skolefritidsordning og opprustning av nedslitte skolebygg.

En statsråd som har innført lesetester og dermed tatt fatt i utfordringen fra mange ungers lesevansker og som jobber for å styrke realfagenes stilling og bedre kvalitet i skolen.

En statsråd som bruker 100 millioner ekstra på ny teknologi i skolen bare i år.

Så vil mange spørre seg: Hvorfor i all verden vil Høyre fjerne en statsråd som på litt over 1 år har fått til så mye som helt åpenbart er bra?

Svaret er enkelt. Fordi Høyre faktisk er uenige om viktige skolepolitiske spørsmål. Det er mye gammelt i Høyres skolepolitikk. Men det er nytt at de klarere enn noen gang tidligere sier at de åpner for full privatisering av skolen. Annerledes kan det ikke forstås når partiet sier at alle som ønsker det kan starte privatskole med offentlig støtte. Det er starten på et todelt skoletilbud med gode tilbud til de som har gode inntekter og bor sentralt i landet og dårligere tilbud til de som har lavere inntekter.

Vår ambisjon er å sikre en god skole for alle – ikke bare for noen.