Arbeiderpartiet har som mål å videreutvikle et av verdens beste velferdssamfunn, og sikre grunnlaget for verdiskaping og rettferdig fordeling i en ny tid.

Vi skal sikre Norges plass i det nye kunnskapssamfunnet. Men det avhenger av at vi slår ring om velferdssamfunnet vårt.

Det avhenger av at vi forsvarer det, forandrer det der det trengs, og viser evne til fornyelse.

Vi må også se vår plass og vårt ansvar i det internasjonale samfunn med en åpen økonomi, store muligheter men også med store uløste oppgaver for å trygge miljøet og bekjempe fattigdom.

Det er kunnskap som gir oss mulighetene. Kunnskap og kultur skal gi konkret innhold i våre liv og motivere til kreativitet, toleranse og skaperkraft.

Vi går til oppgaven rustet med erfaringer og verdier fra en politisk bevegelse som bygget det moderne Norge. Vi skal skape like mange muligheter i kunnskapssamfunnet som det ble skapt i industrisamfunnet. For Norge er mulighetenes samfunn.

Regjeringen har nå sittet i snart 100 dager. Over 100 saker er gått til Stortinget – og vi har satt i gang arbeid på en rekke områder. I oversikten over noe av regjeringens arbeid så langt er sakene gruppert under fire hovedkapitler;

• Vi vil fornye og styrke offentlig sektor.
• Vi vil ha rettferdig fordeling og sosial utjevning.
• Vi vil ha en mobilisering for kultur, kunnskap og bærekraftig nyskaping.
• Vi vil vise internasjonal solidaritet og europeisk medansvar.

1 Vi vil fornye og styrke offentlig sektor.

Det er utenkelig å ha et godt velferdssamfunn uten en sterk offentlig sektor. Derfor har vi i gjennomsnitt bygget ut offentlig sektor med 37 nye mennesker hver dag, hele året, i de 20 siste årene. Dette svarer til rundt 270.000 mennesker.

I årene som kommer trenger vi fortsatt flere som sørger for at fellestjenestene våre er gode og som produserer velferd og trygghet. Vi trenger f.eks. flere lærere som gir undervisning, helsearbeidere som gir pleie og omsorg og flere politifolk som gir trygghet.

Og nettopp fordi offentlig sektor må bli større og få flere ressurser, nettopp derfor må den fornyes. Utgangspunktet vårt må være at offentlig sektor satser på sine egne krefter. At vi her – som på en hvilken som helst annen arbeidsplass – satser på egne ansatte.

Ansatte i offentlig sektor er offentlig sektors viktigste ressurs. Den ressursen består av mennesker som gjør en stor innsats. Hver dag. Døgnet rundt. Fornyelsen skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Det betyr ikke at vi ikke kan være åpne for et bedre samspill mellom offentlige og private. At private i noen tilfeller kan levere tjenester innenfor rammen av offentlig drift og ansvar - til avtalt standard og avtalt pris, slik vi allerede har det på flere områder.

Dette viktige arbeidet er regjeringen allerede godt i gang med. Vi har;

Organisering

• Igangsatt arbeidet med fornyelse av offentlig sektor. Det er nedsatt et statsrådsutvalg med Jørgen Kosmo som leder for å utarbeide et program for fornyelse av offentlig sektor. Hensikten er å omstrukturere og forenkle det administrative apparatet gjennom å desentralisere til lavere nivåer og endre arbeids- og ansvarsdelingen innenfor nivåene i forvaltningen. Mer effektiv og brukervennlig tjenesteproduksjon må oppnås gjennom delegering, økt frihet og regelverksforenklinger. Videre legges det vekt på å ta i bruk den nye nett- og informasjonsteknologien til å utvikle nye tjenester til beste for næringsliv og publikum, spesielt tiltak som øker tilgjengeligheten for brukerne.
• Gitt oss selv to år til å etablere en modell for offentlig sykehusdrift som er mer robust og mer effektiv enn i dag.
• Tatt initiativ til full gjennomgang av styrings- og finansieringssystemer i sykehussektoren, som ledd i at Stortinget har vedtatt ny modell for fylkeskommunal organisering av sykehus i egne sykehusselskap.
• Fremmet forslag om delprivatisering og børsintroduksjon av Telenor.
• Fremmet forslag om omstillingstiltak for Posten hvor satsingen på kontraktsdrift økes slik at 450 – 600 av dagens postkontorer blir erstattet av poststeder drevet av samarbeidspartnere. I tillegg opprettes det 200 nye poststeder drevet av samarbeidspartnere samt 30 – 50 poststeder av typen Posten Bedrift. 3000 ansatte berøres av omleggingen.
• Startet arbeidet med å foreslå endringer i Kystverkets organisasjon
• Startet forberedelsene av et nedsalg i Olivin til 51%.
• Åpnet for salg av statens aksjepost i Kreditkassen og bekreftet avslaget fra Bankinvesteringsfondet på det første framsatte budet fra MeritaNorbanken.
• Fremmet forslag om restrukturering av Gardermobanen
• Lagt fram forslag til ny lov om børsvirksomhet som gir Oslo Børs mulighet til å møte de internasjonale og teknologiske utfordringene på en offensiv måte ved å omdanne selskapet til et allmenn-aksjeselskap hvor alle kan kjøpe aksjer.
• Framskyndet konkurranse i apotekermarkedet, som spesielt i distriktene vil øke tilgjengeligheten til viktige legemidler og muligens også bidra til billigere medisiner.
• Startet omorganisering av den statlige legemiddelforvaltningen.
• Ferdigstilt en melding om akuttmedisinsk beredskap med full gjennomgang av akuttkjeden. Denne legges frem om kort tid.
• Igangsatt en vurdering av organiseringen av rusmiddeltilbudet på landsbasis. Målet er at flere misbrukere skal få tilgang til dette, og at behandlingskøene avvikles.
• Foreslått reorganisering av den forebyggende innsatsen på rusmiddelområdet i kommunene gjennom de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål samt å etablere et nytt institutt for rusmiddelforskning og dokumentasjon.
• Lagt fram forslag om endringer i Forsvarets logistikkfunksjoner mht framtidig virksomhet, styring og organisering. Logistikk i Forsvaret omfatter ca. 60% av forsvarsbudsjettet, omlag 7 000 av Forsvarets ca. 25 000 ansatte, og skal støtte styrkeproduksjon og militære operasjoner i fred, internasjonale oppdrag, krise og krig.
• Startet en gjennomgang av politiets administrative og forvaltningsmessige oppgaver for å frigjøre ressurser til politiets kjerneoppgaver.
• Startet et arbeid for å effektivisere straffesakskjeden. Det er nødvendig å sikre en hurtig saksbehandling, slik at bevisførsel og vitneførsel ikke blir forringet.

Regelverk og forvaltning

• Lansert målsetting om døgnåpen forvaltning. Det innebærer at tjenester fra det offentlige skal så langt som mulig være tilgjengelig på Internett.

• Foreslått å bedre kvalitetssikringen i saksbehandlingen i uførepensjonssaker for å søke å dempe tilveksten av nye uførepensjonister. Dette innebærer innskjerping av kravet til at attføring skal være forsøkt før uførepensjon tilstås, og det skal legges større vekt på reaktivisering av uførepensjonister, for å lette tilbakegang til arbeidslivet, bla gjennom nettverksprosjekter.
• Lagt fram forslag om å innføre en generell lovhjemmel for forsøk i trygdeetaten. Dette vil gi en fleksibel og hensiktsmessig ordning, og vil være et viktig ledd i å utvikle og modernisere trygdeetaten og trygdeordningene.
• Fremmet forslag til endringer i kontroll- og reaksjonsbestemmelsene i åtte tilsynslover for helse, miljø og sikkerhet, for å oppnå et mest mulig samordnet og konsistent regelverk for utøvelse av tilsyn på tvers av de ulike etatene.
• Fremmet forslag om forenkling av kommunelovens økonomibestemmelser som også betyr redusert statlig kontroll med kommunene.
• Satt i gang et omfattende regelverksprosjekt i Arbeidstilsynet som har til hensikt å forenkle og tydeliggjøre regelverket. Arbeidet utføres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.
• Lagt fram forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold som innebærer at flere arbeidstakere vil kunne få supplerende pensjon gjennom arbeidet. Regjeringens forslag markerer et viktig steg i arbeidet med modernisering av lovverket for de pensjonsordninger som gis skattefordel.
• Fremmet Stortingsmelding om olje- og gassvirksomheten med sikte på å forenkle regelverk, effektivisere saksbehandlingen og øke konkurranseevnen på sokkelen. Dette vil videreutvikle kompetansen på sokkelen og bidra til å styrke det norske teknologiske miljøet.
• Varslet forslag at mistenkte og siktede i straffesaker som tilstår eller på annen måte forenkler behandlingen, skal honoreres for dette ved at straffepåstanden skal kunne reduseres.
• Varslet forslag om at det skal settes frister for hvor lang tid det skal ta før en sak kommer opp for retten.
• Videreført prosjektene som var igangsatt under programmet Et enklere Norge

Økonomi

• Foreslått flere endringer i inntektssystemet for kommunesektoren som i sum legger opp til en jevnere inntektsfordeling mellom kommuner. I tillegg har regjeringen fremmet forslag om en større inntektsvekst for kommunesektoren i 2001 enn i de siste år. Dette gjelder både for de samlede og de frie inntektene
• Lagt fram en plan (2001-2007) for innlemming og avvikling av en betydelig andel av de øremerkede tilskuddsordningene som gir kommunene større handlingsrom til lokale tilpasninger og prioriteringer.

• Foreslått å ikke anskaffe 20 nye kampfly med bakgrunn i behovet for økonomisk handlefrihet for framtidige prioriteringer samt erfaringer fra Kosovo viste at anvendelsesområdet for kampfly i internasjonale operasjoner bør vurderes.
• Utsatt beslutningen om eventuell anskaffelse av Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTBer) i lys av det pågående arbeid med neste langtidsdokument for forsvaret.

2 Vi vil ha rettferdig fordeling og sosial utjevning

Fordelingspolitikken møter stadig nye utfordringer. Gjennom et århundre har vi løftet flertallet til velferd. Nå må vi sørge for at vi ikke får et mindretall som faller fra.

Ikke alt som er ulikt er urettferdig. Mange former for ulikhet og mangfold ønsker vi velkommen, fordi det bidrar til å gjøre Norge til et rikere samfunn.

Men den ulikheten som handler om at noen faller utenfor den tryggheten og velferden som andre nyter godt av, vil vi bekjempe.

Sosial og helse

• Lagt fram en stortingsmelding om eldreomsorgen for å følge opp eldreplanens målsetting om å bygge 24.400 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
• Foreslått en utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester med sikte på å gjøre ordningen landsomfattende og permanent slik at flere sykmeldte skal kunne komme raskere tilbake i arbeidslivet.
• Varslet en Handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet i løpet av våren 2001 som oppfølging av utjamningsmeldinga.
• Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med KS arrangert 6 regionale bosettingskonferanser. Formålet med konferansene har vært å legge grunnlaget for en dialog med kommunesektoren om tiltak for å sikre raskere bosetting av flyktninger.
• Fremmet proposisjon om pensjonsordning for Sametingets heltidspolitikere.
• Satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om kvalifisering og integrering av asylsøkere og flyktninger.
• Satt i gang arbeid med en stortingsmelding om nasjonale minoriteter.
• Forskrift om prøveordning med husleietvistnemd i Oslo, med hjemmel i ny husleielov § 12-5, er sendt på høring. Ordningen vil gjelde fra årsskiftet.
• Invitert til samråd om solidarisk boligpolitikk som holdes 21. juni d.å. Formålet med samrådet er å utveksle ideer og få til et konstruktivt samspill i det videre arbeidet med å skaffe boliger til ungdom og vanskeligstilte. Deltakere på samrådet vil være brukere, utbyggere, kommuner, departementer, og representanter for aktuelle organisasjoner.
• Det er tatt beslutning om å legge fram en boligpolitisk tiltaksliste i juli. Dette gjelder både boligbygging generelt og boliger for unge og vanskeligstilte spesielt. Framforhandlet avtale med pensjonistenes organisasjoner om en regulering av G med kr. 2140 eller med 4.6%. Økningen fra 1999 til 2000 blir på 4.2% som er noe mer enn det som ble lagt til grunn som forventet lønnsvekst.
• Fulgt opp Handlingsplanen mot tvangsekteskap ved å åpne en kontakttelefon for innvandrere som har behov for hjelp på dette området.
• Markert norske standpunkter på FNs kvinnekonferanse, Bejing +5 hvor spørsmål om abort, vold mot kvinner og seksuell orientering ble drøftet.
• Foreslått en særskilt kompensasjon til tidligere Nordsjødykkere på inntil 200 000 kroner for dykkere som er blitt varig arbeidsuføre.
• Tatt initiativ til en vurdering fra Norges forskningsråd om en styrking og bedret koordinering av norsk arbeidslivsforskning i et strategisk utvalg for arbeidslivsforskning under NFR, som kan bidra til mer helhetlige og langsiktige satsinger knyttet til sykefraværs- attførings- og utstøtingsproblemer i arbeidslivet.
• Fremmet forslag til Stortinget med ekstraordinære bevilgninger til sykehusene sammen med en bred gjennomgang av sykehusene økonomi.
• Tatt initiativ til revurdering av bruk av biologisk materiale til forskning. Lovforslag om dette vil bli fremmet før sommeren.

Rettigheter

• Styrket forbrukernes rettigheter gjennom en ny angrerettlov som gjelder ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted. Loven innebærer en opplysningsplikt for selger og en angrerett for kjøper.
• Lagt fram forslag til endringer i markedsføringsloven som gjør det lettere å beskytte seg mot uønsket reklame. Forslagene innebærer bl.a et forbud mot reklame gjennom elektronisk post, tekstmeldinger til mobiltelefon og telefaks uten at forbrukeren har gitt samtykke på forhånd. Forhåndssamtykke ved telefonsalg utredes nærmere.
• Lagt fram lovforslag om å åpne for anonym vitneførsel i straffesaker både under etterforskningen og hovedforhandlingen. Dette har særlig betydning i saker som omfatter organisert kriminalitet.
• Fremmet forslag om endringer i offentlighetsloven om utvidet adgang til innsyn ved at dokumentbegrepet, er endret til også å omfatte videofilm, lydbånd, film, e-mail etc.
• Endret skjema for hvilke personopplysninger familievernkontorene skal kunne registrere på navn og sende inn til SSB. Den forrige regjeringen hadde godkjent at svært sensitive opplysninger skulle registreres.

Barn og unge

• Bedret fedres mulighet til å være sammen med og ta ansvar for barna, gjennom å foreslå at fedre får en selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger.
• Lagt fram en pakke for strakstiltak på kr. 650.000,- som en oppfølging av NOVA rapporten om homofiles levekår. Dette har Stortinget tidligere bedt om, men det ble ikke fulgt opp av den forrige regjeringen.
• Tatt initiativ til et tverrdepartementalt samarbeid med Oslo kommune om tiltak for barn med alvorlige adferdsvansker.
• Igangsatt arbeidet med å utarbeide en stortingsmelding om barn og unge.

3 Vi vil ha en mobilisering for kultur, kunnskap og bærekraftig nyskaping.

Mye av hvem vi er bestemmes av hva vi kan og hva vi forstår. Slik henger kunnskap og kultur nært sammen. Kultur og kunnskap er drivstoff for nyskaping og innovasjon.

I kunnskapssamfunnet blir en av våre største utfordringer å fylle vår tid med innhold.

Innhold i de mange kommunikasjonskanalene. Innhold i utdanning og opplæring. Innhold i de produktene vi lager og selger til stadig mer kresne kunder. Innhold i egne våre liv.

Ingen kan diktere innholdet. Men vi må ha fantasi og oppfinnsomhet til å søke et innhold preget av kvalitet. Derfor blir satsingen på kultur og kompetanse så avgjørende i kunnskapssamfunnet.

For det er i kunnskapssammfunnet vi skal skape verdiene som vi bygger velferden vår på. Vi må ta vare på og bygge opp rundt nyskaping, omstilling og bærekraftig verdiskaping.

Kultur

• Nedsatt et nytt styre for NRK
• Foretatt en fordeling av midler til frivillige lag og organisasjoner slik at de nye tilskuddsordningene kommer det lokale frivilligbaserte kultur- og idrettslivet til gode.
• Etablert av ny tilskuddsordning for lokalt basert frivillig virke på kulturområdet på 20 millioner kroner.
• Etablering av ny tilskuddsordning for lokale idrettslag og –foreninger på 81,2 millioner kroner.
• Holdt en mediepolitiske redegjørelse for Stortinget hvor ble det lagt vekt på at det er viktig å bevare en sterk dagspresse og handlekraftige allmennkringkastere.
• Varslet at nye konsesjonsrunder for riksdekkende jordbundet reklamefinansiert fjernsyn ( TV2 konsesjonen) og lokalradio vil bli utlyst med det første.
• Varslet at regjeringen vil satse offensivt på norsk filmproduksjon.
• Gjennomført arkitektkonkurransen om utseende til den nye operaen i Bjørvika. Vinneren vil bli utropt på torsdag den 22.juni.
• Bidratt til løsning på den akutte økonomiske krisen ved Kunsthøgskolen i Oslo.
• Startet arbeidet med en bedre samordning av kulturvirksomheten i våre internasjonale relasjoner.

Kompetanse

• Lagt til rette for en lønnsopptrappingsplan for lærere i grunn- og videregående skole. I dette arbeidet ligger det også større muligheter for å bruke ressursene i skolen mer effektivt og målrettet.
• Lagt fram forslag om voksnes rett til gratis grunnskole og til fullført videregående opplæring.
• Forberedt et utvalg i samråd med partene i arbeidslivet, om finansiering av livsopphold i etter- og videreutdanning.
• Lagt fram forslag til dokumentasjon av realkompetanse i forbindelse med opptak til høgre studier.
• Laget en handlingsplan for Kompetansereformen hvor det også legges vekt på at kompetansereformen også skal gjelde for de arbeidsledige.
• Fordelt 100 mill. kroner til gratis lærebøker i videregående skole (VK I og VK II).
• Foreslått 1 mrd. kroner til fortsatt opptrapping av forskningsfondet, slik at forsknings og utviklingsarbeidet i Norge kan komme på høyde med andre industriland.
• Satt i gang Nasjonalt senter for læring og utvikling, og gjennomført en sammenslåing av 3 voksenopplæringsinstitusjoner.
• Holdt en utdanningspolitisk redegjørelse i Stortinget, med ny giv for fleksibillitet, rettferdighet, intensitet, skaperkraft og kvalitet i skole og utdanning.
• Økte bevilgninger til norskopplæring for flyktninger i revidert nasjonalbudsjett.
• Bremset den sterke økningen i private skoler for å sikre en offentlig fellesskole.

• Tatt initiativ til holdningsskapende arbeid ved å fokusere de homofiles situasjon i forhold til statskirka.
• Anket dommen i Alta herredsrett der staten ikke vant fram i saken mot sokneprestene Lyngmo og Thorsen.

Rammebetingelser og næringsutvikling

• Fremmet forslag om nye skatteregler for opsjoner i arbeidsforhold til regler som er mer vanlig internasjonalt.
• Oppnådd enighet med de ansatte i statlig tariffområde i lønnsforhandlingene.
• Utarbeidet en egen helhetlig e-plan for Norge som omfatter hele bredden av IT-utfordringer i samfunnet. Denne vil bli presentert i juni.
• Utlyst fire konsesjoner for etablering og drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon i Norge. Det åpner også for en rekke nye tjenester, blant annet multimedietjenester der tekst, tale og video kan kombineres.
• Startet arbeid med en handlingsplan for regjeringens satsing på Bredbånd slik at Norge ligger i forkant av utviklingen.

• Besluttet å gi Bazan i oppdrag å bygge fem nye fregatter for forsvaret. Forslag til kontraktramme fremlagt for Stortinget. Sluttforhandlinger mellom Bazan og norske verft pågår.

• Opprettet et "Forum for forskning og IT" i tilknytning til EU-delegasjonen i Brussel. Forumet samler teknologirepresentasjonen i Brussel, og utgjør en forsterket innsats mot EU-systemet.
• Gitt tilslutning for norsk deltakelse i EUs Centres of Excellence.
• Søkt om norsk deltakelse i EUs "benchmarking"-arbeid innenfor IT-området. For å nå de oppsatte målene i sin eEurope-plan, vil EU bl a benytte referansetesting i forhold til de beste i verden for å få erfaringer og utvikle best mulig praksis på IT-området.
• Etablert en arbeidsgruppe mellom Norge og Sverige om IT-politikk.
• Arbeider med lov om elektronisk signatur som vil være klart før nyttår.
• Satt fart i olje- og gassektoren gjennom forslag om utbygging av Ringhorne, Grane og Kvitebjørn.
• Igangsatt arbeid med en nærmere vurdering av risikoforholdene i petroleumsvirksomheten.
• Fremmet en ny lov om havbeite som regulerer utsetting og gjenfangst av krepsdyr, bløtdyr og hummer til næringsformål.
• Fremmet forslag om lettelser i reglene om arbeidsgivers plikt til å betale lønn under permitteringer.

• Tatt initiativet til et tettere samarbeid med partene i arbeidslivet omkring arbeidslivsspørsmål, særlig i relasjon til utviklingen i EU. Det er lagt opp til halvårlige møter for å diskutere og å utveksle informasjon om viktige spørsmål.

• Lagt fram forslag til endringer i verdsettelsesreglene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg. Målsetningen med det nye regelverket er å fange opp den faktiske økonomiske verdien til kraftanleggene på en bedre måte enn ved nåværende regler.
• Arbeidet aktivt, gjennom kontakter i hovedsteder såvel som gjennom arbeidet i WTO i Genève, i prosessen for å skape grunnlag for en ny bred forhandlingsrunde om verdenshandelen. En ny runde vil bidra til bedre og mer forutsigbare rammebetingelser for våre eksportnæringer.
• Oppnådd enighet om et opplegg i WTO for de videre forhandlinger på tjenesteområdet, der Norge ar en årlig eksport på over 100 mrd kroner.
• Oppnådd enighet om et første opplegg for de videre landbruksforhandlingene.

By og land

• Gitt en redegjørelse for distrikts- og regionalpolitikken i Stortinget.
• Videreført nyskapingsprogram i Nord-Norge med egen øremerket bevilgning for nye 4 år.
• Tatt tak i omstillingsarbeidet og bl.a. gitt tilsagn om tilskudd på inntil 5 millioner kroner til gjennomføring av handlingsplanen for omstilling i Glåmdal-regionen i år.
• Avklart at SIVA representerer staten i eiendomsselskapet og utviklingsselskapet på Fornebu, basert på innspill fra Stortinget.
• Tatt initiativ til et samarbeid med Oslo kommune og Oslo havn ved havnestyret rundt den videre prosess og arbeid om utvikling av Oslo havn.
• Gjennomført et landbruksoppgjør som gir bøndene en inntektsøkning på 200 millioner kroner. Matvareprisene ut til forbruker går ned og derigjennom styrkes norsk nærinsmiddelindustris konkurranseevne og faren for handelslekkasje reduseres. Tilskudd fra staten omfordeles i retning av større bruk som har ressursgrunnlag til å gi et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt.
• Tatt initiativ til å etableres et Verdiskapingsprogram for matproduksjon i norsk landbruk. Det skal settes av 500 millioner kroner i en femårs periode til gjennomføring av programmet. Programmet utformes i nært samarbeid med sentrale aktører og forutsetter medfinansiering fra næringen.
• Satt i gang arbeidet med et verdiskapingsprogram i skogbruket med siktemålet er å øke verdiskapingen og konkurranseevnen for hele skognæringen.
• Økt bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond med 45 millioner kroner.
• Gjennomført endringer i markedsordningen for melk. Tiltak for konsummelkmeierier innføres.
• Tatt initiativ til å etablere et nytt prissystem for markedsordningen for korn med målpriser uten statlig kjøpeplikt, kombinert med et tollkvotesystem med sikte på gjennomføring fra 1.7.2001. De nærmere retningslinjer for markedsordningen vil bli fastsatt av avtalepartene etter utredning og høring.
• Økt bevilgningen til frukt og grønt i skolen fra 7 til 10 millioner kroner.
• Gjennomført forhandlinger om reindriftsavtalen som bidrar til å styrke og utvikle en urfolks- og minoritetskultur ved at rammevilkårene i reindriftsnæringen ikke skal skille seg vesentlig ut fra det som er vanlig i andre næringer.

Miljø

• Fremlagt tilleggsmelding til stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her utdyper regjeringen sin politikk for økt fokus på det internasjonale miljøvernarbeidet.
• Styrket vern av villaksen gjennom prinsippavgjørelse om etablering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.
• Gjort rede for regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om omgjøring av Naturkrafts utslippstillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø. Det er avklart at det ikke er behov for å endre forurensningsloven for å endre vedtaket i tråd med Stortingets ønske.
• Opprettet landets nest største verneområde – "Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde"
• Vedtatt en differensiert forvaltning av de store rovdyrene, som blant annet innebærer et nytt forvaltningsregime for ulv med avgrensning av de områder der ulv skal kunne etablere familiegrupper. Regjeringens forslag til forvaltning av ulvestammen sendes på bred høring før endelig behandling høsten 2000.
• Økt satsingen på forebygging av rovdyrskader.
• Vedtatt midlertidig vern av korallrevet på Selligrunnen i Trondheimsfjorden – det første i sitt slag her i landet. Formålet med opprettelsen av "Selligrunnen naturreservat" er å sikre et unikt korallområde av internasjonal betydning mot uheldige inngrep inntil spørsmålet om varig vern er avklart.
• Signert Biosafety-protokollen sammen 66 andre land under et møte i Nairobi. Norge har spilt en sentral rolle under forhandlingene fram til det endelige resultatet.
• Satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om friluftsliv.
• Lagt opp til økt satsing på å sikre allemannsretten i strandsonen.
• Arbeidet aktiv innen det internasjonale klimaarbeidet slik at de fleksible gjennomføringsmekanismene under Kyotoprotokollen skal komme på plass under neste partsmøte under Klimakonvensjonen.
• Lagt fram forslag til Oslopakke 2 om satsing på kollektivtrafikken i Oslo og Akershus.
• Foreslått å styrke oppdrettsloven som miljølov.
• Igangsatt arbeidet med en egen miljøhandlingsplan for landbruket for 2001.
• Fremmet forslag om endringer i lov om dyrevern basert på ny kunnskap innen smerteforskning, etikk og at samfunnsmessige krav hvor det er søkt å ta særlig hensyn til de spesielle forhold som råder i reindriften mht naturforhold og muligheten for å faktisk kunne utøve tilsyn av tamrein på beite.
• Tatt initiativ til strengere regler for bruk av kjøttbenmel i norskprodusert fôr til husdyr. En ny ordning for å sikre dette skal være på plass innen utgangen av 2003.

Vi vil vise internasjonal solidaritet og europeisk medansvar.

Arbeiderbevegelsens internasjonale orientering vil vi ta med oss inn i en ny tid.

Vi gjør det i en verden som har opplevet store framskritt, men der fattigdom, krig og miljøødeleggelser truer framtiden for alle.

En verden der det er færre kriger mellom land, men der etnisk strid og nasjonalisme har ført til mer krig innen nasjonalstatens grenser.

En verden der teknologien sprenger grenser.

Grenser for framskritt. Grenser for mulige ødeleggelser. Og grenser mellom land.

Vi skal ta et aktivt medansvar i Europa

• Foretatt en nyorientering hvor det er lagt vekt på nær kontakt med EU og med medlemslandene på alle relevante saksfelter. Regjeringa legger vekt på å styrke dialogen og kontaktene på områder innen EU hvor det pågår nytt samarbeid som ikke er dekket av EØS-avtalen. I denne forbindelse legger vi mer vekt på praktisk samarbeid enn på formelle konsultasjonsordninger. Vårt budskap er at Norge ønsker å framstå som en konstruktiv bidragsyter og medspiller i europeisk samarbeid. Vi understreker vårt medansvar for freden og stabiliteten i Europa.
• Arbeider med en stortingsmelding om Europapolitikken som legges fram til høsten.
• Drøftet med EUs nye Høykommissær for Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Javier Solana, hvordan Norge og EU kan samarbeide bedre på dette området, bl.a når det gjelder Sørøst-Europa og Russland. Vi benytter aktivt regionale organisasjoner i våre nærområder hvor EUs medlemsland er representert til å fremme et slikt samarbeid.
• Gjennomført et omfattende arbeid for å sikre at Norge kan bidra aktivt til sivil og militær krisehåndtering. Resultatet av arbeidet som har funnet sted i EU på dette feltet så langt, er tilfredsstillende for Norge. Vi vil fortsette vårt aktive arbeid overfor EU, med vekt på de konkrete bidrag vi kan yte.
• Foreslått å øke rammene for tilsagnsfullmakten til samarbeidsprosjekter i Sentral- og Øst-Europa med 50 millioner kroner (fra 250 til 300 millioner kroner). Den økte ramma gir grunnlag for sterkere satsing neste år både i Nordvest-Russland og overfor søkerland til EU i Baltikum og Sentral-Europa.
• Sluttført arbeidet med Russlandstrategien, som blant annet drøfter mål og virkemidler i norsk russlandspolitikk.
• Sørget for at Norge er gitt status som fullt medlem i Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Samtidig ble Norge valgt til å lede Stabilitetspaktens arbeidsbord for sikkerhetsspørsmål.
• Tatt initiativ innen Østersjøsamarbeidet har Norge til et omfattende program for å bekjempe smittsomme sykdommer i våre nærområder, først og fremst Russland og Baltikum.
• Satt i gang en gjennomgang av hvilke virkninger EUs utvidelse mot øst vil få for norske interesser, samt hvordan vi kan bidra til at utvidelsen blir vellykket.
• Innledet samarbeid med EU om elektronisk informasjonsformidling på EØS-området.

Vi skal gå nye veier for å bekjempe global fattigdom

• Satt fokus på helse i utviklingspolitikken, og fulgt opp tiltredelseserklæringens støtte til det globale vaksineinitiativet GAVI. 10 millioner kr ble bevilget til GAVI i revidert nasjonalbudsjett, og vi har gitt løfte om 1 milliard over de neste 5 år. Norge var vertskap for sist styremøte i GAVI, og kombinerte dette med et høynivåmøte om helse og vaksinering av barn. Vi engasjerer det norske fagmiljøet og vår helsekompetanse i vår konkrete oppfølging av GAVI-deltakelsen. Det inkluderer styrking av primære helsetjenester, forskning på nye vaksiner og lettere tilgang på vaksiner for de aller fattigste.
• Presentert konkrete initiativer for å engasjere næringslivet og organisasjonene i arbeidslivet sterkere i bistanden. Våre fagmiljøer innen utdanning og forskning er blant de som inviteres til et tettere samarbeid, den samme invitasjonen er profilert tydelig i forhold til ungdom.
• Tatt initiativ til å forsterke kampen mot korrupsjon gjennom økt støtte til utviklingsland som angriper korrupsjonsproblemer, samling av vår ekspertise og faglige kompetanse og en mer aktiv holdning mot korrupsjon fra egne bistandsaktører, frivillige organisasjoner og privat næringsliv. Det har skjedd kutt og omlegginger i bistanden til Zimbabwe, Etiopia og Eritrea på grunn av den politiske situasjonen i landene og mangelen på godt styresett.
• Lagt fram forslag under tilsynskonferansen under Ikke-spredningsavtalen (NPT) i april/mai med sikte på å bidra til videre framgang i nedrustningsarbeidet. Norge spilte en sentral og aktiv rolle i prosessen om å komme fram til enighet om et substansielt sluttdokument.
• Arbeidet aktivt gjennom OECD for å forbedre de internasjonale retningslinjene for de multinasjonale selskapens virksomhet innen menneskerettigheter, miljøhensyn og arbeidsstandarder.
• Videreført de bilaterale forhandlingene med Kina, og dermed bidratt til prosessen om Kinas medlemskap i WTO.
• Gitt aktiv støtte Russlands ønske om medlemskap i WTO .

• Deltatt aktivt i det internasjonale samarbeidet om eksportkontroll. Det er lagt særlig vekt på kontroll med handelen med håndvåpen, blant annet når det gjelder kontroll med formidlervirksomheten på våpenmarkedet.