Gode venner av 1. mai-dagen!

Takk for invitasjonen – og for introduksjonen. Det er en glede å få komme hit til dere, på dette veterantreffet i Ålesund, og spesielt å få bli ønsket velkommen av Harald Grytten. Jeg vet jo en del om taburetter, men en slik som denne, har jeg aldri holdt tale fra før.

Jeg vet også litt om det fantastiske arbeidet Harald Grytten har gjort for å gjøre Ålesunds spennende historie levende for alle som bor her i byen. Det er et viktig arbeid, og jeg vet at mange setter stor pris på det.

Historien er nemlig viktig, særlig på en dag som 1. mai. Den er viktig, ikke fordi vi skal bli nostalgiske og tilbakeskuende, og drømme oss vekk til gamle dager. Nei, historien er viktig først og fremst fordi vi kan lære av den.

Den amerikanske filosofen George Santayana sa det slik:

Den som ikke kjenner historien, er evig dømt til å gjenoppleve den.

Arbeiderbevegelsens historie er rik på lærdom, for den som vil lære.

Den er historien om generasjonene før oss, som grep muligheten og utnyttet dem til beste for de som bodde her. Slik ble fattigdommen bekjempet i det norske samfunnet, i alle fall slik tidligere generasjoner opplevde den. I dag opplever de fleste av oss trygghet.

Mange av de målene 1. mai-dagen ble innstiftet for å nå, er nådd. Mange av problemene er løst. Men nye utfordringer møter oss. Og de krever nye løsninger og nye virkemidler. Det handler også 1.mai om. Det som gjorde Arbeiderbevegelsen enestående i forrige århundre, var at den så de nye samfunnsutfordringene og evnet å gi politiske svar.

Igjen ser vi at vi kan lære av historien. Det finnes mange eksempler på at arbeiderbevegelsen har gjort som dikteren foreskriver – og gått inn i sin tid – for å gripe samfunnsendringene og gi politiske svar på tidens utfordringer. Det kan vi lære av.

• Det var sosialdemokratiet som klarest og raskest fanget opp de fundamentale samfunnsendringene kvinnenes inntog i arbeidslivet medførte.
• Det var vi som så at industrisamfunnet skapte helt nye problemer for naturen og miljøet, og gjennomførte omstridte, men viktige tiltak for å gjøre noe med det.
• Det var vi som så at den økonomiske politikken på 1970- og 80-tallet ga høy ledighet og inflasjon, og som lanserte solidaritetsalternativet som svar.
• Det var vi som sørget for at Norsk Jernverk ble bygget, men det var også vi som tok ansvaret for å legge ned.
• Det var vi som forvandlet det gamle Televerket til en av landets fremste kunnskapsvirksomheter, Telenor.

Andre deler av vår historie er ikke like imponerende:

• Vi skjønte at yrkesaktive kvinner trengte barnehager. Men vi skjønte for sent at de også ville handle etter klokken fem.
• Vi ville ha barnehager til alle, men så for sent at også private barnehager kunne redusere køene.
• Vi var med på å bygge ut NRK og gi alle her i landet adgang til radio og TV, men forsto for sent at vi ikke kunne hindre oppløsing av kringkastingsmonopolet.

Dette må vi også lære av.

Endring og forandring – til de bedre – er sosialdemokratiets kjerne. Det er vår tradisjon og identitet. Vi er på vårt beste når vi forstår menneskenes behov og ønsker. Når vi legger til rette for at alle kan ta mulighetene i bruk. Når vi sitter fast i gamle løsninger, mister vi handlekraft.

Vi som lever i Norge, er heldige. Vi er privilegerte, fordi vi lever i et mulighetenes samfunn.

Vi har en befolkning med erfaring og kunnskap. Vi har rike naturressurser. Vi har et utviklet velferdssamfunn, en mangfoldig kulturtradisjon og vi lever i et fredelig hjørne av verden.

Gjennom generasjoner er det norske velferdssamfunnet bygget. Parolene på så mange 1.mai-dager de siste hundre årene har vært en mer rettferdig fordeling av godene. Gjennom 1900-tallet førte arbeiderbevegelsens kamp til at flertallet ble løftet til rettigheter som tidligere bare kom et mindretall til gode.

Utfordringen nå, på terskelen til et nytt århundre, er å løfte mindretallet etter de mange. Det er den jobben vi nå står foran. Alle har rettigheter. Alle har plikter. Alle kan bidra.

Vi lever i en godt utbygd velferdsstat. Men velferdsstaten kan ikke bare bygges ut. Av og til må den også bygges om. Fordi samfunnet og menneskene forandrer seg, må også innholdet i de tilbudene velferdsstaten gir forandre seg.

Særlig handler dette om de tjenestene hver og en av oss kan nyte godt av fra offentlig sektor. Fordi offentlig sektor er så viktig for oss, må den styrkes. For å styrkes, må den fornyes. Her ligger store utfordringer og venter.

Stikkord:

• Eldre og helse – gått til valg på – det står fast
• Folketrygden er en bærebjelke, den skal vi slå ring om
• Sykehuspakka
• Vi følger opp eldreplana