Gode venner av 1. mai-dagen!

Takk for at jeg ble invitert hit, til Skodje, og til dette spesielle frokost-arrangementet, som jeg har hørt mye positivt om.

Det er hyggelig å være her på Sunnmøre på den første 1.mai-dagen i det nye århundret. Spesielt morsomt er det å komme til Skodje, fordi jeg i fjor fikk en genser med Skodje-brua på. Jeg tror til og med det kom et bilde i lokalavisa av meg og genseren.

Jeg vet at dere er veldig opptatt av den brua. Det forstår jeg godt. Jeg skjønner at det er et flott byggverk, og håper at jeg får sett den på veien herfra i dag. Men bruer er ikke bare flotte byggverk. Bruer er også mektige symboler.

Jeg liker bruer, fordi de binder mennesker sammen.

Dikteren Tarjei Vesaas sa det slik: Kvart menneske er ei øy, som kjent, så det må bruer til.

1.mai-dagen er også ei slik bru, mellom folk. Over hele verden bruker menneskene dagen i dag til å markere internasjonal solidaritet og samhold over landegrensene, på tvers av nasjoner og på tvers av folkegrupper. Vi lever alle på den samme kloden. Mer og mer ser vi at vi er avhengige av hverandre.

I framtida vil det være behov for mer solidaritet. Nasjonalisme, egoisme og rasisme er absolutt ikke svarene på de store utfordringene menneskene i alle deler av verden står overfor.

Byen Mostar i Bosnia var en multi-etnisk by så lenge det gamle Jugoslavia eksisterte. Ei vakker steinbru bandt bydelene og folkegruppene sammen. Da krigen brøt ut, var brua symbolsk nok, noe av det første som ble ødelagt.

I dag er den bygget opp igjen, slik resten av det krigsherjede Bosnia nå bygges opp. Det samme må skje i Kosovo. Det er fortsatt ikke fred på Balkan. Det er snarere et sårbart fravær av krig.

Ikke noe land bidrar mer pr. innbygger til å sikre freden i Kosovo, enn Norge.

I dag, på 1. mai, viser vi også vei når vi mobiliserer for den krigsrammede befolkningen i Mostar. Vi vil gi konkrete bidrag til at freden blir varig. Vi vil gi konkrete bidrag til at utviklingen kommer i gang.

Det er en lang vei å gå. Men vi kan ikke la være å gå den. Dette er Europa. Vår verdensdel. Vårt nabolag. Europas framtid er vår framtid. Europas sikkerhet er vår sikkerhet. Derfor må vi engasjere oss.

Jeg ser det er mange friske og glade barn her i dag. Det er hyggelig. Men mange steder i verden får barna aldri muligheten til å løpe friske omkring. De dør av sykdommer de kunne ha vært vaksinert mot.

Vi vil lede an i arbeidet med å sikre at alle verdens barn får tilgang til vaksiner. Vi som er unge i Norge i dag, vet egentlig ikke hva sykdommer som polio og tuberkulose er. Vi har hørt om dem, men har ikke opplevd dem på nært hold. Mor og far tok oss nemlig med til helsestasjonen. Der ble vi vaksinert. Men de som har levd noen år, husker fortsatt hvor skremmende disse sykdommene er.

Men 30 millioner av verdens barn blir ikke vaksinert. 3 millioner av dem dør hvert år, bare fordi de ikke fikk det lille sprøytestikket. Det er seks barn hvert minutt. Vaksinene finnes. Det er ikke en gang særlig dyre. Men for mennesker som lever i fattigdom, er de dyre nok.

Vi viser solidaritet med en ny generasjon når vi gir dem en god helse i oppveksten.

Vi som lever i Norge, er heldige. Vi er privilegerte, fordi vi lever i et mulighetenes samfunn.

Vi har en befolkning med erfaring og kunnskap. Vi har rike naturressurser. Vi har et utviklet velferdssamfunn, en mangfoldig kulturtradisjon og vi lever i et fredelig hjørne av verden.

Gjennom generasjoner er det norske velferdssamfunnet bygget. Parolene på så mange 1.mai-dager de siste hundre årene har vært en mer rettferdig fordeling av godene. Gjennom 1900-tallet førte arbeiderbevegelsens kamp til at flertallet ble løftet til rettigheter som tidligere bare kom et mindretall til gode.

Utfordringen nå, på terskelen til et nytt århundre, er å løfte mindretallet etter de mange. Det er den jobben vi nå står foran. Alle har rettigheter. Alle har plikter. Alle kan bidra.

Vi lever i en godt utbygd velferdsstat. Men velferdsstaten kan ikke bare bygges ut. Av og til må den også bygges om. Fordi samfunnet og menneskene forandrer seg, må også innholdet i de tilbudene velferdsstaten gir forandre seg.

Særlig handler dette om de tjenestene hver og en av oss kan nyte godt av fra offentlig sektor. Fordi offentlig sektor er så viktig for oss, må den styrkes. For å styrkes, må den fornyes. Her ligger store utfordringer og venter.

Står vi fast på de gamle løsningene som ikke virker, da svekker vi tilliten til fellesskapsløsningene. Da svekker vi velferden og øker ulikhetene. Det taper vi alle på.

Folk ønsker seg valgfrihet. Og folk forventer mye av offentlige tjenester.

Vi lever i mulighetens samfunn.

Generasjonene før oss grep muligheten og utnyttet dem til beste for de som bodde her. Fattigdommen er borte, i alle fall slik tidligere generasjoner opplevde den. De fleste av oss opplever trygghet.

Mange av de målene 1.mai-dagen ble innstiftet for å nå, er nådd. Mange av problemene er løst. Men nye utfordringer møter oss. Og de krever nye løsninger og nye virkemidler. Det handler også 1.mai om. Det som gjorde Arbeiderbevegelsen enestående i forrige århundre, var at den så de nye samfunnsutfordringene og evnet å gi politiske svar.

Endring og forandring – til de bedre – er sosialdemokratiets kjerne. Det er vår tradisjon og identitet. Vi er på vårt beste når vi forstår menneskenes behov og ønsker. Når vi legger til rette for at alle kan ta mulighetene i bruk. Når vi sitter fast i gamle løsninger, mister vi handlekraft.

Og de sosialdemokratiske grunnverdiene – solidaritet, rettferdighet og likeverd – gjør oss bedre egnet enn de fleste til å brygge bruer mellom gammel og ny tid, bruer til et nytt årtusen.

1. mai-arrangement som denne frokosten, er også bruer mellom mennesker. Jeg syns det er fint at vi kan bruke denne dagen til å komme sammen med andre mennesker, diskutere spørsmål vi er opptatt av, og hygge oss.

Takk for at jeg fikk lov å komme. Lykke til med resten av feiringen!