- Demokratiet i Jugoslavia er som et nyfødt barn. Det sa den nyvalgte presidenten Vojislav Kostunica da han besøkte Norge tidligere i uka. Demokratiet ble gjenfødt i Jugoslavia da de demokratiske kreftene vant valget. Nå må vi sikre oppveksten. Dette handler om freden i Europa. Derfor angår det også Norge.

I mange år har konfliktene på Balkan preget nyhetsbildet. Dystre meldinger om ensretting og maktmisbruk, krig, etniske konflikter og folkemord skapte en følelse av avmakt som Europa knapt hadde kjent siden den andre verdenskrig. Vi glemmer ikke bildene av bombarderingen av Sarajevo, massakren i Srebrenica eller flyktningestrømmene fra Kosovo. Tragediene på Balkan står i dyp konflikt med det vi alle ønsker for Europa i et nytt århundre: Demokrati, respekt for menneskerettighetene, naboskap på tvers av nasjonalitet, språk og religion. En verdensdel der alle barn kan vokse opp i trygghet.

Problemene og konfliktene er ikke over. Men et avgjørende skritt i riktig retning ble tatt da de demokratiske kreftene vant fram under valgene i Jugoslavia tidligere i høst. Ett av de aller siste totalitære regimene i Europa falt med fredelige midler. Den 5. oktober var tålmodigheten med Slobodan Milosovics vanstyre slutt. Det jugoslaviske folket tok igjen kontrollen over sitt eget land. Men det nye demokratiet i Jugoslavia er skjørt. Det trenger omsorg og tilsyn fra alle som ønsker demokrati, fred og utvikling i regionen.

At President Kostunica besøkte Norge så tidlig var ingen tilfeldighet. Vi har aktivt støttet demokratibevegelsen. Vi har respektert sanksjonene, men forsøkt å målrette støtte til byer der demokratitilhengerne har styrt. Prosjekter som "Olje for demokrati", "Asfalt for demokrati", stipendier til studenter og støtte til en rekke folkelige prosjekter har sendt budskap om at det nytter å stå i mot. I sluttfasen støttet vi opposisjonen slik at de kunne føre en valgkamp mot Milosovics maktregime. Og vi sa fra at vi var rede til å gi umiddelbar støtte dersom den demokratiske opposisjonen vant fram.

I dag sier Kostunica at denne støtten var av stor betydning. Den var med på å vise folk et alternativ. Nå følger vi opp de løftene vi ga. Vi vil gi til sammen 130 millioner kroner i år og til neste år. Pengene skal gå til prosjekter folk vil merke. Støtte til utbetaling av barnetrygd. Støtte til leveranser av fyringsolje. Støtte til humanitær bistand til flyktninger.

Vi vil støtte Jugoslavias gjeninntreden i det internasjonale samfunn. Vi vil legge til rette for at Jugoslavia igjen kan bli medlem av Det internasjonale pengefondet (IMF). Men over tid er det bare Jugoslavias egen innsats, og normalt økonomisk samkvem med andre land, som kan skape grunnlaget for den veksten landet så sårt trenger.

President Kostunica og hans regjering står foran formidable oppgaver. Fred er mye mer enn fravær av krig. Veien fram mot forsoning og trygghet for alle mennesker i Jugoslavia er lang. Likevel er det denne veien landet må gå.

Vårt budskap til Kostunica er at Jugoslavia nå vil bli vurdert som et fullverdig medlem av den europeiske familie, med de retter og plikter det innebærer. Europa forventer at rettsstatens innføres og at det vises respekt for menneskerettighetene. Til gjengjeld vil Europa møte det demokratiske Jugoslavia med støtte, bistand og samarbeid.

Ikke minst vil verden følge utviklingen i Kosovo. Det er et stort framskritt at det nå er demokratiske krefter som gjenvinner styre i Jugoslavia. Det er positivt også for den framtidige utviklingen i Kosovo. Men motsetningene er dype. Og visjonene for Kosovos framtid er veldig forskjellige.

Norge har 1200 soldater i tjeneste i Kosovo. Fra mars neste år vil hele den store internasjonale styrken av fredsbevarende personell være under norsk ledelse. Dette er et lederansvar vi påtar oss med respekt for de store konfliktene som fortsatt finnes i området.

Kosovo er en del av Jugoslavia. Men befolkningsgruppene må vise vilje til fred og sameksistens. Det krever vilje fra alle parter, også fra kosovo-albansk hold.

Utviklingen i Jugoslavia vil være en viktig prøve på det internasjonale samfunnets evne til å støtte opp under demokratiske prosesser, vår evne til å bidra i løsningen av nasjonale konflikter og vår vilje til å inkludere et skjørt demokrati i et større europeisk fellesskap. Den innsatsen som norske kvinner og menn gjør i Kosovo, og vår støtte til det nye demokratiet i Jugoslavia, er uttrykk for en forpliktende holdning: Fred og demokrati er umistelige verdier. Vi ønsker å bidra med mer enn å stanse krigen. Vi ønsker å bidra til å bygge freden.