At Russland er Norges nabo er en geografisk selvfølge. Men godt naboskap må bygges. De siste årene er det gjort mye for å gi naboskapet innhold. Det vil fortsatt være en hovedoppgave for Norge i årene som kommer og vi får en god anledning når vi i dag ønsker Russlands statsminister, Mikhail Kasianov, velkommen på offisielt besøk til Norge.

Gjennom mange ti-år var den 196 kilometer lange grensen ved Pasvik et symbol på de kjølige forbindelsene mellom øst og vest. Det påvirket naboforbindelsene. Årlig krysset mindre enn 1000 mennesker grensen.

På 10 år er mye forandret. Omkring 100.000 mennesker krysser grensen ved Pasvik hvert år. Russere og nordmenn gjenoppdager hverandre. Til glede for næringsliv, kultur og mellomfolkelig samarbeid. Men også til uro, som når vi lærer om miljøtruslene fra både industri og militær virksomhet på Kola-halvøya.

I nord møter Russland Vest-Europa. Samarbeidet i Barentsregionen og Østersjøregionen er kanskje de mest spennende formene for regionalt samarbeid i Europa, ikke minst fordi regionale initiativ og skaperkraft er sluppet til og fordi våre tre nordligste fylker har engasjert seg på en prisverdig måte.

Og Russland trer inn i det brede samarbeid som vokser fram i det nye Europa. Russland har tatt sete i Europarådet og utvikler sine forbindelser til EU, blant annet gjennom EUs nordlige dimensjon. NATO og Russland har innledet en ny epoke i sitt samarbeid.

Dermed har vi gode rammer for å utvikle naboskapet med Russland, et land vi har levet i fred med i 1000 år og som var vår allierte under den andre verdenskrigen, da sovjetiske styrker drev okkupasjonsmakten ut av Finnmark.

Tragedien med u-båten Kursk bekreftet båndene mellom russere og nordmenn. Når tragedien rammer den ene, rammes også den andre. Hele det norske folk følte med nabofolket i øst.

Med Kursk så vi hvordan havet er en ramme rundt viktige deler av vårt naboskap. Mange av linjene i vårt samarbeid framover løper også sammen i havet i nord.

Vi har i dag et godt grunnlag for å ta nye skritt sammen:

• Vi vil ha bedre rutiner for varsling ved alvorlige ulykker til sjøs. Avtaleverket ligger der, det er oppfølgingen det står på. Vi trenger felles øvelser for å være best mulig forberedt for å takle ulykker og alvorlige hendelser. Det krever kontakter og tillit mellom den militære ledelse på begge sider. Erfaringene med Kursk-ulykken kan hjelpe oss videre.

• Vi må gå nye skritt i miljø- og atomsikkerhetsarbeidet. Det er Russlands ansvar å rydde opp i gammelt avfall. Men omfanget og utfordringene er så store at et internasjonalt løft med europeisk og amerikansk deltakelse er nødvendig. Norge har stilt opp, og vil fortsatt gjøre det. Men Russland må fjerne unødvendige hindringer og legge til rette for at internasjonal teknologi og eksperter kan engasjeres.
• Vi vil verne om fiskebestandene i Barentshavet. Sammen forvalter Norge og Russland en av verdens mest verdifulle torskestammer. Det har vi gjort med klokskap, og det vil også trenges i åra som kommer for å hindre overfiske. Det krever at våre havforskere gis mulighet til å samarbeide enda tettere.
• Vi vil samarbeide om energi. Norge og Russland er Europas største gasseksportører. I markedet er vi konkurrenter, men vi har felles interesser i å fremme bruken av gass framfor sterkt forurensende kull. Norske selskaper er klare til å delta i leting og utvinning av olje- og gassforekomster i Russlands nordlige områder. Samtidig må vi sikre at transporten av olje fra de nordlige farvann langs norskekysten til Europa finner sted skjer på sikrest mulig måte.

• Vi vil styrke folk-til-folk-samarbeidet. Vi har ulik erfaring med næringssatsingen i Nord-Vest-Russland. Men vi har god erfaring med å investere i mennesker. Ved å invitere russiske studenter til norske læresteder, som ved Distriktshøgskolen i Bodø, kan nye kull med norsktalende russere reise tilbake og bygge nye broer mellom våre land.
• Vi vil satse på helse i Barentsregionen og Østersjøregionen. Vi kan samarbeide om å hjelpe Russland med helseutfordringer som vi har løst i Norge. Også det bygger broer. Og det er i vår interesse at vi kan reise fritt uten frykt for smittsomme sykdommer.

Mange utfordringer ligger foran oss. En av dem er arbeidet med å trekke en grense i Barentshavet. Forhandlingene har pågått i 30 år. Lite gjenstår. Vi må ta den tiden som trengs for å finne gode og balanserte løsninger. Men vi minner også om de muligheter for samarbeid som åpner seg, ikke minst på energiområdet, den dag grensen er trukket.

Framfor alt er statsminister Kasianovs besøk en anledning til å utvikle det norsk-russiske naboskapet videre. Det er bred enighet om dette i Norge. Det er i vår felles interesse. Og det er i hele Europas interesse.