Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har blitt enige om statsbudsjettet for neste år. Det er et opplegg med en klar profil. Den røde tråden i budsjettet er fortsatt utbygging og styrking av våre felles velferdsordninger – ordninger som betyr svært mye for alles hverdag.

Tre mål var sentrale for Arbeiderpartiet. For det første ville vi rydde plass til økt satsing på viktige velferdsordninger. For det andre ville vi at budsjettet skulle bidra til en mer rettferdig fordeling. Og for det tredje ville vi ha et ansvarlig budsjett som kunne redusere faren for nye renteøkninger.

Budsjettet tar godt vare på disse målene.

Vi har skapt rom for mer penger en bedre skole, et bedre helsevesen, flere barnehager og en bedre eldreomsorg.

Vi har greid å få til en mer rettferdig fordeling, ved at de som har høyest inntekt betaler mer til fellesskapet. Samtidig er skatten på lavere inntekter redusert to år på rad.

Vi har fått til et ansvarlig budsjett som ikke øker presset i norsk økonomi og som reduserer faren for nye renteøkninger.

I tillegg til dette omfatter budsjettavtalen en viktig reform av momssystemet. I dag er det i hovedsak bare moms på varer. Samtidig skjer det en utvikling i retning av at stadig flere jobber med tjenester. Skal vi sikre inntekter til fellesskapet også i framtiden er det riktig at varer og tjenester i utgangspunktet behandles likt. Derfor var en momsreform overmoden. Ulike regjeringer har arbeidet med en slik reform i 10 år. Nå blir den gjennomført.

Forhandlinger handler om å ta og gi. Vi har tatt vare på hovedtrekkene i våre satsingsområder, mens sentrumspartiene har fått gjennomslag for mange av sine krav.

De største endringene i forhold til vårt budsjettforslag har kommet når det gjelder inntektene. Sentrumspartiene var uenige i en del av forslagene fra Regjeringen blant annet når det gjelder moms og innføringen av en konjunkturavgift.Vi valgte å akseptere dette.. Da måtte vi lete etter inndekning andre steder. Sammen med sentrum ble vi enige om andre skatte- og avgiftsforslag som sikrer de samme inntektene.

Ved å øke den generelle momsen fra 23 til 24 prosent er det blitt mulig å finansiere en halvering av matmomsen. Dette var ikke Arbeiderpartiets forslag, men vi kunne godta det som en del av en god helhet.

Arbeiderpartiet og sentrumspartiene var stort sett enige om utgiftene på budsjettet. I forhold til budsjettforslaget vil det bli endringer på om lag 1,5 milliarder kroner. Dette er mindre endringer enn vi har sett de siste årene. De viktigste endringene dreier seg om ytterligere satsing på helse, eldreomsorg, skole, barnehager, forskning og samferdsel. Samtidig er jeg glad for at partene ble enige om å beholde budsjettets ansvarlige rammer. Hver nye krone til et godt formål er dekket inn. Bruken av oljeinntekter er på samme nivå som i Regjeringens forslag. Det er viktig for å redusere faren for nye renteøkninger. Å holde renta og prisstigningen nede er avgjørende for norske bedrifter.

At det må flere partier til for å skape flertall for statsbudsjettet er helt vanlig. Siden 1971 har Norge bare hatt mindretallsregjeringer, med unntak for de to årene fra 1983 til 85. Vi har lang erfaring for at de beste løsningene for landet finnes mellom sentrum og Arbeiderpartiet.

Tidligere i høst sa jeg at selvom regjeringen er i mindretall mener jeg det er et flertall i Stortinget for en politikk som satser på våre felles velferdsordninger, de vi alle har tilgang til og som vi betaler for i fellesskap. Vårt mål har vært å ta dette flertallet i bruk. Når dette budsjettet får flertall har vi nådd det målet. Det er viktig både for velferden og for landet.

Samtidig ser vi at avstanden til høyresiden øker. Både Fremskrittspartiet og Høyre har lagt fram budsjettforslag med store kutt i bistanden, en klar svekkelse av den sosiale tryggheten og med store skattelettelser til de som har mest fra før. Begge partier foretar dype kutt i sykelønnsordningen. Igjen rammes de svakeste hardest. Med Fremskrittspartiets forslag vil en vanlig lønnstaker som sykemeldes i 1 år få redusert sin inntekt med 43.000 kroner. Med Høyres forslag vil den samme kvinnen få sin inntekt redusert med 24.000. Begge partier foreslår også store kutt som vil ramme distriktene og viktige velferdsløsninger som skolefritidsordningen.

Skillelinjene i politikken er med andre ord blitt klarere, og alternativene tydeligere. Velferden vår bygger på at vi alle stiller opp, og at de som har mest også bidrar mest. Slik har vi greid å skape et av verdens beste velferdssamfunn, og slik kan vi også utvikle det videre. Vi må fornye offentlig sektor slik at vi får gode tjenester som svarer til våre behov, og vi må sikre våre fellesskapsløsninger slik at vi greier å ta bedre vare på de som trenger det mest. Derfor vil avtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet gi landet et godt statsbudsjett for neste år.