Statsminister Jens Stoltenberg

Tale ved: Middag gitt av Polens statsminister Jerzy Buzek

Palac na Wodzie, Warszawa, 3. juli 2000

Ærede statsminister,

fru Buzek,

Mine damer og herrer,

Mitt første offisielle besøk som statsminister går til Polen.

Det er en helt spesiell glede for meg.

For i Polen har enhver europeer stevnemøte med historien.

Her finnes spor etter europeisk storhetstid.

Her finnes spor etter europeiske tragedier.

Her finnes det beste innen europeisk kultur.

Kontakten mellom Norge og Polen følger de lange linjene i Europas historie.

Vikingene reiste hit. Sagafortelleren Snorre Sturlason skriver om Kong Olav Trygvassons besøk til Kong Borislav i Pommern og hans giftemål med en polsk prinsesse for 1000 år siden.

Handelsforbindelsene blomstret i Hansatiden på 1400-tallet da Bergen var i forbund med de polske Østersjø-byene.

Våre kunstnere søkte felles inspirasjon på 1800- og 1900-tallet.

Vi var både allierte og okkuperte under 2. verdenskrig.

Vi var adskilt gjennom den kalde krigen.

Og så ble vi partnere og på ny allierte før et dramatisk århundre ebbet ut.

Når Europa nå vokser sammen til et stort fellesskap forankret i demokratiets verdier ser Norge og Polen mot en felles framtid.

Herr statsminister,

I Europa lever vi i mulighetenes tidsalder.

Vi søker nye veier og nye løsninger. Vi vil utløse ny skaperkraft. Vi åpner oss for å ta felles ansvar.

Da er få land mer spennende for Norge enn Polen. Derfor setter jeg så stor pris på dette besøket som framfor alt står i mulighetenes tegn:

Vi vil bygge sterkere kulturelle bånd.

Vi vil virkeliggjøre store perspektiver for gass-handel og miljøsamarbeid.

Vi vil medvirke til økt handel.

Vi ønsker at flere mennesker reiser på besøk begge veier.

Vi skal ta felles ansvar for sikkerhet i Europa.

Demokrati og menneskerettigheter har sitt opphav i Europa. Men det er også i Europa at det er begått de groveste bruddene på disse verdiene – helt opp til våre dager.

Sammen har vi som polakker og nordmenn – europeere som vi er - ansvar for å slå ring om demokrati og menneskerettigheter i et nytt århundre.

Norge overtok formannskapet i OSSE etter Polen, og kunne bygge videre på det gode arbeid Polen hadde gjort. I

I Bosnia patruljerte polske og norske soldater side om side i felles innsats for fred og gjenoppbygging.

Tidligere i dag minnet jeg de polske fallne under kampene ved Narvik i aprildagene 1940.

Frie styrker fra Polen som selv hadde vært i krig i et halvt år kom oss til unnsetning da det var som mørkest våren 1940.

Våre styrker ble nedkjempet. Men ved Narvik opplevde okkupasjonsmakten sitt første lille nederlag – et tegn på at vinden en dag kunne snu.

Dermed ble de polske styrkene et symbol for europeisk brorskap. I mai i år ble de hedret ved et minnesmerke i anledning 60-års jubileet for kampene om Narvik.

Norge og Polen havnet i hver sin del av det delte Europa under den kalde krigen.

Min generasjon hadde en sterk drøm om et samlet Europa. Da Willy Brandt knelte ved en grav i Warszawa ble det født et håp om at Europas deling ikke var endelig.

Fra min egen ungdomstid som politiker sto de dramatiske begivenhetene ved de polske skipsverftene i 1980 som et tidsskille. Vi ante med dere et håp med Solidaritet. Og vi opplevde med dere fortvilelse da de militære tok over i 1981.

Men kimen var sådd. Det var Polen som viste vei mot Berlin-murens fall – veien mot det samlede Europa som så mange hadde drømt om.

Den franske dikteren Victor Hugo spurte i sin tid:

"Hva er Polen?"

Og han svarte: "Polen er uavhengighet."

Polen har opplevd undertrykking. Men alltid vant dere uavhengigheten tilbake.

Få folk i Europa vet mer om hvor dyrbar uavhengigheten er.

I dag bruker det demokratiske Polen sin uavhengighet til å søke samarbeid og europeisk medansvar.

Som fullverdig medlem av NATO.

Det er i denne mulighetenes tidsalder for Europa at Norge og Polen møtes.

Som europeiske kulturnasjoner.
Som allierte.
Som partnere i Østersjøsamarbeidet.

Ærede statsminister,

Polen har lykkes med omfattende økonomiske reformer.

Jeg husker at jeg som finansminister fikk en forklaring på hvorfor Polen opplevde kraftig vekst og tusenvis av nyetableringer.

Jeg ble minnet om de mange polakkene som på 80- og 90-tallet reiste rundt i Norden og tok jobber og la seg opp penger som de senere brukte til å etablere næringsvirksomhet i Polen.

Disse polakkene – fikk jeg høre – er kjernen i den nye generasjonen av polske entreprenører – som selv har skapt sin egen bedrift og bidratt til vekst og mangfold i polsk næringsliv. Knapt noe land i verden har hatt flere nyetableringer.

Om få år får vi nye muligheter til å utvikle de økonomiske forbindelsene når vi sammen er en del av det store indre markedet i Europa – når Polen kommer med i EU og blir Norges partner gjennom EØS-avtalen.

En tallrik næringslivsdelegasjon følger meg på dette besøket. Det gjenspeiler utviklingen på 90-tallet og de store mulighetene som nå avtegner seg.

For 10 år siden lanserte Polen et pilotprosjekt for å bytte gjeld mot miljø.

Den gang var jeg statssekretær i Miljøverndepartementet. Norge bisto Polen med å utrede hvordan et slikt prosjekt kunne virkeliggjøres.

I dag har vi inngått en avtale om norsk medlemskap i miljøfondet ECOFUND. Visjonene fra tidlig på 90-tallet er blitt virkelighet.

ECOFUND-avtalen avtalen legger det finansielle grunnlag for nye investeringer i miljøtiltak.

Miljøet blir vinneren.

Miljøet blir også vinneren når norsk gass når fram til Polen.

Det handler i første omgang om et beskjedent volum.

Men visjonene går mye lenger. I dag har vi undertegnet en erklæring som åpner for store langsiktige leveranser av norsk gass til Polen – gjennom en rørledning fra Norge til Polen.

Våre selskaper forhandler om en betydningsfull avtale om gassleveranser. Sammen ønsker vi fortgang i forhandlingene slik at også denne visjonen kan bli virkelighet.

Naturgass fra Nordsjøen vil trygge Polens energiimport.

Det vil gi Polen forsyning fra vest så vel som fra øst.

Det vil gi Polen renere kraft enn sterkt forurensende kull.

Det vil gi Polen stor mulighet for energiøkonomisering og til effektivisering av polsk næringsliv.

Og det vil gi åpninger for leveranser til Polens naboer i øst og i sør.

Dermed – herr statsminister – kan vi sammen gi bidrag til økonomisk vekst, bedre miljø og politisk integrasjon i denne del av Europa.

Ærede statsminister,

Deres besøk til Norge i 1999 blir husket av mange.

Jeg vil alltid huske den mottakelsen jeg og min delegasjon er gitt i dag. I morgen ser jeg fram til å besøke byer langs Østersjø-kysten – og blant annet møte et av de mest livskraftige universitetsmiljøene for norskstudier utenfor Norge.

Polen og Norge er historiske venner.

Aldri har det vært ufred mellom våre land.

Alltid har vi hatt mye å hente hos hverandre.

Nå står vi sammen på terskelen av mulighetenes tidsalder i Europa.

Fast bestemt på å utvikle dem i fellesskap.

På vegne av den norske regjering vil jeg utbringe en skål for Republikken Polen og for det polske folk.