Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Tale ved Arbeiderpartiets landsstyremøte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Statsministerens kontor

Oslo, 31. august 2000

Statsminister Jens Stoltenberg

Tale til Arbeiderpartiets landsstyre

Folkets Hus, Oslo 31. august 2000

Partifeller.

Jeg vet hva dere tenker på – og jeg er helt enig:

Det er aldri hyggelig med dårlige meningsmålinger.
Det er alltid hyggeligere med gode.


Det er klart det gjør inntrykk når vi får dårlige målinger. Spesielt når de er så dårlige som de har vært i det siste.

Vi liker det ikke. Og det er bare vi som kan snu trenden. Med programforslaget Thorbjørn har presentert på vegne av Sentralstyret er jeg sikker på at vi skal klare det. Den jobben gleder jeg meg til.

Når jeg ser at avisene henter fram bilder av meg med senket hode og hånden for panna – da skal dere vite: Dette er arkivbilder. De stemmer ikke med virkeligheten.

Regjeringen, partiledelsen og jeg ser opp og fram – ikke ned.
Vi tror på det vi har startet sammen.

Og derfor skal vi skal vinne valget om ett år.

Vi er i gang med et historisk reformarbeid for det norske velferdssamfunnet.

Et program for mer trygghet og rettferdig fordeling, og for utvikling i alle deler av landet.

Et program for et bedre helsevesen.

Et program for en bedre skole.

Et program for å styrke lokaldemokratiet.

Nå kommer sammenhengene mellom regjeringens arbeid og visjonene våre tydeligere fram. Det vil velgerne se – og vi skal bli flinkere til å få fram budskapet.

  • I programforslaget snakker vi om fornyelse av velferden.

Mange lere vil trenge pleie og omsorg. Derfor skal vi bygge ut våre felles velferdstilbud. Bare da kan vi sikre alle en god oppvekst, et godt helsetilbud og en trygg alderdom.

Vi vil aldri akseptere en todeling av velferden. Der noen kan kjøpe seg til gode tilbud, og de som har lite sitter igjen med dårlige tilbud.

Det er partiprogrammets budskap.

Vi er i gang med den jobben.

Vi står ved de løftene vi har gitt:

Vi har bevilget mer til sykehusene, - og vi skal kjøpe inn nytt utstyr. Mer enn noen gang. Både norsk utstyr og utstyr fra utlandet.

Vi gjennomfører tidenes løft i eldreomsorgen. Alle eldre skal føle trygghet for at de får den omsorgen de trenger.

Kreftomsorgen er for dårlig. Nå ruster vi den opp.

Lenge glemte vi psykiatrien. Nå bygger vi ut tilbudene – skritt for skritt.

Vi skal bygge flere barnehager. Det var Arbeiderpartiet som formulerte visjonen om full barnehagedekning. Det er vi som gjør visjonen til virkelighet.

Dette er store og tunge løft. Løft som krever økonomisk uttelling gjennom flere år.

Og alle skal vite: Vi skal levere.

Vi leser at sykehuslegene bruker mindre tid på pasientene nå enn før.

Vi ser at tilbudene i helseregionene varierer sterkt – det samme gjør kostnadene.

Vi ser at teknologien vil stille enda større krav til prioritering og arbeidsdeling.

Derfor går vi inn for en omfattende sykehusreform.

Vi skal ikke bare fornye velferden –vi skal også slå ring om den.

Folketrygden betyr sikkerhet for de som trenger det mest.

I vår dekket vi inn økte utgifter i Folketrygden.
Vi vil at Folketrygden kan stå ved sine forpliktelser når sykefraværet øker og flere blir uføretrygdet. Samtidig vil vi gjøre alt vi kan for å skape et arbeidsliv der færre støtes ut.

Vi kan ikke ha et arbeidsliv bare for de som er 100 prosent friske i 100 prosent av tiden.

  • I programforslaget er vi opptatt av rettferdig fordeling

Arbeiderpartiet vil at goder og byrder skal fordeles rettferdig. De som has mest skal bidra mer. Vi vil ikke sitte rolig å se på at forskjellene øker – at unge mennesker får ulike muligheter til å ta sine evner og arbeidslyst i bruk.

Det er partiprogrammets budskap.

Vi er i gang med den jobben.

Vi trenger flere hender. Derfor er arbeidsmarkedstiltakene så viktige.

Vi ser at boligmarkedet har blitt vanskelig for mange, særlig i de store byene. Derfor må vi få bygget flere og billigere boliger.

Sylvia har lagt fram konkrete forslag. Nå skal vi følge dem opp.

Som vi sa i vår, kommer vi i statsbudsjettet med flere forslag som vil gjøre skattesystemet mer rettferdig.

Rettferdig fordeling betyr også likeverdige levekår i alle deler av landet. Skal vi få til det må vi ha et levedyktig landbruk og livskraftige fiskerier.

Og vi trenger nyskaping, kapital og næringsutvikling for å trekke fram de beste ressursene som finnes i distriktene. Norge er rikt på ressurser. Vår oppgave er å ta dem i bruk, for å sikre hovedtrekkene i bosettingen og likeverdige levekår.

  • I programforslaget legger vi stor vekt på kunnskap.

I kunnskapssamfunnet er fordelingen av kunnskap nøkkelen til rettferdighet.

Det er partiprogrammets budskap.

Vi er i gang med den jobben.

Vi er i gang med å gjennomføre en stor reform for etter- og videreutdanning.

I vår fremmet vi forslag om voksnes rett til gratis grunnskole og fullført videregående opplæring.

Vi bevilget penger til fylkene slik at de kan sette opp plasser til voksne som ønsker videregående opplæring.

Og sammen med partene i arbeidslivet legger vi nå til rette for ordninger som gjør det økonomisk mulig for folk å ta utdanning i voksen alder.

Vi har tatt et krafttak for skolen gjennom å gi lærerne økt lønn.

Dette var mulig fordi det skjedde innenfor rammen av det inntektspolitiske samarbeidet. Lønna øker – og lærerne vil bidra til at det brukes mer tid til det de er der for – undervisning og oppfølging av elevene.

Men mye gjenstår: Neste år skal vi ta et løft for skikkelig opprustning av IT i skolen.

Målet er en bedre og tryggere skole for ungene våre. En god skole for alle – uansett sosial bakgrunn.

  • I programforslaget snakker vi om de store miljøutfordringene.

Miljøutfordringene møter oss lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Naturressursene våre er kilder til både verdiskaping og friluftsliv. Derfor må vi forvalte dem godt.

Det er partiprogrammets budskap.

Vi er i gang med den jobben.

Vi vil sikre allemannsretten. Vår felles natur skal være til felles glede, og være tilgjengelig for alle.

Vi tar nye grep for å sikre mer miljøvennlig og effektiv produksjon og forbruk av energi. Vi skal etablere et nytt, sentralt organ for å styrke enøk-arbeidet, og vi vil opprette et nytt energifond som skal støtte nye enøk-tiltak, utbygging av anlegg for fjernvarme og økt bruk av fornybar energi.

Og vi går nye veier i den viktige kampen mot utslipp av klimagasser. Det blir ingen enkel oppgave for Norge å møte forpliktelsene i Kyoto-avtalen. Men for oss er det en selvfølge at vi skal greie det. Derfor forbereder vi et system for kvotehandel, slik at vi får størst mulig miljøeffekt av den innsatsen vi nedlegger.

Vi skal både gjennomføre tiltak nasjonalt og bidra til tiltak i andre land.

  • I programforslaget snakker vi om fornyelse av demokratiet.

Vi må flytte beslutningene dit folk lever og arbeider.
Vi må kjempe mot unødig byråkrati.
Vi vil ha et velferdssamfunn som setter folk i stand til å ha kontroll med sine egne liv.

Det er partiprogrammets budskap.

Vi er i gang med den jobben.

Å avvikle øremerking av statlige midler til kommunene høres ikke særlig visjonært ut.

Men om jeg sier at dette er steg på veien mot å gi kommunene større frihet, mer selvstyre, mindre statlig detaljkontroll – da ser vi et samfunn som utvider demokratiet og løfter beslutningene nærmere folk.

Vi skal forenkle kravene til kommunenes planlegging, og vi skal fjerne regler som legger unødige bånd på kommunenes handlefrihet.

De lokalt folkevalgte får større ansvar. Dermed betyr det mer for hverdagen hvem som blir valgt. Det er å styrke lokaldemokratiet.

  • I programforslaget snakker vi om hvor viktig det er å ha en sterk og holdbar økonomi.

Verdien av den norske befolkningens kunnskap og arbeid er ti ganger større enn verdien av oljeformuen vår.

Det forteller litt om hvor viktig det er å ha alle i arbeid, og at folk har kunnskaper og kompetanse.

Skal vi mestre velferdsutfordringene må vi trygge sysselsettingen, og ha en konkurransedyktig industri.

Vi må holde renter og kostnader under kontroll.

Det er partiprogrammets budskap.

Vi er i gang med den jobben.

I dag har vi flere i arbeid og vi produserer mer varer, tjenester og velferd enn noen gang tidligere i norsk økonomi. Mens andre land har bygget den offentlige velferden ned på 1990-tallet, har vi bygget den kraftig ut.

Det har vi tenkt å fortsette med. Vi skal ha mer velferd, ikke mindre.

Men vi skal også holde orden i økonomien. Budsjettbalansen er ikke noe mål i seg selv. Men vi skal holde orden for å unngå voksende arbeidsledighet og enda sterkere press på renta.

Høyere renter og høy ledighet: Vi vet alle hvem som taper mest på det.

Det er ikke de som har mest fra før.

Derfor står vi på solidaritetsalternativet.
Derfor skal vi omfordele.

Derfor skal vi fortsatt bygge ut velferden skritt for skritt, uten å sette arbeidsplassene og økonomien over styr.

Og så vil jeg si til dere: Dersom jeg trodde at det å hente mange nye milliarder ut av oljefondet ville sikre mer velferd, mer helse, bedre skole og et tryggere samfunn – da hadde vi gjort det for lenge siden.

Ingen ting ville vært enklere.

Men jeg tror ikke det. Tvert i mot – da undergraver vi grunnlaget for velferden.

Og det er ikke sosialøkonomen i meg som sier dette.

Det er sosialdemokraten.

Der er som sosialdemokraten at vi har store ambisjoner for utbygging av offentlig velferd.

Det er som sosialdemokrater at vi ikke vil miste kontrollen over økonomien, og overlate til markedskreftene å styre.

Det er som sosialdemokrater at vi vil unngå at renta løper løpsk slik at folk ikke greier å betale boliglånene sine.

Og det er som sosialdemokrater at vi vil unngå at industrien og andre bedrifter bygges ned slik at ledighetskøene nok en gang begynner å vokse. Og da vokser også forskjellene.

  • I programforslaget legger vi stor vekt på internasjonal solidaritet.

Vår bevegelse har alltid bekjempet fattigdom.

Den kampen er ikke over.

Derfor skal Arbeiderpartiet - nå som før - lede an i kampen mot fattigdom i verden.

Det er partiprogrammets budskap.

Vi er i gang med den jobben.

Det er ikke Fremskrittspartiet.

De vet hva de vil: All statlig utviklingshjelp skal avvikles.

Vi har helt andre verdier.

Det handler om moral og ansvar.

Og det handler om vår egen sikkerhet: En fattig verden er en utrygg verden.

Derfor skal Norge fortsatt ligge helt i front når det gjelder bistand.

Vi skal våge å gå nye veier for å tydeliggjøre betydningen av internasjonal solidaritet.

Vi skal bli mer konkrete.

Kamp mot AIDS.

Sletting av gjeld.

Utdanning av unge jenter.

Og vaksiner til alle barn. Det koster 150 kroner å vaksinere et barn mot de vanligste barnesykdommene. 30 millioner unger blir ikke vaksinert i dag. 3 millioner av dem vil dø som en følge av det. Det er 6 barn hvert minutt.

Jeg har sagt det før; den forrige regjeringen vil bli husket for å ha gitt kontantstøtte til verdens rikeste barn. Jeg vil heller bli husket for å ha bidratt til å vaksinere verdens fattigste barn.

  • I programforslaget legger vi vekt på at Norge skal ta europeisk medansvar.

Europas framtid er vår framtid.
Vår verdensdel gjennomgår nå dramatiske endringer.
Det er nå vi bygger det nye Europa.

Det var mulig å mobilisere penger da bombene falt over Balkan. Det er vanskeligere å mobilisere penger for fred. Men det er nå vi skal demme opp for at krigen bryter ut igjen.

Det er partiprogrammets budskap.

Vi er i gang med den jobben.

Det kan høres ut som en liten personalsak når avisene melder at en norsk general skal lede de internasjonale styrkene i Kosovo.

Men dette handler om noe langt mer. Det handler om at Norge tar europeisk medansvar. Det handler om at Norge og Danmark sammen skal lede den største fredsbevarende operasjon siden annen verdenskrig.

Det vil koste, og det vil gå på bekostning av andre viktige behov i Norge.

Det viser at freden forplikter. Og at Norge stiller opp når det trengs.

Partifeller,

Jeg vet at vi har mange uløste oppgaver – og at det er store udekkede behov. Og jeg hører det ofte når jeg reiser rundt i landet.

Ordførere forteller meg om det de opplever som evige krav til innsparinger.

Om stadig nye pålegg fra staten, samtidig som penger ikke følger oppgavene.

Om problemene med å håndtere den store gjelda som har bygget seg opp i kommune-Norge.

Om eldre på aldershjem som ikke får dusje når de vil.

Om syke som venter på behandling.

Eller offentlige bygg som ikke blir pusset opp.

Og til alle dere vil jeg si: Jeg forstår at dere blir oppgitt – fortvilet og noen ganger forbanna. Jeg hører det som blir sagt – og ikke noe er viktigere for meg enn å bruke regjeringens arbeid til å gjøre noe med det.

Derfor satt regjeringen sammen i natt - nettopp for å rydde plass i budsjettet slik at vi kan sette kommunene i bedre stand til å løse sine oppgaver.

Alt blir ikke løst over natta.

Men vi skal gjøre vårt for å svare på folks ønsker og behov – på den måten vi alltid har bygget ut velferden vår: Skritt for skritt skal vi bygge store reformer.

Jeg husker kritikken mot Arbeiderpartiet på 1980- og -90 tallet.

Også den gangen ble det sagt at partiet bare drev med "administrasjon."

Det var puslete når vi utvidet fødselspermisjonen med bare noen uker av gangen. Barnehageutbyggingen gikk ikke fort nok.

Det var for lite visjoner og store grep.

I dag kan vi se tilbake på perioden med Arbeiderpartiregjering på 1980- og 1990-tallet som en av de rikeste reformperiodene vi har hatt, med en enestående satsing på barn, unge, skole og oppvekstmiljø.

Vi kom langt. Men vi er ikke i mål.

Fortsatt er det behov for nye tak i barnehageutbyggingen.

Fortsatt trengs det nye tak for likestilling.

Fortsatt er det behov for å bruke store ressurser på skole, utdanning og helse.

Vi skal ta den jobben.

Men la oss huske: Det er viktig å vedta reformer - men det er enda viktigere å gjennomføre dem - å stå ved det vi har lovet.

Vi er på parti med de som strever i hverdagen.

Det betyr noe for oss når folk opplever lange helsekøer.

Det betyr noe for oss når mange ikke får tiden til å strekke til.

Det betyr noe for oss når mange føler ensomhet og utrygghet.

Det betyr noe for oss når barn og unge mangler et godt omsorgstilbud.

Det betyr noe for oss når mennesker blir krenket og diskriminert for sin hudfarge, nasjonalitet eller seksuelle legning.

Vi vil at barn og unge skal kunne se framover og vite: Dette er vårt samfunn – et samfunn for alle. Vårt Norge skal være preget av mangfold og gjensidig respekt.

Partifeller,

Det er disse oppgavene vi har tatt fatt i.

Nå ligger programforslaget der – stappfullt av ambisjon og visjoner.

Og hvis noen skulle være i tvil:

Programmet vil bli akkurat like ambisiøst og krevende som Arbeiderpartiets programmer alltid har vært.

Men programmet er lite verdt hvis vi ikke greier å gjennomføre det. Derfor trenger vi flertall for forslagene våre - og politiske posisjoner til å gjennomføre dem.

Det er derfor vi vil ha regjeringsmakt.
Det er derfor vi skal vinne valget til neste år.

Og partifeller: Det er derfor vi må stå sammen.