President,

I januar tar Norge sete som medlem av Sikkerhetsrådet i De forenede nasjoner.

Etter 20 år er vi tilbake.

Verdens land har vist Norge tillit og gitt Norge ansvar. Vi ser fram til å ta det ansvaret.

Norge har kunnskaper, kontakter og erfaringer som kan bidra til internasjonalt innsats for fred, utvikling og kamp mot fattigdom.

Det er mange som har bidratt til at Norge igjen er medlem av Sikkerhetsrådet. På vegne av Regjeringen vil jeg rette en særlig takk til Kongeparet. Deres store engasjement er et uttrykk for at det er en samlet nasjon som har søkt dette ansvaret.

Regjeringene Jagland og Bondevik utførte et godt og målrettet arbeid. Min regjering har hatt et godt grunnlag for innsatsen i innspurten.

Vårt virke i Sikkerhetsrådet vil bli en hovedoppgave for norsk utenrikspolitikk i de to årene som kommer.

Maktskiftet i Jugoslavia og den vanskelige kampen for fred i Midt-Østen er viktige påminnelser: Fred og utvikling krever at alle bidrar – ikke minst vi som lever i velferd og trygghet.

Derfor satser vi sterkt på FN.

Derfor har Regjeringen foreslått en kraftig økning i norsk bistand.

At Norge ga tidlig og klar støtte til den globale vaksinealliansen har fått andre til å følge etter. Vi har startet på veien mot å sikre vaksiner til alle verdens barn.

10 måneder etter at vaksineprogrammet ble grunnlagt har de første vaksinene nådd fram til barn i 13 av verdens fattigste land. Bare i løpet av det første året kan det bety at 100.000 barneliv blir reddet.

Vi ser at bistand nytter. At det er mulig å arbeide annerledes. Mindre byråkratisk. Mer målrettet. Dette er fornyelse av den internasjonale kampen mot fattigdom.

President,

politikk handler om å velge. Og Regjeringen foretar klare valg.

For oss er det viktig å styrke helsevesenet, sikre en god skole og en god omsorg for alle som trenger pleie og tilsyn. Derfor vil vi vil satse mer på våre felles velferdsordninger. Vi trenger flere helsearbeidere, flere i omsorgsyrkene og flere politifolk.

For oss er det viktig å fordele goder og byrder rettferdig. De som har mye må bidra mer, og de som har lite skal få lettelse.

For oss er det viktig å ha styring med økonomien. Vi vil ikke å bidra til å øke presset for nye renteøkninger. Derfor dekker vi inn økte bevilgninger til vår felles velferd dels ved å redusere andre utgifter og dels ved å øke statens inntekter.

Mer og bedre velferd, mer rettferdig fordeling og en ansvarlig styring av økonomien.

Det er Regjeringens valg.

I tiltredelseserklæringen sa vi at vår felles oppgave nå er å løfte mindretallet.

Det mente vi alvorlig.

I flere år har Norge hatt sterk økonomisk vekst. Men vi har ikke greid å fordele veksten på en god nok måte. Vi ser at grupper faller utenfor og vi ser framvekst av nyfattigdom.

Det er uakseptabelt.

I det forrige århundret avskaffet vi den åpne fattigdommen i Norge. Nå er oppgaven å avskaffe den skjulte.

Sterke fellesskapsløsninger står ikke i veien for en sterk økonomi.

Tvert i mot:

-en god skole;

-et godt og effektivt helsevesen;

-en god eldreomsorg, gode barnehager og gode skolefritidsordninger;

et samfunn som skaper muligheter for alle;

det er et samfunn som tar i bruk vår viktigste ressurs, nemlig menneskets arbeidskraft og skaperevne.

Derfor vil ikke Regjeringen la velferdssamfunnet vårt forvitre. Vi vil bygge det ut.

Trygge mennesker er skapende mennesker.

Det er de nordiske land med små forskjeller som hevder seg best i den nye kunnskapsøkonomien.

Fordi så mange har utdanning og kunnskaper.

Fordi så mange tør satse og ta en risiko.

Denne kraften kan vi bare bevare om vi kan gi like muligheter til alle.

Og jeg vil legge til: For norske bedrifter er det også viktig at vi lykkes med å skape en bedre fordeling, slik at vi kan fortsette det inntektspolitiske samarbeidet. Det er nedslående å se at mange ledere i næringslivet fortsatt har problemer med å gripe dette avgjørende poenget. Samfunnsansvar er noe alle må vise, spesielt de som har mest.

I regjeringserklæringen sa vi at for å sikre velferden må offentlig sektor styrkes.

Derfor må den fornyes.

Styrkes og fornyes. Ikke det ene eller det andre, men begge deler.

Og den jobben er vi godt i gang med.

Helsevesenet får mer penger. Men vi vet også at legene bruker mindre tid på pasientene nå enn før. At verdifullt utstyr står ubrukt store deler av døgnet og at operasjonsstuene står tomme midt i arbeidstiden.

Slik kan det ikke fortsette.

Mer penger er ikke automatisk det samme som bedre tjenester. Vi må organisere bedre. Vi kan ikke øke bevilgningene dersom ikke folk flest føler at en slik satsing gir resultater og bedre velferd.

Alle ønsker en god skole, og en god skole er avhengig av gode lærere. Det har lenge vært snakket om å løfte lærernes lønninger. Nå skjer det.

Dette er også fornyelse av offentlig sektor. Avtalen med lærerne innebærer en bedre organisering av skoledagen. Kommunene vil spare betydelige beløp. En rektor på en videregående skole fortalte nylig at avtalen tok vekk behovet for å ansette vikarer. Det betyr mindre administrasjon, sparte penger og en bedre skole.

Vi har startet en omfattende reform av kommune-Norge. Kommunene skal bestemme mer selv, nærmest mulig der folk lever og arbeider. Mindre øremerking, mer i frie midler. Det betyr igjen mindre administrasjon, både i stat og kommune, sparte penger og mer velferd.

Dette er også fornyelse. Tusenvis av dyktige mennesker jobber i kommunene våre og utfører oppgaver vi alle nyter godt av. Vi vil satse på kunnskapen og kompetansen til de som jobber der. Derfor vil vi gi dem mer ansvar.

Vi står foran en historisk omstilling av forsvaret. Forsvaret skal settes i stand til å gjøre sine oppgaver i et nytt Europa. Vi har ventet for lenge. Dette Stortinget må ta krevende avgjørelser av stor betydning for mange mennesker og lokalsamfunn.

Også det er fornyelse av offentlig sektor. Et moderne forsvar, som sikrer trygghet for Norge og for de som jobber der.

Vi er i gang med å gjøre offentlige etater døgnåpne. Mange av oss er nettbrukere i bank. Mange leverer selvangivelsen elektronisk. Vi skal ha mulighet til å bli nettbruker hos biltilsynet og bygningsetaten. Vi vil lage offentlige servicekontorer i alle kommuner, slik at brukerne bare trenger å henvende seg ett sted for å få tilgang til offentlige tjenester.

Dette er også fornyelse av offentlig sektor. Offentlige tjenester skal ligge teknologisk i front. Det betyr at færre jobber med administrasjon og et bedre tilbud til brukerne.

Vi vil gi politimestrene økt frihet til å bruke penger, utstyr og mannskap innenfor sitt eget politidistrikt, for å løse oppgavene på en best mulig måte. Igjen blir resultatet mindre administrasjon, sparte penger og en tryggere hverdag for befolkningen.

Dette er bare noen eksempler.

Det er en omtale av Regjeringens arbeid med fornyelse i flere av fagproposisjonene i budsjettet.

Offentlig sektor skal være i befolkningens tjeneste. Regjeringens program er at brukerne skal stå i sentrum.

President,

på miljøområdet ser vi at politikk nytter. I kampen mot sur nedbør, ozon-ødeleggende stoffer og utslipp av miljøgifter er det oppnådd betydelige resultater.

Men kampen mot klimaendringene har bare så vidt begynt.

Dette er det mest omfattende og kompliserte miljøproblemet som verden har stått over for.

Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser.

Enhver bruk av naturgass i Norge skal skje innenfor rammen av Kyotoavtalen om begrensninger i utslipp av klimagasser.

Denne avtalen åpner for at land kan gå sammen om å få til utslippsreduksjoner. For eksempel vil kraft produsert ved hjelp av gass i Norge føre til at vårt behov for å importere forurensende kraft blir redusert. Dermed vil de totale utslippene av klimagasser gå ned.

Vi skal følge opp prinsippet om at forurenseren betaler, og gasskraftverkene må selv betale for, og kjøpe, utslippskvoter.

I tillegg trapper vi opp innsatsen for forskning på miljøvennlig bruk av gass og renseteknologi for CO2. Dermed kan vi foredle nok en norsk naturressurs i Norge, og samtidig bidra til å løse et stort globalt miljøproblem.

President,

I tiltredelseserklæringen la regjeringen vekt på at vårt samfunn skal være preget av toleranse og respekt. Vi skal ha toleranse for flertallets ønsker og mindretallets behov.

Men vi skal ikke ha toleranse for kriminalitet.

Omskjæring av unge jenter er kriminelt i Norge.

Statsadvokaten i Oslo har varslet etterforskning av de forhold som TV2 prisverdig har avdekket.

Men avsløringene fra 20 år gamle Kadra utfordrer oss også på en annen måte.

Vi må sørge for at hennes modige handling blir et bidrag til et nytt kapittel i historien om kvinners frigjøring i Norge. Vi må sørge for at avsløringene fører til at vi setter klare grenser for hva vi kan, og ikke kan, akseptere i et flerkulturelt Norge.

Men vi skal ikke forsimple debatten ved å mistenkeliggjøre andre kulturer.

Norsk lov er klar, og den gjelder for alle.

Vi må sørge for en åpnere dialog mellom alle grupper i vårt land, slik at ulike kulturer kan utfolde seg innenfor rammer som både er lovlige og som bygger på respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

President,

Norge har store muligheter.

Men å ha store muligheter er ikke det samme som å være fritatt for vanskelige valg.

Det er først og fremst vår felles arbeidsinnsats som kan gi oss mer av det vi ønsker mer av. Et bedre helsevesen. En bedre skole. En god og verdig alderdom. En velferd som er preget av omsorg og tilstedeværelse.

Derfor trenger vi flere i arbeid.

I helsevesenet har vi nå 5.800 ubesatte stillinger. Det tilsvarer mer enn et helt Haukeland Sykehus, et sykehus som i fjor behandlet mer enn 300.000 pasienter.

Det er urovekkende at vi år for år uføretrygder stadig flere og at stadig flere blir langtidssykemeldte.

Denne utviklingen må vi snu.

Da må det ikke handle om å redusere den sosiale tryggheten, men om å gi flere mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet og greie seg selv. Vi må skape et arbeidsliv med plass til alle. Det er også viktig for å skape et mer menneskevennlig samfunn.

Kjennetegnet ved et godt velferdssamfunn er ikke at flest mulig er avhengig av offentlig støtte. Kjennetegnet ved et godt velferdssamfunn er at folk settes i stand til å greie seg selv, og at fellesskapet stiller opp den dagen dette ikke lenger er mulig.

Å satse sterkt på vår felles velferd og en mer rettferdig fordeling er en investering i de beste sidene ved det norske samfunnet.

Vi har mindretallsregjering i Norge. Likevel oppfatter jeg det slik at det er et flertall i Stortinget for å styrke velferdssamfunnet.

Et flertall for å løfte mindretallet.

Et flertall for å fornye offentlig sektor.

Et flertall for økt internasjonal solidaritet.

Og: Et flertall som erkjenner at dette må skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer.

Utfordringen er å ta dette flertallet i bruk.