Norge skiller seg fra de aller fleste land vi vanligvis sammenlikner oss med når det gjelder spredt bosetting og sysselsetting. Det har vært bred politisk enighet om å bidra til bosetting og sysselsetting i hele landet. Det har gitt resultater. Likevel er utfordringene framover mange.

Skal vi nå målet, må vi være villige til å bruke politiske virkemidler. Det gjør vi i dag, og det akter vi å fortsette med. Distriktspolitikken må bygge på de store ressursene, pågangsmotet og den skaperevnen som finnes i distriktene.

I dag legger kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad fram en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Her viser vi til nye satsinger som kan bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre like levekår i hele landet. Vi vil utvikle robuste arbeids- bolig- og serviceregioner (ABS-regioner) som er så attraktive at de kan stå mot en utvikling i retning av økt sentralisering. Vi må bli flinkere til å satse på krefter som utfyller hverandre i distriktene. Samtidig er det nødvendig med en spesiell innsats for småsamfunn med stor nedgang i folketall og lang avstand til slike robuste sentre i regionene.

Samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringslivet i regionene skal styrke næringsutvikling og verdiskaping. Det følger opp en viktig norsk tradisjon. Skal myndighetene gjøre sin del av jobben, må vi ha vilje og kraft til fornyelse av offentlig sektor.

Målet er å sikre at de tjenestene vi alle mottar fra det offentlige som barnehage, skole, helse og omsorg svarer til behovene vi har i hverdagen. Det er å arbeide for at vi bruker mer penger og arbeidsinnsats på tjenester og mindre på administrasjon.

Dette er ikke minst viktig for at det offentlige kan spille en god støtterolle for bedriftene våre, i alle deler av landet. Dette er god og riktig distriktspolitikk. Gode, tilgjengelige offentlige tjenester er avgjørende for sysselsetting og bosetting i distriktene. Dersom vi ikke greier å bruke arbeidskraften riktig er det særlig utkantene som blir rammet av mangel på helsepersonell, lærekrefter og andre viktige yrkesgrupper. Derfor må fornyelsespolitikken og distriktspolitikken være tett samkjørt.

Eksempler på dette er:

• Politireformen innebærer at vi halverer antallet politidistrikter. Dermed kan vi få nær 500 flere politifolk ut av kontorene og inn i aktivt politiarbeid. Det blir mindre byråkrati og mer politi. Det blir ikke færre politistillinger i distriktene, men flere politifolk i bygd og by.
• I dag legger vi fram forslaget om statlig overtakelse av sykehusene. Målet er å motvirke forskjeller i helsetilbudet her i landet, og hindre et todelt helsevesen. En slik todeling vil lett bety at helsetilbudet øker der markedet er størst – i sentrale strøk – og svekkes i utkantene. Sykehusreformen betyr et sterkere offentlig helsevesen, noe ikke minst distrikts-Norge er tjent med.
• Forsvarsreformen er en reform for et sterkere og mer slagkraftig forsvar. Det blir omstillinger i enkelte kommuner. Det skal vi møte med et eget omstillingsprogram til 250 mill. kroner. Vi samler ressursene. Vi nesten halverer antallet arbeidsplasser ved Forsvarets ledelse i Oslo, mens Åmot og Elverum får vekst. Samlet innebærer forsvarsreformen større personellreduksjoner i Oslo enn i hele Nord-Norge til sammen.
• Kommunene må fornyes. Også her er parolen: Ut av kontorene, flere tjenester som folk trenger. Derfor vil vi legge opp til at kommunene skal få økt selvstyre, og mindre detaljstyring fra Oslo.
• Offentlig sektor skal bli mer tilgjengelig. Målet er offentlige servicekontorer i alle landets kommuner innen utgangen av 2003.

Ny teknologi gjør at avstander blir mindre viktig. Det er galt å tenke at sentrale oppgaver må plasseres i sentrale strøk der presset er stort fra før. Derfor har vi startet et program for å flytte oppgaver ut fra Oslo. Vi har foreslått to viktige utflyttinger i løpet av regjeringens første år: Kystdirektoratet skal flyttes til Ålesund og Domstolsforvaltningen til Trondheim.

Dette er en begynnelse. Regjeringen har besluttet at heretter skal ny statlig virksomhet normalt lokaliseres utenfor Oslo. Unntak fra dette må begrunnes særskilt. Vi har fastsatt konkrete retningslinjer for dette som skal vedtas med kongelig resolusjon og vil bli fulgt opp aktivt.

Vi vil også gå inn for at kommuner som får betydelig samlet nedgang i arbeidsplasser kan motta ekstraordinær bistand til nyskaping og omstilling. Tidligere var dette avgrenset til steder hvor hjørnesteinsbedrifter ble lagt ned. Kommunalministeren er i drøftinger om Vadsøs situasjon ut fra slike problemer, og Vardø har fått støtte ut fra en lignende begrunnelse.

I distriktene står tusenvis av mennesker sammen om den direkte forvaltningen av våre felles naturressurser: Skogen, fisken, landbruket og våre store energiressurser. Folk i distriktene trenger en veldrevet og sterk offentlig sektor. Det er dette fornyelsen handler om. Derfor er fornyelse av offentlig sektor og en aktiv distriktspolitikk to sider av samme sak.