Regjeringen har foreslått å øke tilskuddet til barnehagene allerede fra i sommer slik at foreldrebetalingen kan reduseres. Nå må foreldre og andre som er opptatt av barnehager være med og passe på at den økte satsingen fra staten faktisk fører til lavere barnehagepriser.

Alt for mange foreldre står uten barnehageplass til barna sine og altfor mange foreldre betaler for mye for den barnehageplassen de har. Derfor trenger vi både flere og billigere barnehager. Regjeringen har foreslått at vi allerede fra neste måned øker statstilskuddet til hver barnehageplass med i gjennomsnitt 150-200 kroner per måned.

Den ekstra satsingen i år er bare et første skritt på vei. Målet vårt for neste fireårsperiode er at alle som ønsker det skal få tilbud om plass og at vi får halvert foreldrebetalingen. Til neste år trapper vi opp innsatsen. Det vil gi grunnlag for at foreldrebetalingen fra neste høst kan bli redusert med i gjennomsnitt 350-400 kroner per måned sammenliknet med hva den ellers ville vært. Det kan bety opp mot 4000 kroner i sparte utgifter per år. For de som har heldagsplass, kan reduksjonene bli enda større.

Alle må ta ansvar

Dette er en historisk økning i støtten til barnehager, og vil være et viktig bidrag i arbeidet for å få flere og billigere barnehager. Forutsetningen er at de som eier barnehagene ikke reduserer sin innsats. Da er vi like langt.

Noen kommuner og private barnehager har allerede varslet at de vil sette ned prisen fra høsten som følge av regjeringens tilleggssatsing. Andre har sagt at de økte statlige bevilgningene gjør at planlagte økninger i foreldrebetalingen kan reduseres. Også dette vil foreldrene tjene på.

Men så er det noen som har signalisert at de ikke vil gjøre noe med foreldrebetalingen, til tross for at de nå får en høyere støtte fra staten enn det de budsjetterte med på begynnelsen av året. Det har jeg vanskelig med å forstå. Økningen i statstilskuddet til barnehager kommer etter at de aller fleste barnehagene har fastsatt satsene for foreldrebetalingen fra august. Da bør det være grunnlag for å redusere satsene nå. Dersom det har kommet nye utgifter man ikke tok hensyn til da budsjettet ble laget, må det bety at budsjettene i utgangspunktet var urealistiske. Derfor oppfordrer jeg både foreldre og andre som er opptatt av billigere barnehager om å følge nøye med, og si ifra dersom ingenting skjer.

Storstilt utbygging

For Arbeiderpartiet har gode barnehager vært et av de viktigste svarene på å møte en av de største endringene i det norske samfunnet – den som har fulgt av at kvinner valgte utdanning og aktivt arbeid. Derfor var det vi som i sin tid formulerte målet om full barnehagedekning.

Da Arbeiderpartiet tok over regjeringsansvaret i 1986, ble en storstilet bygging av barnehageplasser satt i gang. I 1985 hadde under 100.000 barn plass i barnehage. I dag går tilbudet til rundt 200.000 – dobbelt så mange - i offentlige og private barnehager. Det sikret stadig flere barn et trygt og godt omsorgstilbud. Samtidig gjorde barnehageutbyggingen det letter for småbarnsforeldre å kombinere jobb og familieliv.

På 1990-tallet ble det bygget mange tusen barnehageplasser hvert år. Men det ble bråstopp da Bondevik-regjeringen tok over. Nå må vi få barnehageutbyggingen opp igjen.

Vi trenger flere plasser

Det er et problem at foreldrebetalingen er for høy mange steder. Noen steder, som i Oslo, kan en barnehageplass koste over 4000 kroner. Det virker sosialt urettferdig, og det holder barn fra familier med lave inntekter utenfor.

Men fortsatt er det aller største problemet at tusenvis av foreldre ikke får barnehageplass. For dem hjelper det lite at foreldrebetalingen reduseres dersom det ikke blir flere plasser. Derfor må vi ta nye krafttak for å få bygget flere barnehageplasser.

Ulike løsninger

Doblingen av antall plasser siden midten av 1980-tallet har vært et nasjonalt løft. Det har kommet til gjennom et flott mangfold av barnehager bygget og drevet av kommuner, foreldre, foreninger, bedrifter og frivillige. Det betyr at vi ikke kan sette en fast pris for en barnehageplass gjennom enkle vedtak.

Samtidig må vi sikre at regjeringens nye satsing de neste fire årene faktisk fører til flere og billigere barnehager. Derfor har regjeringen startet en tett dialog med de som eier barnehagene om hvordan foreldrebetalingen kan settes ned og hvordan barnehagene bør finansieres. Regjeringen er åpen for ulike løsninger. Det avgjørende er at satsingen kommer barna og foreldrene til gode. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag til hvordan vi best får dette til i august.

Målet er klart: Alle som ønsker det skal få tilbud om plass. Og foreldrebetalingen skal kraftig ned.