At folk lever lenge i Norge er noe vi skal være stolte av. I Norge er levealderen blant verdens høyeste – spesielt blant kvinner. Den lange levealderen er kanskje det beste beviset på at Norge er et godt land å bo i.

Eldre mennesker har rett til en trygg og verdig alderdom. Derfor legger vi stor vekt på å styrke tilbudene til eldre som trenger pleie og omsorg. I 1997 la Jagland-regjeringen tidenes satsing på opprustning av eldreomsorgen. Fra 1998 til 2002 bygges det 30.000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Alle som trenger pleie skal ha rett til enerom.

De som trenger pleie skal ha trygghet for at hjelpen er der. Men det mest slående ved de eldre i vårt land er ikke et stort antall pleietrengende. Vi er på ville veier om vi alltid nevner eldre og sykdom i samme setning. For det som er slående ved utviklingen i vår befolkning er jo hvor mange friske og spreke eldre vi har – eldre med kunnskap og erfaring og som er fulle av virketrang.

Jeg har tatt til orde for at vi sletter ordet eldrebølgen fra språket vårt. Eldrebølgen høres ut som en slags syndeflod, en bølge av eldre som velter inn over oss. I Norge får vi flere eldre, som i de fleste andre land vi til vanlig sammenlikner oss med. I tillegg fødes det mange barn i Norge – langt flere enn i andre europeiske land. Vår utfordring er å bidra til at alle generasjoner er med og setter preg på samfunnsutviklingen.

Eldre representerer store ressurser som mange har nytte av. Som småbarnsfar vet jeg alt om hvor viktig det er å ha besteforeldre som kan stille opp for barnebarna. Jeg vet hvor mange eldre som gjør en uvurderlig innsats som pårørende for sine ektefeller, barn, barnebarn og venner. Eldre er ofte drivkraften bak frivillig arbeid i lag og foreninger, på eldresentra og frivillighetssentraler. Det ville blitt et fattigere Norge uten denne innsatsen.

Det vanlige i Norge i dag er at folk som går av med pensjon har mange virksomme år foran seg. Vi må gjøre det lettere for eldre å fortsette i arbeid, eller ta nytt arbeid i det monn de har overskudd og lyst til det.

Vi har et arbeid å gjøre for å trekke mer veksler på eldre menneskers erfaringer. Blant annet må vi gjøre med for å trekke eldre mennesker med i styrer, utvalg og råd.

Et konkret eksempel er sammensetningen av styrene til de nye helseforetakene der vi har lagt særlig vekt på å få med eldre mennesker som kan bidra til at sykehusene drives på best mulig måte for pasientene.

Når staten overtar eieransvaret for sykehusene fra 1. januar 2002, skal sykehusene være eiet av fem regionale helseforetak, som igjen er eiet 100% av staten. Styrene i de regionale helseforetakene skal være med på å bestemme hvordan vi organiserer og utformer helsetilbudet ved sykehusene våre. Eldre med lang og bred erfaring fra arbeids- og samfunnsliv er en gruppe det er verdt å lytte spesielt til i denne sammenhengen. Både fordi de har verdifulle kunnskaper, men også fordi eldre er blant de grupper som har mest kontakt med sykehusene våre.

Jeg får en del brev fra mennesker over 50 som undres over at kompetansen deres ikke kan utnyttes. Mens befolkningen blir gradvis eldre, ser det ut som om arbeidslivet ofte ser en helt annen vei – at de satser alt på å få fatt i 35-åringene og at det for folk over 50 blir stadig vanskeligere å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Den reelle pensjonsalderen i Norge kryper nå ned til under 60 år. Det mange som med rette ser fram til å gå over i en pensjonisttilværelse, etter en langt og slitsomt arbeidsliv. Men det er alt for mange som føler at de blir presset ut av arbeidslivet, selv om de enda har mye å bidra med. Dessverre er det slik i dag at kravene på mange arbeidsplasser er så tøffe, og tempoet så høyt, at mange arbeidstakere ikke makter mer og slutter. Slik kan vi ikke ha det. Vi trenger et arbeidsliv der det er plass til alle.

Arbeid gir anledning til å utnytte evner og anlegg, til utfoldelse og til livslang læring. Vi vil ha en seniorpolitikk som synliggjør hvilken ressurs eldre arbeidstakere er, og bidra med kunnskap om hvordan bedriftene bedre kan legge til rette for en personalpolitikk som også møter eldre arbeidstakeres ulike behov.

Våre eldre representerer ”mulighetenes Norge”. Derfor må vi la de kunnskaper og erfaringer som et langt liv gir komme til nytte. Det er til beste både for de gamle og de unge.