Jeg takker for invitasjonen om å avslutte denne konferansen om fornyelse av den offentlige sektoren. Fordi offentlig sektor betyr så mye både for folks hverdag og for samfunnsøkonomien, er det viktig at vi kontinuerlig ser på hvordan den kan fungere bedre.

Den konservative tenkeren Edmund Burke formulerte slagordet: "Forandre for å bevare". Vår politikk kan formuleres slik: "Fornye for å forbedre".

Vi har en god velferdsstat i Norge. Det er de fleste enige om. Men den må bli bedre for å kunne møte de store utfordringene som venter oss i årene som kommer. Beovene for fornyelse øker fordi så mange ting forandrer seg raskere enn før. Fordi det oppstår nye behov, og fordi det oppstår nye muligheter til å dekke behov.

Oppsummert mener jeg fornyelsen handler om å strekke seg etter følgende ambisjoner:

• Flere og bedre tjenester

Å bruke samfunnets ressurser slik at vi dekker behovene for folk, og særlig de som trenger det mest

Å bygge ut demokratiet, slik at våre fellestjenester blir utformet i samsvar med innbyggernes egne ønsker.

Litt forenklet eller populistisk sagt betyr dette: Færre skal arbeide på kontor med papir og planer – flere skal arbeide med tjenester.

Offentlig sektor er for oss et politisk-demokratisk verktøy. Offentlig sektor er ikke til for seg selv. Den er til for befolkningen: Barna, elevene, pasientene, arbeidstakerne, bedriftene og pensjonistene. Den er vårt felles virkemiddel i kampen mot krefter som trekker i retning av økte forskjeller, sosial utstøtning og et samfunn der det er markedet som styrer menneskene - og ikke menneskene som styrer markedet.

Fornyelse av offentlig sektor handler om å holde dette redskapet skarpt og sterkt. Det handler om å "spisse" virkemidlene, slik at vi virkelig når de målene vi har satt oss. At vi virkelig har:

• Demokratisk styring av velferden, og at kommunen ikke blir overlesset av byråkrati, rapportering og sentraldirigering

At skolen virkelig er god, at vi legger et solid kunnskapsmessig grunnlag for nye generasjoner

At vi virkelig har et helsevesen der ressursene brukes til best mulig behandling av pasientene, og der vi fortsatt sikrer alle mennesker i dette landet, uavhengig av pengebok og bosted, lik adgang til gode helsetjenester.

Den viktigste ressursen i den offentlige sektoren er de ansatte. I dag har vi om lag 715 000 ansatte i offentlig sektor. I perioden fra 1990 og fram til 2000 ble det gjennomsnittlig ansatt 37 personer i offentlig sektor hver eneste kalenderdag. Og det kommer til å bli enda flere ansatte i offentlig sektor i årene som kommer. Men for å finne rom for å ansette flere i helsevesenet, eldreomsorg og opplæring, må vi se på hvor arbeidskraft og ressurser kan frigjøres. Vi mener forenkling og desentralisering kan føre til mindre administrativt arbeid.

Derfor har vår regjering satt seg som mål:

Vi skal rydde plass til å satse på ny og bedre velferd. Dette betyr at vi skaper rom, frigjør ressurser – både økonomiske og menneskelige – til å gjøre nye jobber.

Vi skal rydde opp på mange områder der forholdene ikke er som de bør være.

Jørgen Kosmo har tidligere i dag snakket om hvordan vi på sektor etter sektor innenfor det statlige områder arbeider med fornyelsen. Innenfor politiet, likningsforvaltningen, sykehusene, skolene, Forsvaret osv. Jeg vil i mitt innlegg særlig komme inn på to ting:

• Hvordan vi arbeider med tiltak overfor kommunene.
• Hvordan den nye teknologien kan brukes for å forbedre de offentlige tjenestene og gjøære det enklere for forbrukerne.
• Mange av de tjenestene som har størst betydning for brukerene produseres i kommunene. Det er derfor viktig at også kommunesektoren også fornyer seg. Men staten har ikke lagt forholdene godt nok til rette for at kommunene skal kunne fornye seg. Det er for mange pålegg, for mye detaljstyring og for mange øremerkede tilskudd. Vi skal rydde opp i regelverk og tilskudd. Men da forventer vi til gjengjeld at dere tar tak i det kommunale byråkratiet og gjør tjenestene mer brukervennlige.

Vi vil redusere omfanget av øremerkede tilskudd. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 la Regjeringen fram en plan for å avvikle og innlemme øremerkede tilskudd. Planen omfatter perioden 2001-2007, og innebærer at knapt 60 pst. av alle øremerkede poster innlemmes i inntektssystemet eller avvikles. I 2001 er 12 ordninger innlemmet eller avviklet. Dette gjelder blant annet tilskuddet til fylkesveier, tilskudd til familievernkontorer og tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver.

At disse øremerkede ordningene er fjernet innebærer ikke at vi ikke synes at familievernkontorer eller kultur er viktig. Tvert i mot så mener vi at begge deler er viktige oppgaver. Og når vi fjerner det øremerkede tilskuddet til fylkesveier, er det ikke fordi det ikke fortsatt skal bygges fylkesveier. Nei, det er fordi vi mener at fylkespolitikere er de som beste vet hvordan ressursene skal brukes og fordeles innenfor den enkelte region.

Vi stoler på at kommunene som sitter nærmest folk kan ta ansvaret for å løse disse oppgavene på best mulig måte.

Vi gjennomgår regelverket rettet mot kommunesektoren med sikte på å gi kommunene større handlefrihet. Statlige regelverk skal bare innføres eller opprettholdes der tungtveiende nasjonale hensyn er tilstede. I kommune-proposisjonen for 2002 vil vi legge fram resultatet av gjennomgangen.

Kontrollordningene våre blir gjennomgått. Er det rapporteringsrutiner som kan kuttes ut eller forenkles? Er kontrollen tilpasset den reelle risiko for misbruk? Vi må passe på slik at vi ikke bruker store resurser til kontrollere på områder der faren for misbruk er liten.

Fra nyttår trådte nye regler om statlig kontroll med kommunale budsjetter i kraft. Dette innebærer at 380 kommuner og 13 fylkeskommuner slipper kontroll. Dere i kommunene og fylkeskommunene kan nå vedta lån den ene dagen og gå til banken neste dag uten å søke godkjenning hos fylkesmannen eller departementet.

Vi arbeider nå med å se på om flere oppgaver kan legges ned til kommunene. Jeg tror mer kan legges ned, men vi skal ha et realistisk forhold til hvor langt det vil være riktig å gå. Her i Møre og Romsdal har dere 38 kommuner. Nesten halvparten – 18 stykker – har mindre enn 4 000 innbyggere. Det sier seg sjøl at det ligger begrensinger i hvordan kommuner av en slik størrelse kan ta på seg nye oppgaver.

Derfor tror vi at framfor å legge nye store oppgaver til primærkommunene, blir det viktigste å gi dem økt frihet til hvordan de kan løse sine oppgaver. Vi skal i langt mindre grad enn før si til kommunene hvordan de skal løse oppgavene. Vi skal bry oss mindre om måten oppgavene blir løst, bare de blir løst.

Så vil noen si til oss. Økt frihet for den enkelte kommune, skaper forskjeller mellom kommuner. Aksepterer dere det?

Ja, er svaret vårt. Vi sier til kommunene: Her er pengene, dere må prioritere ut fra de lokale behovene. Dere får et større ansvar. Det må dere ta. Det gir velgerne større innflytelse. Det tjener demokratiet. Og jeg tror faktisk at om tilbudene blir noe mer forskjellige fra kommune til kommune, vil de faktiske levekårsforskjeller bli mindre. Det tror jeg fordi de som har skoen på best vet hvor den trykker.

Så vil jeg si litt om den nye teknologien og de muligheter den gir.

Ny teknologi er i dag den sterkeste drivkraften bak forandringene. Ny teknologi gjør det mulig å løse oppgaver på en helt annen måte enn før. Nettbaserte løsninger vil revolusjonere forholdet mellom det offentlige og brukerne. Ja, den er alt i fed med å gjøre det.

For 10 år siden var Internett noe man holdt på med i universitets- og høgskolemiljøene. I dag har 2,2 mill. nordmenn tilgang til Internett. Over 1,1 mill nordmenn er daglige brukere av Internett. I følge en undersøkelse fra Norsk Gallup nylig viste det seg at 69 prosent av de m ellom 20 og 39 år og 79 prosent av tenåringene er daglige brukere av Internett.

Dette gir både utfordringer og muligheter for forvaltningen.

Når folk kan handle varer over nettet, bestille kino- og konsertbilletter osv, forventer de også at det skal kunne gå an å omregistrere bilen og søke om barnehageplass på samme måten.

Den nye teknologien gir brukerne en helt ny kanal for å få raskere og lettere tilgang på visse typer offentlig tjenester

Vi vil utvikle en døgnåpen forvaltning. Dette er en forvaltning hvor tjenestene tilbys som elektroniske selvbetjeningsløsninger, tilgjengelig for brukeren når den selv ønsker det. Vi satt som mål at elektronisk tjenesteyting skal være forvaltningens hovedløsning for forvaltningens samhandling med brukerne innen utgangen av 2003.

Og når vi tar i bruk ny teknologi må vi samtidig vurdere om selve tjenesten kan eller forbedres. Det er ikke nok å gjøre et skjema tilgjengelig på Internett dersom vi egentlig ikke trenger å be om opplysningene i skjemaet.

På noen områder er vi allerede godt i gang. I fjor ble det mulig å levere selvangivelsen og beregne skatten over nettet. I år vil det også være mulig å gjøre flere endringer i selvangivelsen ved å ta i bruk elektronisk identitet fra Posten. Målet er at dere i framtida skal kunne få selvangivelsen tilsendt elektronisk med alle opplysningene utfylt. Det skal være mulig å gjøre alle endringer elektronisk. Og målet er at også skatteoppgjøret skal komme elektronisk.

I løpet av 2000 er flere av tjenestene som Vegvesenets trafikkstasjoner tilbyr, gjort tilgjengelig for publikum via Internett. Dette gjelder blant annet timebestilling for kjøretøykontroll og førerprøver. I løpet av 2001 vil også registrering av kjøretøy kunne skje ved elektronisk kommunikasjon mellom bilbransjen og Statens vegvesen, slik at fysiske besøk på trafikkstasjonene ikke blir nødvendige for å få utført denne tjenesten.

Vi er i gang med å etablere systemer for elektronisk byggesaksbehandling. Søker skal kunne hente nødvendig informasjon for sin søknad via nettet og skal kunne søke og motta byggetillatelser over nettet. Meningen er at søker skal kunne legge informasjon inn i kommunenes saksbehandlingssystem. Etter hvert skal det også utvikles systemer som gjør at også kart og tegninger kan være en del av en elektronisk søknad.

Skal vi nå målet om døgnåpen forvaltning er det nødvendig at også kommunene aktivt satser på å ta i bruk elektroniske løsninger. Noen kommuner har kommet langt. Jeg har sett på hjemmesiden til Kristiansund kommune. Her kan foreldre få tak i skjemaer for bestilling av barnehageplass og få informasjon om tilbudet i de forskjellige barnehagene. En undersøkelse gjort av Kommunal Rapport viser allikevel at bare 60 pst. av kommunene er representert på nettet. Her er det store muligheter for forbedringer.

Brukervennligheten vil nok øke sterkt etter hvert som erfaringene med elektroniske medier øker. Men vi må samtidig ikke glemme at ikke alle vil ha kunnskaper eller utstyr til å betjene seg ved hjelp av elektroniske selvbetjeningsløsninger. Den nye teknologien må ikke føre til at noen faller utenfor.

Og vi må heller ikke tro at ny teknologi kan løse alt. Ikke alle tjenester egner seg til elektronisk saksbehandling.

Det er i denne sammenhengen offentlige servicekontorer blir så viktig. Målet vårt er at det skal opprettes minst ett servicekontor i hver kommune. Kontorene skal bidra med informasjon og veiledning om det offentlige. De skal kunne utføre egnede former for saksforberedelse og saksbehandling. Og de vil ha som en viktig oppgave å gi veiledning og hjelp i bruk av nettbaserte tjenester. De blir et bindeledd mellom den nye digitale forvaltningen og den delen av befolkningen som enda ikke har tatt den nye teknologien i bruk.

Ny teknologi gir også muligheter til å organisere den statlige tjenesteproduksjonen på nye og bedre måter. Det blir mulig for etatene å gi tilgang til ekspertise uavhengig av hvor i landet etaten fysisk befinner seg. De fleste statlig etater er ikke til stede i alle kommuner De offentlige servicekontorene og vår satsing på døgnåpen forvaltning skal sikre at alle har lett tilgang til all statlig informasjon og tjenester.

Den nye teknologien skaper muligheter for å tenke helt nytt når vi skal lokalisere statlige etater. Når tilgangen til opplysninger er den samme over hele landet er det ingen grunn til at ikke saksbehandling like gjerne kan gjøres på Nordmøre som i Oslo. Næringslivet og enkeltpersoner er opptatt at skatten blir beregnet riktig - ikke hvor den beregnes.

Avslutning:

Noen har stilt spørsmålet om den omstilling som nå skjer vil føre til økt sentralisering. Jeg vil svare på det spørsmålet med å si at dersom vi ikke tar tak i utfordringene, så kan vi oppleve sentralisering. Det er når vi ikke klarer å gi folk tjenester der folk bor at vi kommer til å oppleve fraflytting fra distriktene.

Vårt mål er at fornyelsene skal bidra til å trygge grunnlaget for offentlige tjenester i hele landet. Omorganiseringen av Posten er et eksempel på dette. I dag har vi flere postekspedisjonen enn før. Og de som ikke blir betjent gjennom postekspedisjoner, skal ha tilbud gjennom landpostbud. Men det blir færre kontorer. Slik vil det bli innenfor flere områder av det offentlige. Færre kontorer, men bedre tjenester. Og bedre tjenester over hele landet vil styrke bosettingen.

Jeg takker for at jeg fikk lov å holde dette avslutningsinnlegget. Jeg ønsker dere alle lykke til i det viktige arbeidet med å forbedre den offentlige sektor.