President,

For to år siden holdt den danske journalisten Carsten Jensen et foredrag i Oslo med tittelen: "Nordmenn før og etter oljeboomen".

Carsten Jensen mener at det beste litterære bilde på det norske i etterkrigstiden har vært karakterstudiene av Morten Skogmus og Klatremus i Thorbjørn Egners fortelling om Dyrene i Hakkebakkeskogen. Men, sier Jensen, denne fortellingen har nå fått en verdig avløsning i Jan Kjærstads bøker om TV-personligheten Jonas Wergeland.

Jeg vil gratulere Jan Kjærstad med Nordisk Råds litteraturpris for "Oppdageren", den siste av bøkene. Kjærstad vil motta prisen under Nordisk Råds møte her i Oslo i mars. Det er en vel fortjent pris for et stort forfatterskap, som nå også har fått et solid ankerfeste i den nordiske kulturkretsen.

I sin omtale av Morten Skogmus og Klatremus viser Carsten Jensen fram en indre konflikt i det norske; en protestantisk arbeidsmoral stilt overfor syndens fristelser. Samtidig beskriver de to skikkelsene nordmannen før og etter oljen.

Morten Skogmus er arbeidssom, sparsommelig og omhyggelig med sine planer for framtiden. Klatremus, derimot, har en fribillett til det gode liv – han er lykkelig, glad og ubekymret.

Den virkelige nordmannen vakler mellom de to. Med oljeinntektene er han fristet til å leve som Klatremus og vasse i nøtter, - i alle fall for en tid. Men tro som han er til det Morten Skogmus står for, mener han at spranget fra den ene til den andre blir for stort.

Nordmannen blir dermed nølende stående – tvilrådig og tvesinnet.

Vår utfordring er å klare en krevende balanse; vi skal bevare Mortens arbeidsomhet og pliktfølelse – men vi kan heller ikke klare oss uten livsgleden, optimismen og oppfinnsomheten til Klatremus.

Det er mye som gir grunnlag for optimisme i vårt land.
Men vi må ikke tro at framgang og velferd kommer av seg selv. Det er bare evnen til å skape og dele som kan trygge velferden og gi livene våre mening – både som enkeltmennesker og som fellesskap.

President,

Det er snart ett år siden Arbeiderpartiet overtok regjeringsansvaret. I løpet av dette året har vi tatt nye, viktige skritt for å bygge ut velferdssamfunnet og trygge norsk økonomi.

• Bevilgningene til helse har økt betydelig. Ventelistene blir kortere. Alle får i disse dager tilbud om en fast lege. Vi ruster opp kreftomsorgen og psykiatrien, og vi står foran tidenes største omorganisering av norsk sykehusvesen.

• Vi satser på kunnskap for alle. Lærerne har fått bedre lønn, skoledagen er bedre organisert, etter- og videreutdanning er blitt en lovfestet rett og vi står foran tidenes reform av høyere utdanning. Det skal bli mer kvalitet og mer kunnskap. Våre universiteter og høyskoler skal bli spydspisser inn i det nye kunnskapssamfunnet.
• Kommunenes inntekter har økt mer enn på mange år. Og de har fått økt frihet og mindre statlig detaljstyring. Lokaldemokratiet og velferden bygges videre ut. Samtidig gjennomfører vi tidenes opprusting av eldreomsorgen. En reform som regjeringen Jagland satte i gang for fire år siden, og som min regjering tar i havn.
• Vi vil at alle skal ha tilgang til en god bolig. Derfor utvides Husbankens lånerammer, det gis mange tusen etableringslån til de som har det vanskeligst i boligmarkedet, og vi bygger tusener av nye student- og utleieboliger. Også vår tid krever en sosial boligpolitikk.
• Vi har trappet opp kampen mot kriminalitet. Vi vil forebygge, vi vil ha mer politi og rask reaksjon fra samfunnet. Soningskøene skal ned og fengslene skal bygges ut. Og vi har foreslått tidenes reform av norsk politi- og rettsvesen, - med mindre byråkrati og mer politi. Folk skal merke at de får en tryggere hverdag.
• Vi har tatt fatt i vanskelige saker. Mange av dem lå og drev. Vi har avklart hovedlinjene i norsk bankstruktur. Vi har lagt fram forslag om en framtidsrettet forvaltning av statens eierskap i olje- og gassvirksomheten. Og vi har gitt vår store kunnskapsbedrift Telenor nye eiere, ny kapital og ny kraft.
• Vi har tatt ansvar for forvaltningen av vår natur og vårt miljø. Vi har vernet store områder, vi har sikret Saltfjellet mot vannkraftutbygging og vi har sagt det som måtte sies: Tiden for de store vannkraftutbyggingene er over. Bevilgningene til forskning på miljøvennlig teknologi er økt, og vi har tatt ansvar for en bærekraftig forvaltning av våre rovdyrbestander.
• På fredag legger vi fram forslag til en historisk fornyelse av forsvaret. Det vil gi oss et sterkere forsvar, og landet økt trygghet. Vi skal bruke mer på forsvaret, men vi skal bruke pengene bedre. Dette er en nødvendig reform som kommer sent, men godt. Vi gjør nå det de fleste av våre allierte allerede har gjort. Og NATOs generalsekretær var helt klar under sitt Norgesbesøk for to uker siden: Reformen tar godt vare på norsk sikkerhet og alliansens behov.

President,

I et valgår skal velgerne ha klare alternativer å velge mellom.

Det vil de få i år.

Arbeiderpartiet slår ring om et velferdssamfunn som gir alle en grunnleggende trygghet og like rettigheter til barnehage, skole, helsevesen og eldreomsorg. Folk forventer seg mye av disse tjenestene. Derfor skal vi videreutvikle og fornye dem slik at de svarer til behovene folk møter i hverdagen.

Fra høyresiden er budskapet en kraftig nedbygging av de tjenestene vi betaler for sammen. Dette er delvis uttalt, for eksempel vil Fremskrittspartiet gjennomføre store kutt i de ordningene som gjør det mulig å bo i alle deler av landet, kutte landbruksstøtten til beinet, kutte i barnehagestøtten og en rekke andre tjenester.

Men budskapet er like tydelig i det som ikke sies klart. Høyre og Fremskrittspartiet sier de ønsker mer til skole, mer til forskning, mer til forsvar, mer til veier. Ønskene beløper seg til milliarder. Samtidig hører vi ropet om kraftig skattelette.

Dagbladet oppsummerte dette i forrige uke ved å vise til at Høyre og Fremskrittspartiet finansierer sine skattelettelser med å gi mindre til kommunene og mindre til de syke.

Det er et ærlig valg. Men det er varsel om en klar kursomlegging. Og den vil Arbeiderpartiet ikke være med på.

I sine budsjettforslag gikk de to partiene kraftig løs på sykelønnen. Et voksent menneske sykemeldt i ett år ville tape rundt 50.000 kroner med Fremskrittspartiets opplegg og nærmere 30.000 kroner med Høyres opplegg.

Jeg er glad for at denne oppskriften ble kontant avvist av et klart flertall på Stortinget.

Langtidssyke og uføre har ikke sterke talsmenn. De har ikke debattanter som går på barrikadene for lavere skatt. Men de har familier og seg selv å ta vare på. Og det har også fellesskapet ansvar for å hjelpe dem med.

Derfor er Arbeiderpartiets holdning klar: Vi vil ikke fremme forslag som svekker arbeidstakernes rettigheter. Det vi trenger er tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom i arbeidslivet. Vi må gjøre terskelen inn i arbeidslivet lavere, og terskelen ut av arbeidslivet høyere.

Fremskrittspartiet og Høyre vil finansiere skattelette ved å kutte i den hjelpen verdens rikeste land gir til de aller fattigste. Det sier Arbeiderpartiet nei til, og jeg er glad for at også dette ble avvist av stortingsflertallet.

Kraftige kutt i kommunesektoren rammer ikke et grått og ansiktsløst byråkrati. Det rammer folks velferd; barnehagetilbudene, skolefritidsordningen og eldreomsorgen.

Det er dette som skjer i Oslo i disse dager. Prisen på skolefritidsordningen går kraftig opp. Det rammer ikke minst mange av de som trenger tilbudet mest.

President,

I regjeringserklæringen sa vi at offentlig sektor skal styrkes, - derfor skal den også fornyes.

• Antall legeårsverk er økt med 50 prosent de siste ti årene, og vi er nå det landet med flest leger per innbygger i Europa. Likevel opplever vi legemangel.
• Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bruk av penger per elev, og vi har flere lærere per elev enn noe annet vestlig land. Likevel kan skolen fortsatt bli bedre.
• Vi bruker mer penger på norske sykehus enn noen gang. Men samtidig står topp moderne utstyr ubrukt store deler av døgnet. Operasjonsstuer står tomme midt på dagen, og sykehuslegene behandler færre pasienter enn før.
• Det er få områder der det har blitt flere ansatte de siste årene enn i politiet. Likevel opplever vi at det er mangel på politi, og mange føler økt utrygghet.

Høyresidens løfte er å barbere offentlig sektor for å finansiere skattelette. Arbeiderpartiet har i de siste to årene redusert skatten for de som har minst fra før, og den politikken vil vi føre videre.

Men vi vil ikke stille opp i konkurransen om hvem som kan love størst mulig lettelse for de som har mest fra før.

Det vi kan love er at alle skal få mer igjen for skatten de betaler.

• Det vi sparer inn gjennom en bedre organisering av sykehusene skal ikke føre til reduserte sykehusbudsjetter. Det skal gi bedre sykehus, kortere køer og mer behandling.
• Det vi sparer inn ved å redusere antall studieår ved universitetene ved å utvide lengden på studieåret, skal ikke tas ut gjennom kutt i universitetenes og høyskolenes budsjetter. Det skal brukes til bedre utdanning, mer forskning og sterkere universiteter.
• Det vi sparer inn ved å halvere antall politidistrikter, skal ikke brukes til å redusere politibudsjettene. Det skal gi flere politifolk og mer trygghet.
• Og heller ikke det vi sparer inn på å omstille i forsvaret skal føre til kutt i forsvarsbudsjettet. Det skal gi oss et sterkere forsvar.

Folk skal merke disse reformene i sin hverdag. De skal merke at tjenestene blir flere og bedre.

Da er det en viktig oppgave å få folk ut av kontorene.

• Legene ut av kontorene - for å bruke mer tid på pasientene.
• Politifolk ut av kontorene - for å jobbe mer i nærmiljøet.

• Lærerne ved universitetene ut av kontorene og møterommene - og inn i auditoriene og laboratoriene.
• Og flere ansatte i statlige og kommunale etater skal ut av kontorene - og vekk fra rapporteringsskjemaene. Innbyggerne skal få bedre tjenester.

President,

For noen uker siden ble Norge kåret til verdensmester i miljø av en gruppe forskere. Sammenliknet med andre land kommer vi godt ut. Men det ligger store oppgaver foran oss.

Ikke minst gjelder det i arbeidet med å hindre at jordas klima endres. Det finnes ingen vei utenom den avtalen som ble påbegynt i Kyoto. Og det finnes heller ingen vei utenom å se norsk klima- og energipolitikk i sammenheng med det som skjer i våre naboland. Det gjelder også spørsmålet om bruk av naturgass til kraftproduksjon i Norge.

Gassen er en viktig norsk naturressurs. Vi skal ta den i bruk på en måte som sikrer sysselsetting, verdiskaping og som samtidig kan gi bidrag til reduserte klimautslipp fra vår del av verden.

Vi skal gå nye veier i verdiskapingen i Norge.

Et område som nå krever vår fulle oppmerksomhet er revolusjonen innen gen- og bioteknologi.

Som all annen teknologi utfordrer bioteknologien vår evne til å trekke opp etiske og moralske grenser.

Men samtidig må vi se mulighetene. Det gjelder for eksempel kysten og hele vårt marine miljø. Nå starter jakten på å kartlegge laksens genetiske egenskaper. Hvis noen nasjon skal greie den oppgaven, bør det være Norge.

President,

Siden 1970 er vi blitt tre ganger så rike som nasjon. Men er vi blitt tre ganger så lykkelige, og lever vi rike liv i det rike landet?

Klarere enn noen gang før ser vi at vilkåret for gode liv ikke bare er knyttet til materiell velstand. Tilværelsen må fylles med innhold, mening og menneskelig omtanke og varme.

Vi vil ha et samfunn som er preget av mangfold, toleranse og likeverd. Men vi må erkjenne at på disse områdene er rikets tilstand ikke så god som vi ønsker.

Drapet på Holmlia var ikke en enkeltstående ugjerning. Det var en påminnelse om at det er mulig å gå seg vill i samfunnet vårt. At det er mulig å bygge fordommer, raseri og voldsromantikk i samfunnets blindsoner.

Sist fredag møtte jeg mennesker som har engasjert seg i arbeidet mot kriminalitet og rasisme i lokalsamfunnet. De fortalte om erfaringer fra det lokale arbeidet, om problemene, men også om mange tiltak som har vært vellykkede.

Tre hovedbudskap kom fra møtet:

For det første: Vi må hindre rekruttering til gjenger og voldsmiljøer. Eller som politimannen fra Manglerud sa: Først må vi bygge en vegg mot ny-nazisme – så må vi slå hull i veggen og hente folk ut – én etter én.

For det andre: Rasismen må bekjempes over alt. Det gjelder nordmenns holdninger rettet mot innvandrere. Men det gjelder også innvandreres holdninger rettet mot nordmenn – og innvandreres holdninger seg i mellom. For heller ikke her er alt som det skal være i Norge.

For det tredje: Skolen er kanskje den viktigste møteplassen for integrasjon og økt forståelse.

Timene etter at skolen slutter tidlig på ettermiddagen er kritiske.

Vi må vurdere hva vi kan gjøre for å sikre gode tilbud for eldre barn og ungdom når skoledagen tar slutt tidlig på ettermiddagen. Skolefritidsordningen er et viktig tilbud, men vi ser hvor hardt det rammer når kommunen skrur opp prisen.

Altfor mange barn, særlig de litt eldre, står uten tilbud. De kunne trenge et varmt måltid, hjelp til lekser og tilbud om fritidsaktiviteter med voksne til stede på skolens område.

Skolen er ikke i stand til det i dag. Vi må sette den i stand til det i framtiden.

Vi trenger en politikk for en god og trygg oppvekst.

Vi vil arbeide sikre full barnehagedekning innen 2003 og vi vil redusere foreldrebetalingen.

Barnehageplass til alle er det beste tiltak for å hindre at de som fra før av har det vanskelig kommer på etterskudd allerede i startfasen.

President,

Rikets tilstand er god i Norge. Men vi kan ikke lene oss tilbake av den grunn.

Vi må ikke la rikets tilstand bli til rikets stillstand.

I høst tok vi i bruk et flertall på Stortinget for økt satsing på felles velferd og mer rettferdig fordeling. Budskapet var klart: Dette er ikke tiden for å kutte i velferden og fellesskapsordningene.

Vi vil arbeide for at dette flertallet legger grunnlaget for den politiske kursen også etter valget.

Slik kan vi sikre at utviklingen i Norge blir preget av grunnverdier som mangfold, toleranse, solidaritet og likeverd.