Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Innlegg i debatt om Langtidsprogrammet 2002 - 2005

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Statsministerens kontor

Stortinget, 15. mai 2001

Statsminister Jens Stoltenberg

Stortingets behandling av Langtidsprogrammet 2002 – 2005

Stortinget, 15. mai 2001

President.

Det går fram av Langtidsprogrammet at Norge er blant de land i verden der det er best å leve. Og det er det fordi Norge i løpet av det forrige århundret ble forvandlet fra et fattigsamfunn til et velferdssamfunn.

Den forvandlingen var mulig bare fordi vi bedre enn de fleste har lykkes med å virkeliggjøre to viktige verdier: Verdien av å skape. Og verdien av å dele.

Våre inntekter har økt, og sammenlignet med andre land har vi greid å fordele godene bedre.

Vi har sammen gjort Norge til mulighetenes samfunn.
Nå gjelder det å ta disse mulighetene i bruk, ved fortsatt å skape og fortsatt å dele.

Skal vi lykkes med det, må vi ta vare på vår aller viktigste ressurs – menneskene og de kunnskaper og ferdigheter vi sammen har.

Den viktigste begrensningen for fortsatt vekst og utvikling er ikke mangel på penger, men knapphet på hender og hoder.

I et samfunn som mangler arbeidskraft er det dobbelt meningsløst at folk går ledige. Og det er et nederlag både for den enkelte og for fellesskapet når mennesker støtes ut av arbeidslivet gjennom langtidssykemelding og uføretrygding.

Vi må sikre at vi bruker hendene og hodene riktig, og der vi trenger dem mest.

Norge har et godt helsevesen, som behandler flere pasienter enn noen gang før. Det er ingen industriland som har flere leger i forhold til antall innbyggere enn Norge. Likevel er ikke helsevesenet godt nok. Det er for mange pasienter som må vente for lenge på behandling.

Norge har en god skole, med tusenvis av dyktige lærere. Nesten ingen andre land har flere lærere i forhold til elevtallet enn Norge. Likevel er ikke skolen god nok. Vi må gjøre mer for å heve kvaliteten og øke trivselen i skolen.

Norge har et godt politi. De siste årene finnes det knapt en offentlig virksomhet som har hatt sterkere vekst i antall ansatte enn politiet. Likevel føler mange at utryggheten øker, og at politiets tilgjengelighet er for liten.

Norge trenger sterke universiteter og høyskoler. Siden 1994 har antallet vitenskapelig ansatte økt med nesten 40 prosent. Men antallet studenter har økt med bare 10 prosent. Det er flere lærere per student enn før. Likevel bruker mange studenter for lang tid på studiene sine, og mange lykkes ikke med å bli ferdige.

Regjeringen vil fornye offentlig sektor.

Det vil vi både fordi det gjør oss bedre i stand til å skape et mer rettferdig samfunn, med mer trygghet og mindre forskjeller. Men vi gjør det også fordi en god og veldrevet offentlig sektor er viktig for norske bedrifter og deres verdiskaping.

Bedriftene er avhengige av at vi kan gi alle et tilbud om god utdanning, at vi trapper opp den norske forskningsinnsatsen, at vi bygger ut våre veier og annen infrastruktur – og at offentlige tjenester er lett tilgjengelige.

Og vi er i god gang med den jobben.

  • Vi rydder opp i helsevesenet. Alle får fast lege. Vi har foreslått en omfattende reform av sykehusene. Vi sletter 18 milliarder i sykehusgjeld og andre forpliktelser i fylkeskommunene. Befolkningen skal få et bedre helsetilbud.
  • Vi vil ha flere og billigere barnehager. Allerede i år øker vi statens støttet til barnehagene. Neste år følger vi opp med en hel milliard.
  • Vi trenger en bedre skole, med mer kvalitet og mer trivsel. Vi har sikret lærerne et vel fortjent lønnsløft, og elevene mer undervisning. Vi har innført lesetester og realfagene skal styrkes.
  • Vi vil gjenreise heltidsstudenten. Studentene får 1000 kroner mer per måned som stipend. Det er den kraftigste forbedringen i studiefinansieringen noen sinne.
  • Vi omorganiserer forsvaret og vi omorganiserer politiet. Det vil gi oss et sterkere forsvar, og mer politi i nærmiljøene. Det blir mindre administrasjon og mer trygghet.
  • Vi vil ha en døgnåpen forvaltning, flere tjenester på Internett og enklere tilgang til offentlige etater i alle kommuner.

Noen sier at Regjeringens arbeid med fornyelse bare handler om strukturer og organisering. Men det er galt. Fornyelse handler om tjenester for den enkelte. Om å skape bedre tilbud for flere. Om å legge til rette for en bedre hverdag. Om å få mer igjen for skattekronene.

Det er viktig for alle oss som er avhengige av gode offentlige velferdstjenester. Og det er viktig for norske bedrifter.

President.

I Langtidsprogrammet forsøker vi å se inn i framtiden, slik at vi kan forberede oss på nye utfordringer.

En av de viktigste utfordringene vi skal møte er forvaltningen av Norges oljeformue. Vi skal bruke oljepengene til å styrke velferden, og trygge arbeid og verdiskaping i dag. Samtidig skal vi sikre velferd og arbeid også til framtidige generasjoner.

Derfor har Regjeringen foreslått en langsiktig retningslinje for bruk av oljepengene: At vi skal bruke avkastningen av oljefondet. Det er som god skogforvaltning. Vi skal hugge av tilveksten.

Få ting er mer viktig for utviklingen av Norge i årene som kommer enn hvordan vi forvalter inntektene fra olje- og gassvirksomheten.

Derfor er jeg glad for at det er bred oppslutning i Stortinget om vårt forslag til retningslinje for bruk av oljepengene i norsk økonomi. Det er en styrke for landet at vi evner å finne felles svar på så store og viktige spørsmål.

Det er også gledelig at det er tilslutning til de nye retningslinjene for Norges Bank og pengepolitikken.

Samtidig har partiene nå hatt sine landsmøter. Der har de gitt noen av sine svar på hva Norge trenger.

Noen mener tiden er kommet for økte forskjeller og for å gi mer til de som har mest.

Det mener ikke Arbeiderpartiet.
Noen mener tiden er kommet for å kutte i sykelønnsordningen og at langtids sykemeldte skal tape titusenvis av kroner.
Det mener ikke vi.
Noen mener tiden har kommet for å kutte i den norske bistanden til de fattigste i verden.
Det er vi helt uenige i.

For Arbeiderpartiet er valget klart: Langtidsprogrammet viser at vi har gode muligheter for å videreutvikle velferdssamfunnet og skape et enda bedre Norge.

Jeg mener det er mulig å bygge flertall for en slik politikk – en politikk som både ivaretar vårt behov for å skape og vårt behov for å dele.
En politikk som både gir oss en sterk offentlig sektor og et sterkt næringsliv.

De neste fire årene byr på viktige veivalg for Norge.
Det kan være en utvikling for større forskjeller, dårligere felles velferdsordninger og mer usikkerhet.
Eller det kan være en utvikling for en trygg økonomi, mer og bedre velferd, og for et samarbeid om fornyelse.

Regjeringen ønsker å ta Norges store muligheter i bruk.
Vi inviterer til et bredt samarbeid om dette.