I forrige uke så vi en kraftig mobilisering over hele landet til støtte for et samfunn uten vold og rasisme. Drapet på Holmlia var et tidsskille i Norge fordi det så tydelig viste at rasistisk motivert vold kunne ende med drap. Vi må nå gjøre det vi kan for at denne tragedien markerer et ganske annet tidsskille ved at hele samfunnet mobiliserer mot rasisme, vold og intoleranse. Nå står det til oss som nasjon å vende om. Vi må ta opp kampen for menneskeverdet, likeverdet og tryggheten i nærmiljøene.

Lokale erfaringer

Nasjonale markeringer er viktige. Likevel er det i det enkelte lokalsamfunn at det viktigste arbeidet gjøres for å skape gode oppvekstmiljøer for alle. Og da er det til lokalsamfunnene vi må gå - både for å få kunnskap og for å gi støtte og oppmuntring til de mange som yter en innsats hver eneste dag.

For å belyse erfaringer fra slikt arbeid og for å vurdere hvordan myndighetene kan gi sitt bidrag til å styrke dette arbeidet, skal jeg i dag ha samråd med personer som har direkte erfaring fra lokalmiljøene. 15 mennesker med ulik bakgrunn, ulik alder og fra ulike deler av landet, skal dele sine erfaringer. Regjeringen ønsker å lytte til deres syn på hvordan vi kan skape trygge lokalmiljøer. Hvordan vi kan hindre at unge mennesker faller utenfor og rekrutteres til kriminell aktivitet. Deltakerne representerer først og fremst seg selv og de kunnskaper de har fra arbeid med oppvekstvilkår, arbeidsliv, skole, politi og idrett i forskjellige lokalsamfunn.

På bakgrunn av de rådene vi får, vil regjeringen følge opp og styrke arbeidet for å skape et tryggere og åpnere samfunn. Det handler om mange ulike ting. Vi skal bekjempe volden med alle tilgjengelige midler. Politiet skal få de fullmakter de trenger til å gjøre jobben. Kriminelle gjenger må sprenges. Farlige mennesker som har fått sin straff skal gå korteste veien til fengsel. Pøbelen skal vekk fra gatene, oppgangene og kjøpesentrene.

Men det er ikke nok. Vi skal også bekjempe årsakene til at konflikter, vold og rasisme får spre seg. Her kan mange bidra. Skolen har en viktig rolle å spille. Frivillige krefter gjør en enorm innsats hver eneste dag for å motvirke konflikter og gi barn og unge en meningsfull fritid. Og sammen har vi alle et ansvar for å slå tilbake mot rasisme og intoleranse. Derfor er hele landet nå satt på prøve. Vi må ikke bli et folk som snur seg vekk, og ikke vil se. Vi vil ikke la fordommer og intoleranse få bite seg fast.

Viktig debatt

Noen mener at markeringene mot rasisme virker mot sin hensikt. At fakkeltog og torgmøter bare bidrar til å styrke det interne samholdet i ungdomsgjengene. Jeg er uenig. Jeg mener slike markeringer er viktige fordi de gir oss alle en mulighet til å vise engasjement som sender et budskap om at vi slår ring om viktige verdier i samfunnet: Alle som bor lovlig i vårt land har like rettigheter. Alle er like mye verd. Alle har krav på respekt og trygghet. For mange er det ikke slik i dag, og det kan vi ikke akseptere. Om vi skulle legge en taktisk selvsensur på markering av slike verdier, begir vi oss inn på en farlig vei. Kanskje er snarere feilen at vi har vært for lite tydelige.

Men skal vi lykkes, holder det ikke bare å peke på utgruppene. Et ekstremt miljø oppstår ikke ut fra intet. Vi kan bare forstå det som er ekstremt, dersom vi har klare oppfatninger om hva som er normalt. I de siste årene er grensene for det normale blitt tøyet. I den dagligdagse samtalen, på arbeidsplassen, i samfunnsdebatten, i politikken og blant folkevalgte ser og hører vi uklare holdninger, nedsettende bemerkninger, antydninger om hudfarge eller stempling av hele grupper. Det er i dette grenselandet at ekstremismen henter næring. Det er her vi må rydde opp og flytte grensepålene tilbake. Flomlyset må rettes mot hvordan samfunnsholdningene skapes i vårt land. Ikke minst må vi sørge for å holde døra åpen for de som ønsker seg ut av de kriminelle miljøene. De skal ikke stigmatiseres og lukkes inne i gjenger som gir dem identitet og tilhørighet i voldsromantisering. Vi må lære av de oppløftende forsøkene med å hente tilbake en etter en av de unge menneskene som har gått seg vill. Men dette kan bare skje i lokalsamfunnet og det engasjement som skapes der.

Norge ved inngangen til det 21. århundre er et mangfoldig samfunn. Slik er det blitt og slik vil det fortsatt være. Som flerkulturelt fellesskap må vi hver dag arbeide for å forankre felles verdier i et Norge der det er plass til alle. Vi som har bodd i Norge i hele vårt liv må åpne opp for verdier og kvaliteter fra de som kommer utenfra. De som kommer til landet må åpne opp for de tradisjoner og verdier som har formet Norge. Skal respekten være gjensidig må den gå begge veier.

Sammen må vi forme fellesskapet og sammen må vi vise null-toleranse mot vold og null-toleranse mot hverdags-rasismen. Vi skal ikke bare vende rasismen ryggen. Vi skal gi den rødt kort og drive den tilbake.