Et alvorlig problem ved Verdensbanken og IMFs gjeldsletteinitiativ for de fattigste landene har vært at gjeldsletten kunne finansieres ved å ta fra utviklingsbankenes øvrige bistand til fattige land.

Etter vedvarende politisk press fra de nordiske landene ble det under et Verdensbank-møte i Lisboa i går kveld klart at det skal utvikles en egen langsiktig finansieringsløsning for gjeldslette. Med denne beslutningen har de nordiske landene lykkes i sine bestrebelser med å få på plass en løsning som sikrer at gjeldsletten ikke går på bekostning av øvrig bistand fra de multilaterale bankene.

• Norge har sammen med de nordiske landene over tid arbeidet for at det etableres en slik løsning. Det var derfor meget gledelig at man under Lisboa-møtet ble enige om en slik fremgangsmåte, sier utviklingsminister Anne Kristin Sydnes, og legger til at beslutningen representerer et viktig politisk gjennombrudd i spørsmålet om internasjonal utviklingsfinansiering.

På bakgrunn av ovenstående resultat annonserte de nordiske landene nye bidrag til multilateral gjeldslette på totalt USD 101 millioner. Norges andel utgjør USD 37 millioner eller omlag 320 millioner kroner. (Danmark USD 19 millioner, Finland USD 8 millioner, Island USD 2 millioner, Sverige USD 35 millioner). Norge har med dette bidratt med totalt omlag 630 millioner kroner.

Den multilaterale gjeldsletteordningen, det såkalte HIPC-initiativet, innebærer at alle kreditorer må ta sin andel av den gjeldsletten som må til for at landet skal få en håndterbar gjeldsbyrde. Skyldnerlandene må på sin side utarbeide strategier for fattigdomsbekjempelse.