Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes orienterte Stortinget i sin utviklingspolitiske redegjørelse i dag om at Regjeringen vil fryse deler av stat-til-stat bistanden til Zimbabwe. Bistand som går til sosiale tiltak direkte rettet mot de fattigste, vil så langt som mulig bli skjermet fra frysvedtaket. Det vil ikke bli inngått noen nye avtaler på stat-til-stat-nivå. Frysvedtaket vil omfatte omlag 20 millioner av de gjenstående 35 millionene på årets landprogram med Zimbabwe.

- Når vi har funnet det nødvendig å gå til dette skrittet, er det på grunn av alvoret i situasjonen og behovet for å sende klare signaler til myndighetene i Zimbabwe sa Sydnes. Vi vil samtidig øke vår bistandsinnsats innenfor menneskerettighets- og demokratisektoren gjennom ikke-statlige kanaler.

Zimbabwe er inne i en dyp politisk, sosial og økonomisk krise. Denne krisen er i den senere tiden blitt ytterligere forverret som følge av økende politisk vold og uro i tilknytting til jordokkupasjoner og det forestående valget.

- Det er grunn til å frykte at valget på grunn av volden og uroen ikke vil kunne gjennomføres på en fri og rettferdig måte. Fra norsk side har vi sett med økende bekymring på utviklingen i Zimbabwe og protestert kraftig mot myndighetenes håndtering av situasjonen, uttalte Sydnes.

Regjeringen tar sikte på å sende observatører til det forestående valget. Dette er i tråd med et klart uttrykt ønske fra representanter fra både opposisjonen og det sivile samfunn i landet. Norge vil også samarbeide med andre land i regionen for å forsøke å bidra til å dempe konfliktnivået i Zimbabwe, og ta initiativ overfor FN og UNDP for å bidra til å få landreformprosessen over på et spor som det internasjonale giversamfunnet kan støtte.

Som et ledd i vurderingen av bistanden til Zimbabwe sendte regjeringen i begynnelsen av mai en bredt sammensatt delegasjon til landet. Delegasjonens rapport er nå offentlig tilgjengelig.