Tyskland har vedtatt en lov om erstatningsutbetalinger til tidligere tvangsarbeidere. Loven etablerer et erstatningsfond på 10 milliarder DM, finansiert av den tyske stat og tysk næringsliv med en halvpart hver. Loven, som vil tre i kraft om kort tid, bygger på enighet oppnådd i forhandlinger mellom bl.a. USA, Israel, Russland, flere østeuropeiske stater, interesseorganisasjoner og tysk næringsliv. Erstatningsoppgjøret er kommet i stand på tysk initiativ etter at det i USA ble reist sak mot tyske bedrifter med krav om erstatning for tvangsarbeid.

De erstatningsberettigede er tvangsarbeidere som under krigen satt i konsentrasjonsleire eller i fangenskap under sammenlignbare forhold, og deporterte som utførte tvangsarbeid i Tyskland eller i tysk-okkupert område. Også personer som har fått skader etter medisinske forsøk kan på nærmere vilkår kreve erstatning. Maksimal erstatningsramme er satt til 15.000 DEM.

Det er i utgangspunktet bare nålevende personer som har vært tvangsarbeidere som kan kreve erstatning. Nære pårørende kan være berettiget dersom den som har utført tvangsarbeid er død etter 15.2.1999. Det er foreløpig ikke klarlagt hvor mange norske borgere som er berettiget til erstatning.

Conference on Jewish Material Claims against Germany vil ha ansvaret for å administrere erstatningsutbetalingene til jøder, mens International Organisation for Migration (IOM) skal forvalte utbetalingene til øvrige erstatningsberettigede. Disse organisasjonene vil utpeke egnede lokale organisasjoner i de enkelte land til å bistå med oppgjøret. Søknadsfristene til de ovennevnte organisasjoner er henholdsvis 8 og 12 måneder fra lovens ikrafttredelse.

Utenriksdepartementet vil besørge loven oversatt til norsk.