Regjeringa har i dag vedteke ei ny føresegn om grunnlinjene ved Svalbard. Grunnlinjene er utgangspunktet for utrekning av sjøterritoriet rundt øygruppa. Føresegna erstattar den tidlegare føresegna av 25. september 1970. Den tidlegare føresegna dekkjer bare litt over halvparten av kystlina rundt øygruppa og omfattar strekninga frå Halvmåneøya i søraust og rundt vestsida av Spitsbergen til Verlegenhuken i nord, samt øyene Hopen og Bjørnøya.

Den nye føresegna oppdaterer og justerer teknisk dei tidlegare grunnlinjepunkta, og fastset vidare rette grunnlinjer rundt dei nordlege og austlege delar av Svalbard. Ei revolusjonerande utvikling innan geodetiske målemetodar og kartlegging i nyare tid ved hjelp av satellittbaserte metodar har gjort det mogeleg å utrekne posisjonar med stor grannsemd også på Svalbard.

Heile systemet for utrekning av data er også ajourført og omrekna til det nye globale målesystemet WGS 84 ( World Geodetic System 1984), også kalla EUREF89. Dette systemet vart teke i bruk som internasjonal standard frå sommaren 1992 og er grunnlaget for moderne satellittbasert navigasjon.

Føresegna tek til å gjelde frå 1. juli 2001. Frå same dato blir resolusjonen om grensa for det norske sjøterritorium ved Svalbard av 25. september 1970 oppheva.

Føresegna regulerer ikkje spørsmålet om bredda til sjøterritoriet, men bare utgangspunktet for utrekninga av dette.