EUs saksområder: EUs justis- og innenrikspolitikk
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Utenriksdepartementet
Rapport | Dato: 10.05.2000
EUs justis- og innenrikspolitikk
Justis- og politisamarbeidet i EU har fått økende betydning de senere årene. Fra å være et uformelt samarbeid, utviklet dette seg videre til et traktatfestet mellomstatlig samarbeid, og i dag er viktige områder underlagt overnasjonal myndighet. Ifølge Amsterdam-traktaten skal det etableres et "område for frihet, sikkerhet og rettferdighet" innen fem år fra traktatens ikrafttredelse. Under toppmøtet i Tammersfors i 1999 ble det vedtatt at det skulle foretas en gjennomgang av progresjonen ved halvgått løp. Denne finnes i konklusjonene fra toppmøtet i Laeken i desember 2001. | EUs justis- og innenrikspolitikk Annet: |
De delene av justissamarbeidet som omhandler grensekontroll, visum-, asyl, innvandrings- og flyktningepolitikken, og sivilrettslig samarbeid er en del av EUs fellesskapspolitikk (søyle I), mens politisamarbeid, kriminalitetsforebygging- og bekjempelse og strafferettslig samarbeid er mellomstatlig (søyle III). Under EUs toppmøte i Nice i november 2000 ble et charter for grunnleggende rettigheter vedtatt som en politisk erklæring.
De ulike samarbeidsområdene
På det sivilrettslige området går utviklingen mot stadig tettere administrativt samarbeid mellom instanser (f. eks. domstoler), forsøk på å etablere et eget europeisk område hvor dommer avsagt i et EU-land også anerkjennes av de øvrige EU-landene og forenkling og harmonisering av prosedyrer i statenes rettsinstanser. Det strafferettslige samarbeidet og politisamarbeidet favner bredt, og omfatter bl.a. konvensjoner om utlevering og gjensidig bistand i straffesaker, politienheten Europol, Eurojust (samarbeid mellom påtalemyndigheter) og innsats mot spesielle kriminalitetsformer. På asyl- og flyktningeområdet er man i ferd med å vedta felles regelverk om mottak og behandling av asylsøkere, samt ensartede vilkår for å kvalifisere som flyktning. En samordnet og intergrert tilnærming til kontroll av felles yttergrense er et prioritert område. Justis- og innenriksområdet har også fått økende betydning i EUs relasjoner med land og regioner utenfor unionen.
Som en reaksjon på terroranslagene i USA 11. september 2001 har EU vedtatt en rekke tiltak for å bekjempe terrorisme, herunder:
- en felles rettslig definisjon av terrorisme
- en europeisk arrestordre, som skal erstatte og gå betydelig lenger enn dagens utleveringsinstitusjon mellom medlemslandene
- tiltak mot finansiering og annen finansiell bistand til terroristgrupper
- styrkning av EUROPOL og politisamarbeidet,
- styrket samarbeid med tredjeland, og
- styrking av den eksterne grensekontrollen i Schengen, herunder bedre bruk av Schengen-databasen, opprettelse av et register over personer som har fått Schengen-visa og bedre kontroll ved visumutstedelse
Norges tilknytning til EUs justis- og innenrikssamarbeid
Norge har ingen formell tilknytning til justissamarbeidet i sin helhet. Schengen-samarbeidet og tilknytningsavtalene til Dublin-konvensjonen og Europol ivaretar viktige interesser, men dekker ikke hele justis- og innenriksfeltet. Norge er for tiden i forhandlinger med EU om tilknytning til konvensjonen om gjensidig rettshjelp, EUs utleveringskonvensjoner og ordningen med europeisk arrestordre. Fra norsk side ønsker man også å inngå en tilknytningsavtale med Eurojust. Norge har vært invitert til å delta i Høynivågruppen for asyl og innvandring sammen med en rekke andre land, heriblandt søkerlandene, USA og Canada. Norge er berørt av de samme trekkene i kriminalitetsutviklingen og innvandringsstrømmene som EU-landene, og regjeringen ønsker at Norge knyttes så tett som mulig til det brede justissamarbeidet i EU. Spesielt anser man det som viktig med et tett samarbeid med EU om tiltak mot terrorisme.