Innberetning fra ambassaden i Helsingfors, 20. september 2001

Den finske regjering startet fredag 14. ds. opp medborgerdebatten om EUs framtid gjennom å arrangere et såkalt "medborgarforum" i et auditorium i Riksdagen. 86 organisasjoner av alle slag fra politiske organisasjoner til Røde kors og Attac var invitert og 79 deltok.

Statsminister Lipponen sto som vert, sammen med bl.a. utrikesminister Tuomioja og utrikeshandelsminister Sasi, og innledet også til debatt. Han understreket særlig behovet for grundig reform før EUs utvidelse, da EU ellers ikke vil være tilstrekkelig sterkt og handlekraftig. Han sa videre at det foreslåtte konventet som skal forberede IGC bør arbeide åpent og bruke enkle metoder, at alle dokumenter bør være offentlige og at konventet bør komme med ulike alternativer til konferansen. Lipponen mente også at det allerede ser ut som om man i 2004 ikke bare kommer til å behandle institusjonelle reformer, men også granske politiske mål og inneholdet i EUs virksomhet.

Debatten var etter pressekommentarene å dømme noe nølende, på en svært finsk måte som Helsingin Sanomat sa, og preget av at de fleste tok opp sine hjertesaker. Av de spørsmål som fikk mest oppmerksomhet var behovet for en forenkling av det såkalte "EU-språket" slik at vanlige mennesker kan forstå det, hvilken makt EU-kommisjonen har og bør ha, der det var delte meninger, og behovet for styrking av EUs charter om de grunnleggende rettigheter. Det ble også reist spørsmål om hvor mye organisasjonenes uttalelser egentlig påvirker regjeringen og om formatet er det riktige. Lipponen lyttet for det meste og kommenterte i liten grad innleggene, men ønsket gjerne innspill, og tok ad notam tanken om at tema-diskusjoner kan fungere bedre enn generell diskusjon.

De få kommentarene som har framkommet i pressen har variert fra sterk kritikk på lederplass i Hufvudstadsbladet, som kalte det hele en farse og spurte hva det er man har politikere til hvis ikke til å formidle folkemeningen til regjeringen, til Helsingin Sanomats korte oppsummering av hovedsakene og lett kritiske karakteristikk både av organisasjonene og arrangørene. Åbo Underrättelser påpeker at det først og fremst er regjeringens ansvar å gjøre problemstillingene forståelige og spore til debatt med klare standpunkter. Prof. Matti Winberg og et par forskere har vært kritiske til tiltaket, og kaller det krampaktig og mer en gest enn et seriøst forsøk på å mobilisere folk til å komme med kreative spørsmål og svar. Alexander Stub, Prodis rådgiver og professor ved College of Europe i Brugge, mener man må gi forumet en sjanse, og at EUs framtid "ikke er det sexigaste ämnet i republiken". Han synes det er paradoksalt at man først "tjafsar" om at det ikke føres noen debatt og når man prøver å få noe i stand, synes man det er en latterlig rituell gest. Han understreker dessuten at forumet er en mulighet til å bidra til debatt også i andre organisasjoner og fora.

Poenget med å stimulere til debatt i andre fora ble også framhevet av Lipponen under møtet, og allerede dagen etter holdt en annen gruppe organisasjoner et Europaforum . De mente Lipponen utgår fra et institusjonelt syn på samfunnet, de selv må få bestemme temaene om det skal bli en meningsfull dialog og at de hadde en felles plattform i en kritisk innstilling til globalisering.

Videre hadde EU-parlamentets sosialdemokratiske delegasjon et møte mandag 17.ds. der Lipponen innledet. Han la bl.a. vekt på den transatlantiske kontakten, at ny-liberalismen i EU er i ferd med å svekkes, og at det er på tide for de sosialdemokratiske partiene i EU å aktivisere seg. Han etterlyste debatt i Finland om de grunnleggende spørsmål om nytten for de små land av å overføre myndighet til kommisjonen, og syntes også det var urovekkende at en i og for seg nødvendig kritisk holdning til EU blir til EU-motstand som lett kan svekke EUs handlekraft. Tuomioja framholdt på sin side at EU bør styrke sin internasjonale rolle, og at dens opprinnelige rolle i å hindre krig, fremme menneskerettigheter og styrke det økonomiske samarbeidet er svekket, og at man har fått et politisk prosjekt i stedet. Han mente dette også fjerner USA fra Europa og den velferdsmodell man har her, og dermed bidrar til at USA retter blikket mot Asia i stedet. Her bør man muligens minne om at Tuomiojas uttalelser føyer seg inn i mønsteret av motstand mot en rask politisk integrasjon i EU, og at dette ikke er regjeringens offisielle politikk.