Menneskerettighetssituasjonen i Irak
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Utenriksdepartementet
Rapport | Dato: 08.10.2001
Menneskerettighetssituasjonen i Irak
Publisert 8.10.2001
Alvorlige overgrep som summariske henrettelser, massedeportasjoner, systematisk og hyppig bruk av tortur og fengsling og drap på opposisjonelle gjør menneskerettighetssituasjonen i Irak til en av de alvorligste i verden. Regimet har total kontroll over tilnærmet alle samfunnsområder. Selv om situasjonen generelt er dårlig, er situasjonen spesielt alvorlig for kurdere, shiamuslimer og andre minoritetsgrupper.
I Amnesty Internationals årsrapport for 2001 heter det at
"Flere hundre, blant annet politiske fanger, inkludert mulige samvittighetsfanger, ble henrettet. Hundrevis av politiske opponenter, deriblant militære som var mistenkt for å planlegge kupp mot regimet, ble arrestert. Deres videre skjebne er ukjent. Tortur og mishandling forekom hyppig, og nye straffemetoder, inkludert halshogging og amputasjon av tunger, skal ha forekommet. Ikke-arabere, for det meste kurdere, ble fordrevet med makt fra hjemmene sine i Kirkuk-området til irakisk Kurdistan".
Amnesty Internationals beskrivelse av situasjonen i Irak finnes på:
http://web.amnesty.org/web/ar2001.nsf/webmepcountries/IRAQ?OpenDocument
FNs engasjement
I mer enn ti år har FN, Sikkerhetsrådet og FNs Menneskerettighetskommisjon fulgt menneskerettighetssituasjonen i Irak. I alle rapporter og resolusjoner som omtaler Irak, blir menneskerettighetssituasjonen i landet beskrevet som svært alvorlig.
I FNs sikkerhetsrådsresolusjon 688 fra 1991 slås det fast at irakiske myndigheter må
- respektere innbyggernes sivile og politiske rettigheter;
- stoppe forfølgelsene av sivile, spesielt i de kurdiske områdene;
- sørge for at internasjonale humanitære organisasjoner får anledning til å bistå de trengende.
Myndighetene har ikke oppfylt kravene i denne resolusjonen, og er ansvarlige for en rekke alvorlige brudd på menneskerettighetene. Myndighetene nekter fortsatt å samarbeide med FN for å bedre respekten for menneskerettighetene i landet. FNs spesialrapportør for Irak får ikke besøke landet, og myndighetene unnlater å besvare hans henvendelser. Heller ikke FNs monitorer for menneskerettigheter får besøke Irak.
Under årets sesjon av FNs menneskerettighetskommisjon ble resolusjonen om Irak som vanlig vedtatt med stort flertall: 30 stemte for, 3 stemte imot (Libya, Algerie og Nigeria) og 19 avstod. Norge var medforslagsstiller. Resolusjonen fornyer spesialrapportørens mandat med ett år og slår blant annet fast at irakiske myndigheter er ansvarlig for
- systematiske og alvorlig brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett;
- undertrykking av ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og informasjonsfrihet;
- utstrakt bruk av tortur, dødsstraff, utenomrettslige henrettelser, undertrykking og fengsling uten lov og dom.
FNs menneskerettighetskommisjons resolusjon om situasjonen i Irak finnes på: http://www.unhchr.ch/Huridocda/Huridoca.nsf