Sanksjonene og olje-for-mat programmet

A. Sanksjonene – bakgrunn og forutsetningene for deres heving

Etter at Irak invaderte Kuwait i august 1990, besluttet FNs sikkerhetsråd å innføre omfattende, økonomiske sanksjoner mot Irak, som er bindende for alle medlemsland. Hensikten med sanksjonene var å tvinge landet til å avslutte okkupasjonen av Kuwait og gjenopprette freden og sikkerheten i regionen. Helt fra første stund var medisiner og mat til humanitære formål unntatt fra sanksjonsbestemmelsene, som ble vedtatt i SR-resolusjon 661 i 1990, og presisert i senere bestemmelser.

Etter Gulfkrigen besluttet Sikkerhetsrådet i resolusjon 687 av 1991 at sanksjonene skulle opprettholdes til Irak hadde oppfylt kravet fra FN om å sikre fjerning av masseødeleggelsesvåpen og utstyr til å utvikle disse; kjemiske og biologiske våpen samt kjernevåpen og bæreraketter. Bakgrunnen for Sikkerhetsrådets bekymring var at Irak, som et av meget få land i verden, hadde brukt slike våpen både i krig med naboland og mot egne befolkning.

I desember 1999 besluttet Sikkerhetsrådet, ved resolusjon 1284, å stadfeste betingelsene for suspensjon av sanksjonene i forbindelse med etablering av FNs nye våpeninspektørgruppe, UNMOVIC, under ledelse av svensken Hans Blix. Betingelsen for en suspensjon var konstatering av at Irak samarbeidet fullt ut med sistnevnte. Irak har siden 1998 nektet FNs våpeninspektører adgang til landet. Sikkerhetsrådet har dermed fastlagt kravene for en suspensjon av sanksjonene. Dette vil kunne skje 120 dager etter at man har konstatert at Irak samarbeider med FN om våpeninspeksjonene– selv om en ikke skulle være kommet helt i havn med arbeidet med å forsikre seg om at alle masseødeleggelsesvåpen er fjernet.

Situasjonen i slutten av januar 2001 er at et samlet Sikkerhetsråd forutsetter at Irak må samarbeide innenfor rammene av resolusjon 1284, en resolusjon som Irak hittil har avvist, selv om de sentrale forbedringer i olje-for-mat ordningen for det meste er gjennomført. Om det er en viss uenighet om behovet for ytterligere presiseringer av resolusjonens krav, er det imidlertid ingen uenighet om at resolusjonen må danne basis for det videre arbeid i Irak-spørsmålet.

B. Den humanitære situasjonen – tiltak for å avhjelpe denne

Den humanitære situasjonen i Irak etter Gulfkrigen forverret seg utover i 1991. FN-utsending Mahti Ahtisaari, som hadde fått i oppdrag å undersøke den humanitære situasjonen Irak, skrev i en rapport våren 1991 at en ikke kunne utelukke "en snarlig katastrofe, som kan inkludere epidemier og sult".

Sikkerhetsrådet vedtar at Irak kan selge olje – Irak sier nei

For å bedre den humanitære situasjonen besluttet Sikkerhetsrådet i august 1991, ved resolusjon 706, å foreslå for Irak at landet kunne selge olje under FN-kontroll for å finansiere nødvendig import til humanitære formål og for å finansiere andre krav Sikkerhetsrådet hadde pålagt landet i etterkant av invasjonen og okkupasjonen av Kuwait. Oljesalget skulle foregå under FN-kontroll. Dette var nødvendig for å sikre at den irakiske regjeringen ikke benyttet midlene til videre opprustning og utbygging av landets program for å produsere kjemiske og biologiske våpen og kjernevåpen og bæreraketter til å bruke disse .

Irak ønsket imidlertid ikke å selge olje under FN-kontroll.

Irak går med på å selge olje under FN-oppsyn

Først i 1995, da Sikkerhetsrådet vedtok en ny resolusjon om saken, resolusjon 986, gikk Irak i prinsippet med på ordningen. I 1996 ble en avtale om oljesalg-ordningen undertegnet mellom FN og Irak, og på ettervinteren 1997 kom de første varer under olje-for-mat programmet til Irak. Ordningen er, som bestemmelsene om sanksjonene, bindende for alle FNs medlemsland.

Midlene som genereres ved oljesalget fra Irak, skal benyttes etter en spesifikk fordelingsnøkkel, som fastsettes av FNs Sikkerhetsråd. En del går dels til å finansiere FNs arbeid med å fjerne Iraks masseødeleggelsesvåpen. En del går til å finansiere krigsskadeerstatninger.

Olje-for-mat programmet

Den største delen – i overkant av 70% av midlene – finansierer nå import av nødvendighetsvarer til Irak, under olje-for-mat programmet.

Mens FN har ansvaret for å administrere olje-for-mat programmet i de tre nordlige provinsene i Irak, har den irakiske regjeringen et hovedansvar for å importere og fordele importen i de sentrale og sørlige provinsene.

Programmet utvides og forenkles – ingen øvre grense for hvor mye olje Irak kan selge

Olje-for-mat programmet er siden 1997 endret flere ganger. Mens Sikkerhetsrådet i utgangspunktet fastsatte grenser for hvor mye olje Irak kunne selge for å finansiere import av nødvendighetsvarer vedtok Sikkerhetsrådet ved resolusjon 1284 i desember 1999 at Irak skulle selge ubegrenset med olje for å finansiere import av nødvendighetsvarer. Samtidig er også omfanget av importprogrammet blitt endret, slik at programmet nå omfatter 10 sektorer: mat og utstyr til lagring m.m., medisiner og medisinsk utstyr, landbruk, vann og kloakk, elektrisitet, husbygging og gjenbosetting, minerydding, kommunikasjon, oljeproduksjon og utdanning.

Importen til Irak kontrolleres

Importen til Irak skal kontrolleres av FN for å sikre at det ikke importeres produkter som kan misbrukes til våpenprogrammer. Det er Sanksjonskomiteen for Irak, som Norge nå leder, som står for kontrollen, i samarbeid med FNs Irak-program og UNMOVIC, og FNs medlemsland. Dersom et av medlemslandene i sanksjonskomiteen finner at en kontrakt er i strid med de retningslinjer Sikkerhetsrådet har vedtatt for å forhindre at Irak blir tilført elementer som kan misbrukes til militære formål, blir en kontrakt for import holdt tilbake.

Forhåndsklarerte forsyninger

Olje-for-mat programmet er blitt kritisert for at administrasjonen er for langsom og kontrollen for omfattende. Ved den siste store endringen av olje-for-mat programmet, resolusjon 1284, ble det besluttet å iverksette forenklede prosedyrer for importen til Irak også for andre varer enn mat og medisiner, såkalte "fast-track procedures" . De nye prosedyrene innebærer at det er utarbeidet lister over produkter som kan importeres til Irak uten av kontraktene må godkjennes av Sanksjonskomiteen. Dersom FN-sekretariatet ved Irak-programmet finner at kontrakten tilfredsstiller de formelle krav og inneholder varer som står på de forhåndsklarerte listene, godkjennes kontrakten og dette notifiseres til Sanksjonskomiteen. Listene som gjelder for eksport til Irak i henhold til denne prosedyren finnes på FNs hjemmesider.

De forhåndsklarerte listene omfatter nå varer innefor sektorer som mat, medisiner og medisinsk utstyr, vann og kloakk, utdanning, landbruk og olje. Listene er under utvidelse, og Sikkerhetsrådet vurderer stadig om flere sektorer bør omfattes av de forhåndsklarerte varelistene.

En annen reform av ordningen, som innebærer at Irak skulle kunne benytte midler fra oljesalget til nødvendige kostnader som påløper for det humanitære programmet inne i Irak, som de humanitære organisasjonene mener vil ha stor betydning for den humanitære situasjonen, er ikke gjennomført fordi Irak ikke ønsker at FN skal kontrollere midlene.

Informasjon om prosedyrer ved import av varer til Irak finnes på FNs Irak-programs hjemmeside ( http://www.un.org/Depts/oip). Søknader om å eksportere til Irak formidles via FNs medlemslands faste representasjoner til FN i New York, via de respektive staters utenriksdepartementer, eller fra internasjonale organisasjoner.

Nøkkeltall

Siden begynnelsen av olje-for-mat programmet ble iverksatt har Irak solgt olje for omlag 38 milliarder dollar. Matvarer for ca 6 milliarder dollar er levert i Irak. Det tilsvarende beløpet for medisiner og medisinske produkter er 1 milliard dollar.

Et problem i olje-for-mat arbeidet er de irakiske myndigheters sendrektighet eller passivitet med å bestille varer til import.

Store midler står derfor ubenyttet - de siste tall som er kommet fra FN viser at det nå står omlag 4,8 milliarder dollar til rådighet for import til Irak etter de retningslinjer som er gitt av Sikkerhetsrådet for olje-for-mat programmet. Omlag 1,2 milliarder dollar øremerket for områdene medisiner og medisinsk utstyr, vannforsyning og rensning og utdanning står ubenyttet etter siste halvårsperiode.